Kyst og innland.

1. Kyst og innland. Religiøse kulturmøter i Nord-Troms og Finnmark Heid Leganger-Krogstad Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

2. Konfliktlinjer Kyst Innland same kven N S

3. Kyst – internasjonale kontakter • Stort handelssamkvem: • tørrfisken – Europa • Hanseatene og Pomorhandelen • Hammerfest, Vadsø og Vardø unntatt fra Konventikkelplakaten, gjestene fri religionsutøvelse • Religiøs innflytelse fra øst og sør • Høytstående foreldre sendte barn til russisk skole • Religiøst mangfold synlig til dags dato • (Salsgata i Hammerfest er eks.) • Kirkebygging foregikk bare langs kysten, markering av nasjonal tilhørighet

4. Naturreligiøsitet • Naturen selv er Guds største og fineste katedral • Avhengighet av Gud • Lever under marginale forhold • Gud og været omtales i ett • Gud gir og tar • Gud gir føda, avhengighet av naturressurser • Natur som arbeidsplass • Første trosartikkel har vekt

5. Kontrastenes land

7. I tradisjonen, taust liv • Avstandsforhold til Den norske kirke som institusjon • Taus tillit, trenger ikke mange fine formuleringer, gjentar tradisjonen og lever i denne • Liten sans for fornying av salmer/sanger, liturgi og bibelspråk (russisk-ortodoks påvirkning?) • Åndelig selvberget – ikke avhengig av ekspertisen • Bruker ritualene – ber, helbreder og forvalter nattverd i livstruende situasjoner • Liten sans for ”reformkirken” styrt sørfra, men lojal tilhørighet • Oppslutning om livsriter – mindre oppslutning om søndagsgudstjenesten

8. Handling – ikke ord • Handling / praksis er avgjørende • å leve inkluderende og romslig – Jesus som etisk eksempel • pietismen har liten plass – livsbejaende livsførsel • grovbarket humor og selvironi - ofte i alvorlige situasjoner • sans for fest og glede • liten sans for kontroll og styring utenfra

9. Innland • De tre stammers møte: samer, kvener og nordmenn • Ferdsel over vidda vinterstid og langs store elver sommerstid • Nomadisk mobilitet • Funksjonsdeling når det gjelder næring mellom kyst og fjord/innland – kombinæringer i fjordene • Sameland (sein fastsetting av riksgrenser) • 1716 Thomas von Westen første norske misjonsreise til samene. Berettet at alle var døpt og deltok i kristne gudstjenester, men praktiserte samtidig gammel samisk religion (noaidene sterk stilling)

10. Lars Levi Læstadius 1800-61 • Svensk-samisk prest i Karesuando og Pajala • Kristendom på nordnorsk • Botaniker, språkmann, strateg og prest • Samlet samisk mytologi • Brukte muntlig fortelling • Omvendelsesopplevelse: Gud kan ikke fattes med hodet (fornuften) • Så samenes fortrinn i å kjenne Gud gjennom naturtilhørighet • Ga dem tilbake selvrespekten • Krevde omvendelse fra gammel livsstil

11. Læstadianismen • Samisk og kvensk vekkelsesbevegelse • Nordkalott- bevegelse • Frelse hentes i menighetsfellesskapet - syndstilsagn

12. Læstadianismen • Lekmannsbevegelse innenfor rikskirkene • Konservativ lekmannsfokynnelse – ordrik og gjentakende. 2.trosartikkel er sentral • Presten er sakramentsforvalter • Pietistisk – tydelig livsstil

13. Storsamfunnet Nasjonalsamfunn Individuell tenkemåte Kjernefamilie Liten slektskontakt Stedsmobilitet Likestillingsideal Oppdragelse i offentlige institusjoner Oppdragelse til selvstendighet Verdifellesskap med skole Minoritet Nordkalott-tilhørighet Kollektiv tenkemåte Storfamilie Stor slektsbevissthet Stedsstabilitet Klart kjønnsrollemønster Oppdragelse i hjem og menighet Oppdragelse til lydighet Verdikonflikt med skole Læstadianisme motkultur

14. http://www.pajala.se/fakta/laestadius/ • http://makkeri.bravepages.com/norsk.htm • Jonsell, Bengt, Inger Nordal, and Håkan ydving. 2000. Lars Levi Læstadius : botaniker - lingvist - etnograf - teolog, Edited by D. N. V.-A. K. S. Vetenskapsakademien. Oslo: Novus. • Kristiansen, Roald E. 1993. "Vårherre, kysten og folket. Et gløtt inn i nordnorsk religiøsitet." Tidsskrift for Kirke, religion og samfunn??:105-113. • —. 1994. "Samisk religion i en økologisk sammenheng." Kirke og Kultur 101?:145-160. • —. 1996. Religion i kontekst : bidrag til en nordnorsk teologi, Edited by R. religiøsitet. Oslo: Norges forskningsråd. • Leganger-Krogstad, Heid. 1993. "Læstadianerne og norsk skole." Prismet 44:26-32. • —. 1995. Læstadianske oppdragelsesidealer og skolekonflikten i Alta : foreldrenes ønsker for opplæring og oppdragelse. Alta: Høgskolen i Finnmark Avdeling for barnehage- og skolefag. • —. 1996a. "Fortellingens plass i læstadiansk tradisjon: Kontrast mellom fortid og nåtid." Pp. 27-51 in Religiøsitet og litteratur i regionalt perspektiv, KULTs skriftserie ; 68, edited by T. Meistad. Oslo: Norges forskningsråd. • —. 1996b. "Læstadianerne og samfunnet." Pp. 5-27 in Internasjonal innflytelse på regional religiøsitet, KULTs skriftserie ; 67, edited by T. Meistad. Oslo: Norges forskningsråd. • —. 1998. "Ethnic Minority in Conflict with Norwegian Educational Ideals." PANORAMA International Journal of Comparative Religions Education and Values 10:131-145. • Nesset, Sigmund and Øyvind Norderval. 2000. "Vekkelse og vitenskap : Lars Levi Læstsadius [sic] 200 år." Pp. 267 s. in Ravnetrykk ; 23. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsø. • Wold, Helge A., Marit Anne Hauan, and Einar-Arne Drivenes. 1994. Nordnorsk kulturhistorie. Oslo: Gyldendal. • Aadnanes, Per M. 1986. Læstadianismen i Nord-Noreg. Oslo: Tano.