Rett f r det er like etter

3. EU: CRD-direktivene ble gjennomf�rt i norsk regelverk med virkning fra 1. januar 2007, med parallell i anbefalinger fra Baselkomiteen. En del forslag er n� vedtatt som endringer i EUs kapital-dekningsdirektiv (Capital Requirements Directive), CRD II og CRD III, herunder tiltak mot risikoskapende bonuser mv. EU-Kommisjonens arbeid med endringer i direktivet n�r det gjelder kvantitative likviditetskrav, leverage ratios, dynamiske tapsavsetninger og prosyklikalitet skjer parallelt med arbeidet i Baselkomiteen. Et h�ringsnotat (CRD IV) med omfattende sp�rsm�l og svarfrist 16.april, ble offentliggjort 26. februar. Forslagene er mer konkrete enn Baselkomiteen n�r det gjelder dynamiske tapsavsetninger, og foresl�r ogs� spesielle krav til eiendomsutl�n (loan-to-value etc.). Det gjennomf�res en EU-QIS parallelt med Baselkomiteen. Basert p� vedtak i Baselkomiteen og EU bestemte Finansdept, 21.12. 2009 � videref�re �gulvene� slik at banker som beregner kapitalkrav med interne modeller m� ha kapital p� minst 80 % av kravet etter Basel I -regler. EU-direktivene CRD II og CRD III i kraft fra utgangen av 2010: i) Reviderte krav til kvalitet p� ansvarlig kapital ved hjelp av maksimalgrenser for hybridkapital og overordnede krav til egenskaper ved hybrid- og kjernekapital. ii) Tydeliggj�ring av ansvarsdelingen mellom hjemland og vertsland. iii) Styrking av tilsynet med institusjoners likviditet. iv) Innstramming i reglene for store engasjementer. v) Styrking av bestemmelsene om verdipapirisering (ikke OMF). vi) Skjerpede krav ved bruk av VaR-metode (�value-at-risk�) i handelsportef�ljen. Norske regler og praksis i hovedsak allerede i samsvar med CRD II og III. EU: CRD-direktivene ble gjennomf�rt i norsk regelverk med virkning fra 1. januar 2007, med parallell i anbefalinger fra Baselkomiteen. En del forslag er n� vedtatt som endringer i EUs kapital-dekningsdirektiv (Capital Requirements Directive), CRD II og CRD III, herunder tiltak mot risikoskapende bonuser mv. EU-Kommisjonens arbeid med endringer i direktivet n�r det gjelder kvantitative likviditetskrav, leverage ratios, dynamiske tapsavsetninger og prosyklikalitet skjer parallelt med arbeidet i Baselkomiteen. Et h�ringsnotat (CRD IV) med omfattende sp�rsm�l og svarfrist 16.april, ble offentliggjort 26. februar. Forslagene er mer konkrete enn Baselkomiteen n�r det gjelder dynamiske tapsavsetninger, og foresl�r ogs� spesielle krav til eiendomsutl�n (loan-to-value etc.). Det gjennomf�res en EU-QIS parallelt med Baselkomiteen. Basert p� vedtak i Baselkomiteen og EU bestemte Finansdept, 21.12. 2009 � videref�re �gulvene� slik at banker som beregner kapitalkrav med interne modeller m� ha kapital p� minst 80 % av kravet etter Basel I -regler. EU-direktivene CRD II og CRD III i kraft fra utgangen av 2010: i) Reviderte krav til kvalitet p� ansvarlig kapital ved hjelp av maksimalgrenser for hybridkapital og overordnede krav til egenskaper ved hybrid- og kjernekapital. ii) Tydeliggj�ring av ansvarsdelingen mellom hjemland og vertsland. iii) Styrking av tilsynet med institusjoners likviditet. iv) Innstramming i reglene for store engasjementer. v) Styrking av bestemmelsene om verdipapirisering (ikke OMF). vi) Skjerpede krav ved bruk av VaR-metode (�value-at-risk�) i handelsportef�ljen. Norske regler og praksis i hovedsak allerede i samsvar med CRD II og III.

14. As you can see � we were hit hard in Norway, Sweden and Finland in the early 1990�s, much harder than in 2008 and 2009. The graph shows the bank loss provisions as % of total assets from 1980-2009. We had total bank loss provisions of more than 3,5% for Norwegian and Swedish banks in the Nordic bank crisis. Norway peeked in 1991. Sweden and Finland in 1992. (One of the particular reasons why the crises hit Norway, Sweden and Finland so hard was that they had removed capital adequacy requirements post-war; in Denmark to a much lesser degree. Even though Danish rules were not �modern�, there were still some rules left intact. The introduction of new capital adequacy rules and new rules for loan loss provisioning came during the crises itself, which turned out to be pretty suboptimal timing.) As you can see � we were hit hard in Norway, Sweden and Finland in the early 1990�s, much harder than in 2008 and 2009. The graph shows the bank loss provisions as % of total assets from 1980-2009. We had total bank loss provisions of more than 3,5% for Norwegian and Swedish banks in the Nordic bank crisis. Norway peeked in 1991. Sweden and Finland in 1992. (One of the particular reasons why the crises hit Norway, Sweden and Finland so hard was that they had removed capital adequacy requirements post-war; in Denmark to a much lesser degree. Even though Danish rules were not �modern�, there were still some rules left intact. The introduction of new capital adequacy rules and new rules for loan loss provisioning came during the crises itself, which turned out to be pretty suboptimal timing.)

15.

32. In line with last years growth and according to guidance Increase mainly explained by investments in growth areas (Nordic Private Banking, Growth plan Sweden, Baltics) � more than half. Staff costs up 8% reflecting increased number of employees and wage inflationIn line with last years growth and according to guidance Increase mainly explained by investments in growth areas (Nordic Private Banking, Growth plan Sweden, Baltics) � more than half. Staff costs up 8% reflecting increased number of employees and wage inflation