1 / 37

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen Møte med Fylkesordførere/Stortingsrepresentanter Oslo 05.03.08. Jan Erik Askildsen Trond Bjørnenak Helge Bryne Fredrik Carlsen Anne Wenche Emblem Anne Sissel Faugstad

carl
Télécharger la présentation

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen Møte med Fylkesordførere/Stortingsrepresentanter Oslo 05.03.08

  2. Jan Erik Askildsen Trond Bjørnenak Helge Bryne Fredrik Carlsen Anne Wenche Emblem Anne Sissel Faugstad Ingrid Gunnerød Terje P Hagen Anne Karin Lindahl Trine Magnus Jon Magnussen Ola Mørkved Rinnan Tore Robertsen Beate Stang Aas Utvalgets medlemmer

  3. Oppgaven • Basert på nye data og nye metoder: • Lag et forslag til modell for fordeling av de aktivitetsuavhengige inntekter mellom de fire regionale helseforetakene

  4. Utvalgets målsettinger med inntektsfordelingsmodellen • Sette de fire RHF i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen • Modellen skal være • Tydelig • Forutsigbar • Modellen skal ha legitimitet i sektoren

  5. Utvalgets tilnærming • Modell for fordeling av inntekter som baseres på • Behov for behandlingstjenester • Somatiske tjenester • Psykisk helsevern • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling • Kostnadsnivå for behandlingsaktivitet • Behov for og kostnader ved prehospitale tjenester • En særlig vurdering av tilskuddet til kapital

  6. Somatiske tjenester • Behovsnøkkel basert på kriteriene • Alder (58 %) • Helseindikatorer (29 %) • Dødelighet • Andel med uføretrygd • Andel med sykemelding • Andel med rehabiliteringspenger • Sosiale indikatorer (10 %) • Andel med kun grunnskole • Levekårsindeks (sosialhjelp/vold/attføring) • Klima og breddegrad (3 %)

  7. Somatiske tjenester (ressursandel 73 %)

  8. Psykisk helsevern • Behovsnøkkel basert på • Alder (55 %) • Helse- og sosiale indikatorer (45 %) • Andel ugifte • Andel uføretrygdede • Andel bor med en forelder • Andel barnevernstiltak • Andel kun grunnskole • Andel ikke vestlige innvandrere

  9. Psykisk helsevern(ressursandel 18 %)

  10. Rusbehandling • Behovsnøkkel basert på • Alder (55 %) • Helse- og sosiale indikatorer (45 %) • Andel ugifte • Andel sosialhjelpsmottakere • Andel kun grunnskole • Andel uførertrygdede • Storby (Oslo)

  11. Rusbehandling(ressursandel 3 %)

  12. Prehospitale tjenester • Kostnadsnøkkel basert på • Reisetid • Kostnadsnøkkelen ivaretar både forskjeller i behov og forskjeller i kostnader ved å tilveiebringe tjenestene

  13. Prehospitale tjenester(ressursandel 6 %)

  14. Kostnadsindeks • Kostnadsindeks for behandlingsaktiviteter basert på • Reisetid (55 %) • Fanger opp akuttberedskap/turnover etc • Historisk kostnadsnivå (45 %) • Fanger opp andre forhold som forskning, utdanning etc

  15. Kostnadsindeks

  16. Kapital • Det er store forskjeller i beholdning av kapital • Helse Vest 12 % under landssnitt • Helse Midt Norge/Helse Nord 12/20 % over landssnitt • Vurderes å skape forskjeller i produksjonsvilkår som ikke fanges opp av kostnadsindeks • Utvalget foreslår å utjevne forskjellene • Foreslår en lang utjevningsperiode – 20 år • Omfordeling fra Helse Nord/Helse Midt-Norge til Helse Vest/Helse Sør-Øst

  17. Samlet modell • Samlet modell framkommer ved å vekte sammen de ulike nøklene med deres andel av samlet ressursbruk i sektoren • Kostnadskompensasjon gis ut fra beregnet behovsjustert aktivitet

  18. Helse Sør-Øst • Ressursbehovsindeks: 0,977 • Behandlingsbehov: 1,013 • Kostnadsindeks: 0,985 • Prehospitale tjenester 0,654 • Trekkes under snittet dels pga lavere kostnadsindeks og dels grunnet lavere ressursbehov til prehospitale tjenester

  19. Helse Vest • Ressursbehovsindeks: 0,911 • Behandlingsbehov: 0,937 • Kostnadsindeks: 0,980 • Prehospitale tjenester 0,798 • Lavere behandlingsbehov både pga alder og sosiale kriterier. Lav kostnadsindeks og lavere ressursbehov for prehospitale tjenester

  20. Helse Midt-Norge • Ressursbehovsindeks: 1,035 • Behandlingsbehov: 1,002 • Kostnadsindeks: 1,020 • Prehospitale tjenester 1,255 • Noe høyere kostnadsindeks og høyere ressursbehov for prehospitale tjenester

  21. Helse Nord • Ressursbehovsindeks: 1,267 • Behandlingsbehov: 1,058 • Kostnadsindeks: 1,095 • Prehospitale tjenester 3.008 • Høyere behov, høy kostnadsindeks, svært høyt ressursbehov for prehospitale tjenester

  22. Omfordeling (mill kr)(basert på forslaget i Statsbudsjett for 2008)

  23. Øvrige forslag • Gjestepasientordning basert på forpliktende avtaler og 100 % finansiering (inkl kapital) • Vil styrke Helse Sør Øst, og svekke Helse Nord (og delvis Helse Midt-Norge og Helse Vest) • Omlegging av forskningsfinansiering fra 40/60 til 30/70 ramme/stykkpris • Og forslag om å vurdere innretning og omfang av forskningsfinansiering

  24. Særlige tema I Skjønn og behov

  25. Bruk av skjønn på behovssiden • Klimavariabelen legges inn med 20 % av empirisk verdi • Helse Sør-Øst taper på klima, de øvrige vinner • Ikke vestlige innvandrere legges ikke inn i behovsnøkkelen for somatikk • Helse Sør-Øst taper på at denne ikke er med • Ikke vestlige innvandrere legges inn i behovsnøkkelen for psykisk helsevern • Helse Sør-Øst vinner • Storby (Oslo) tillegg for rusbehandling • Helse Sør-Øst vinner

  26. Særlige tema Skjønn og kostnader

  27. Bruk av skjønn på kostnadssiden • Hva skjer? • Uten korreksjon settes alle kostnader like • Korreksjon for reisetid fordi vi ser at gjennomsnittlig reisetid i HF området forklarer deler av kostnadene • Helse Sør-Øst: 0,984 (faktisk: 0,987) • Helse Vest: 0,995 (faktisk: 0,956) • Helse Midt-Norge 1,019 (faktisk: 1,024) • Helse Nord 1,074 (faktisk: 1,121)

  28. Kostnadsforskjeller forts.. • Forhold som ikke fanges opp • Universitetssykehusene (Riks/Radium, UNN, Ullevål, St Olav) • Det historisk lave kostnadsnivået i Helse Vest • Skjønn: • Ved delvis å ta hensyn til historiske kostnader fanger vi opp disse forholdene • Velger en innvekting 55 % reise , 45 % historikk

  29. Konsekvens av historisk kost vs bare reisetid • I hovedsak en omfordeling fra Helse Vest til Helse Nord • Men også en bedring for Helse Sør-Øst, men i liten grad Helse Midt-Norge

  30. Straffer vi de effektive? • Tall er fra 2003 til 2005 • Samdata sier: • Helse Øst/Helse Sør/Helse Vest er blitt mer effektive i denne perioden • Helse Midt-Norge/Helse Nord er blitt mindre effektive • Kan dermed være slik at HMN og HN ”tjener for godt” på å ha høy historisk kostnad

  31. Straffer vi de effektive? • Helse Nord får en kostnadsvekst i 04-05 pga bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift • Høy sats reduseres fra 07. Dette trekker i retning av reduksjon av kostnadsnivået i Helse Nord • Generelt: • Hvis endring i kostnader = endring i effektivitet så kan vi ha straffet Sør-Øst og Vest, til fordel for (i særlig grad Midt) og delvis Nord • Men vi vet ikke om dette er endring i • Koding • Fleropphold • Regnskapsmessig fordeling av felleskostnader • Effektivitet • Tilfeldige svingninger • Det blir dermed et spørsmål om evt. å utøve et annet skjønn enn utvalget.

  32. Særlige tema III Finansiering av forskning

  33. Underskudd på forskning • Basert på HFenes egne anslag på direkte kostnader til forskning finner vi at: • Helse Sør: - 600 mill • Helse Vest: - 190 mill • Helse Midt-Norge - 90 mill • Helse Nord - 60 mill • Altså samlet ca 940 mill i minus • Kort sagt: Man bruker 940 mill fra basis til å finansiere forskning. • Helt i orden – forskning er en lovpålagt oppgave • Men det er altså regionale variasjoner i hvor stor andel man bruker • Helse Sør-Øst og Helse Vest er mer forskningstunge

  34. To modeller • Dekk opp underskuddet • Vil altså koste 940 mill – tilleggsbevilgning • Sementerer dagens forskningsmønster • Neppe forskningspolitisk holdbart • Trekk inn 940 mill fra basis og fordel ut slik at forskningsunderskuddet dekkes • Gir små omfordelingseffekter (+85mill til HSØ) og like forskningspolitisk kontroversielt som over

  35. Særlige tema IV Hva om omfordelingen tas uten ta ned Helse Sør Øst?

  36. Av en tilleggsbevilgning skal ha: • Helse Sør Øst ca 53,5 % • Helse Vest ca 19.0 % • Helse Midt Norge ca 14,5 % • Helse Nord ca 13,0 % • Dersom man ønsker å fryse Helse Sør-Øst gir dette (tall i parentes tar hensyn til gjestepasientene): • Helse Sør-Øst 0 (- 100) • Helse Vest 520 ( 485) • Helse Midt Norge 535 ( 510) • Helse Nord 400 ( 375) • Samlet 1 455 ( 1 270)

  37. Takk for oppmerksomheten

More Related