Forebygging av spiseforstyrrelser – oppdatert viten og gamle erfaringer

1. Forebygging av spiseforstyrrelser – oppdatert viten og gamle erfaringer Jan H. Rosenvinge Professor, dr. psychol. Spesialist i klinisk psykologi Universitetet i Tromsø

2. I dagens kultur…..

3. Ikke nok å være god!

5. ”Det tar minst to timer foran speilet å sminke seg så man blir naturlig pen”.Pamela Anderson

6. Kroppen min vekker avsky En ny kampanje frontet av en anorektisk modell skal skape debatt om motebransjens idealer. Av Mona Sæther Evensen [ 27.09 2007 ] Kampanje 1992

7. MODELLER

8. Modeller for forebyggende arbeid I(Gjernes, Sosiol. Tidsskr, 2004, 12, 143-165) Biomedisinsk modell (KAP, sykdomsfokus, sykdomsforebygging) Holistisk modell (WHO, helse = velvære, en rettighetsmodell og en pliktmodell) Politisk modell (empowerment, frigjøringsmodell, fra ekspertvelde, top-down-tenkning, resiliens, sense of coherence, ressurser i individet) Folkelige modeller (normer og intuitiv helsekunnskap, kjerringråd, det som nedfelles i holdninger og meninger fra ulike kilder)

9. Biomedisinsk modell (KAP): En ukritisk tro på at opplysning og kunnskap forandrer atferd Helsefremming – sunnere enn sunnest?

10. Forebygge sykdom – fremme helse? Sykdomsforebyggelse – å fjerne noe negativt Helsefremming – å tilføre noe positivt

11. Målet for det praktiske arbeidet er ikke lenger å bekjempe sykelighet i befolkningen, men at livet som helhet skal være så bra som mulig for så mange som mulig. Vendepunkt:St.meld.nr.37 (1992-93)

12. Hva er forebyggelse? Modeller for fokus og nivå Universelt – i befolkningen Selektivt – risikogruppe eller risikomiljø Indikativt – risiko-individer der problemet er opplevd eller påvist Sykdoms- forebyggende Helsefremmende Forebyggende innsats: Litt til de mange eller mye til de få?

13. Et annet eksempel: Forebygge trafikkulykker

14. Modeller II

15. Selektive og indikative modeller for forebygging Utagerende Dårlige boforhold Hemmede Svak økonomi Traumatiserte Arbeidsløshet Lav selvfølelse Økt risiko for sykelighet Foreldre Familie Psykisk lidelse Lite bekreftelse Kriminalitet Dysfunksjonell Rusmisbruk kommunikasjon Disharmoni Oppløsning Forebygging

16. ”Attributable risk” Mange uten kjent risikofaktor blir syke og mange med kjent risikofaktor blir ikke syke Litt til de mange eller mye til de få: Hva gir mest effekt i samfunnsregnskapet? For den enkelte?

17. Etterkrigstidas idealer og troer Likhetsideal og illusjonen om like muligheter og forutsetninger Om ”det gode eller sunne liv”, som noe myndigheter og eksperter bør fortelle folk om Undervurdering av individuelle forskjeller mht. retten til å velge det usunne genetisk og sosial/sosioøkonomisk arv, øvrige forutsetninger i personlighet hos personen selv, omsorgsgivere og i oppvekstmiljøet

18. Spiseforstyrrelser og forebygging • Forebyggelse – ikke fokus på diagnostiske inndelinger, men på • ulike spiseproblemer (f. eks. kroppsmisnøye og slanking) • utløsende forhold (f. eks. slankepress) • holdninger til mat, kropp og vekt (f. eks. tynnhetsidealer)

19. TROER og TANKEKORS

20. Helsepolitiet som skaper helseangst, moralisme, stigmatisering og skyldfølelse Det er ikke bra å røyke Det er ikke bra å spise uregelmessig Det er ikke bra å kjøre for fort på veiene Det er ikke bra å spise for mye Det er ikke bra å sitte for mye stille Det er ikke bra å spise feit mat

21. Skill mellom det forbudte, det farlige, det uønskede og det uvanlige! Det viktigste du som helsearbeider kan gjøre er å reflektere over dine egne usagte normer for god helse(atferd) og om du ukritisk eksporterer dem til andre (… og for øvrig gjelder vår lovpålagte meldeplikt på tvers av taushetsplikten!)

22. Forebyggingsfeltet Forskningen har vært opptatt av effekt av metoder, og mindre av hva man faktisk skal snakke om. Praktikerne har vært opptatt av innhold, men vært helt bevisstløse med hensyn til hva slags metoder som er effektive.

23. ”Troer” ”Vi må fortelle barn og unge om de farlige skadene de kan pådra seg dersom de utvikler spiseforstyrrelser”. Er det noe lurt da?

24. ”Troer” Det beste er nok å vise frem bilder av syltynne mennesker med anoreksi for å vekke ungdommen skikkelig”. Er det noe lurt da?

25. ”Troer” ”Vi må forebygge spiseforstyrrelser (og dårlig psykisk helse ellers også) ved å fortelle barna hvor glad vi er i dem, uansett hva de gjør eller uavhengig av om de har gjort noe ”bra”. Er det noe lurt da?

26. ”Troer” ”Vi forebygger spiseforstyrrelser ved å prøve ulike overtalelsesteknikker eller kampanjer for å få de unge til å synes slanking er dumt, og for å få dem til å like kroppen sin uansett hvordan den måtte se ut”. Er det noe lurt da?

27. Hvorfor synes vi om å forebygge? Det skremmende ved psykiske lidelser Det skremmende at hjelpebehovet ikke alltid står i forhold til motivasjon for å motta hjelp Det skremmende at mange heller ikke får den hjelpen de trenger Ønske om å gå til aksjon

28. Forebyggende arbeid er drevet uten å vite hva som kan virke men ut fra den enkeltes gode vilje om å hjelpe enkeltmennesker og grupper fordi politikere og andre vil ha noe å vise for seg den dagen media slår opp en sak om spiseforstyrrelser (forekomst, en feilbehandlet pasient el.l.)

30. Klart vi bør forebygge! Kan vi hindre noen i å utvikle eksempelvis spiseforstyrrelse sparer vi Samfunnet for millioner Den enkelte for lidelse Den enkelte for forringet livskvalitet og svikt i utdannelse, nettverk og helse Pårørende for smerte og bekymring

31. Eksempler på materiell

32. Motkreftene – den store kulturen Kommersialisering av barn og unges liv Kjøpepresset Slankepresset Ungdomstrender

33. Kan eller bør vi få… H & M til å endre sine moter og barnestørrelser? forbud mot useriøs og villedende reklame for uvirksomme slankeprodukter, eller skal vi bevare vår rett til å la oss bli lurt? få til et forbud om at media viser tynne jenter når det ikke er noen fornuftig grunn til det?

34. Kan eller bør vi få… et forbud mot å selge slankeprodukter? en holdningsendring i befolkningen for et normalt (?) kroppsbilde?

35. Motkreftene – den lille kulturen Når den store kulturen internaliseres i den lille, blir den usynliggjort til verdier, troer og væremåter som er ”naturlige”

36. Motkreftene – den lille kulturen Familielivet, familieklimaet Foreldreatferd, foreldre som rollemodell Vennetrender Personlige faktorer ”Life events” og risikofaktorer Behandlerideer og behandlerkultur

37. Bør, eventuelt hvordan kan vi få foreldrene til å skjønne at det ikke er bra bare å si fra om det ungene gjør feil, men også å si fra om hva de gjør bra?

38. Bør, eventuelt hvordan kan vi få far til å skjønne at det ikke er bra å kritisere datteren sin for utseendet (når han mener hun ”trenger å høre det”)? foreldre til å slutte å snakke om sine stadig mislykkede slankekurer? å snakke negativt om seg selv sånn at barn hører det? foreldre til å slutte å rakke ned på overvektige?

39. Bør, eventuelt hvordan kan vi få en mor til å snakke med sin datter (som er den mest populære jenta) om at hun ikke skal gå med bar mage på skolen fordi det kan øke kroppsfikseringen? en far til å snakke med far til en av guttene i klassen for at hans sønn skal slutte å mobbe jentene for at de er ”tjukke”?

40. Motkreftene – personlige faktorer

41. ”..meget er forskjellig, men inni er vi like….”?

42. De fleste barn er i utgangspunktet friske og med gode utviklingsmuligheter. Det er gjennom påvirkning i oppvekstmiljøet at problemene skapes.NOU 1998:18

43. Risikofaktorer som agenda for forebygging Vi vet noe om hvem som er i risiko for å ta alvorlig skade i en en kropps- og tynnhetsfiksert kultur. Kan vi nok om risikofaktorer til å bruke selektive/indikative tiltak uten å stigmatisere? Har vi i så tilfelle mot nok til å gjøre det?

44. Risikofaktorer som agenda for forebygging(Fairburn et al. Am J Psychiatry, 1997, 1998, 1999, Perry, Silvera & Rosenvinge, J Pers Assessm, 2001) Trekk og væremåter Påvirkbarhet, suggestibilitet, uselvstendighet Perfeksjonisme og urealistiske krav til seg selv (AN) Dårlig impuls- og affektkontroll (BN) Høy sårbarhetsfaktor med liten selvtillit og følsomhet for kritikk (AN, BN) Ikke lett for å få venner(AN, BN) Bakgrunn Foreldre med psykiske lidelser Foreldre med tidligere eller nåværende fedme eller ED Foreldre som har en kritiserende oppdragerstil Traumer og seksuelle overgrep (BED) Utrygt eller ustabilt familieliv med mye negativ EE (BN, BED)

45. Risikofaktorer, forts Slankere utviklet ED som overspiste mer enn andre kastet opp eller brukte laksantia mer enn andre spiste i hemmelighet ønsket at magen hadde vært tom var redde for å miste kontroll over spising Fairburn et al. Int J Eating Disord, 2005)

46. Risiko versus fare En risikofaktor - en statistisk sannsynlighet på gruppenivå Et faresignal – en skjønnsmessig vurdering av (endringer i) væremåte, handlinger eller holdning hos den enkelte I begge tilfeller er det to veier til feil. Den ene gir underdiagnostisering og forsinket oppdagelse – den andre overdiagnostisering og sykeliggjøring

47. Risiko og faresignaler er som værmeldingene – de kan slå feil!

48. Fra risiko til tiltak – tør vi utfordre den lille kulturen? Tiltak for barn med psykisk syke foreldre – tør vi overvinne frykten for å stigmatisere? Tiltak for at barn skal bli mindre påvirkbare og streve etter å bli best når foreldre synes nettopp det er en god egenskap?

49. Fra risiko til tiltak – tør vi utfordre den lille kulturen? Tiltak for barn som er utprøvende på det meste, som har lett for å tenne på alle pluggene for ting som andre barn tar med knusende ro, når foreldre kanskje synes det er fint at ungene er litt selvhevdende..?

50. Fra risiko til tiltak – tør vi utfordre den lille kulturen? Oppfølging av barn der familielivet og omsorgspersonene er ustabile? Oppfølging av barn som er utsatt for fysisk og psykisk overgrep?