190 likes | 348 Vues
Mangfold og inkludering. Voksenopplæringsforbundet 27.02.09 Ida Marie Andersen senior kommunikasjonsrådgiver. Noen begreper. Befolkningsstatistikk (SSB): Innvandrere: personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (inkludert nordiske land)
E N D
Mangfold og inkludering Voksenopplæringsforbundet 27.02.09 Ida Marie Andersen senior kommunikasjonsrådgiver
Noen begreper • Befolkningsstatistikk (SSB): • Innvandrere: personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (inkludert nordiske land) • Norskfødte med innvandrerforeldre (etterkommere) • NB: ’Ikke-vestlig’ brukes ikke lenger (men land / verdensdeler brukes) • Minoriteter (etniske): innvandrere + norskfødte • Minoritetsspråklig: personer med norsk som andrespråk • Utlending: utenlandsk statsborger • Flerkulturell: på samfunnsnivå, diffust på individer (ikke fremmedkulturell eller fremmedspråklig) • Tospråklig/flerspråklig: om språkkompetanse (eks. ’tospråklige lærere’)
Mangfold i omgivelsene og blant deltakerne • Verdenssamfunnet • Globalisering, migrasjon • Internasjonalisering / (Bologna-prosessen: felles europeisk utdanningsområde, utdanning for alle, LLL) • Nasjonalt • Samfunnsendring: strukturelt, økonomisk, kulturelt, fordelingsmessig, internasjonale forpliktelser og utveksling av kunnskap, informasjon, folk • Befolkningssammensetning : innvandring, flytting (sentralisering) • Voksenopplæringsforbundet: rolle, strategier • Lokalt • Fylkes- og kommunenivå: store variasjoner, mange forskjeller • Enkeltforbund / -organisasjoner - tilpasset lokale forhold • Kursdeltakerne: familiebakgrunn, klassetilhørighet, studieferdigheter, språk, studiemotivasjon, religiøs tro, kjønn, alder, etnisitet, legning, funksjonshemning
Forskjeller og likheter • Ytre og indre likheter/ulikheter • Fastlagte likheter/ulikheter: kjønn, alder, hudfarge • Foranderlige likheter/ulikheter: utdanning, levekår, sosial status, klesstil, identitet • Maktforskjeller: definisjonsmakt, majoritetsmakt, elitemakt, pengemakt, statusmakt, symbolsk makt, omdømmemakt, avmakt • Vi vektlegger noen forskjeller og overser andre. Unngå unødvendig henvisning til etnisitet og hudfarge • Kategorisering etter forskjeller/likheter: “vi” og “de andre” • Se likheter og ulikheter på tvers av tilhørighet nasjonalt, gruppe, religion, kjønn, og konstruerte kategorier • “Vi” og “de” avhengig av situasjon, ikke av bestemte forskjeller
Flerkulturalitet • En institusjon/organisasjon blir ikke flerkulturell bare fordi det er et visst antall minoriteter der • Det er samhandlingen mellom individer med mangfoldig bakgrunn og sammensatte indentiteter som gjør miljøet eller institusjonen flerkulturell, ikke den enkelte student eller lærer i seg selv. Individene kan ha flerkulturell kompetanse • Et mangfold av transkulturelle diskurser, også i majoritetsbefolkningen, ikke bare i forholdet majoritet-minoriteter. Angår oss alle • Internasjonale impulser bidrar til flerkulturell kompetanse Sissel Østberg: Det flerkulturelle
Felleskulturelle arenaer ”Å ta studentmangfoldet på alvor vil ikke først og fremst si å inkludere minoritetene i majoritetskulturen, men å lage et studiemiljø som utvikler felleskulturelle arenaer og felleskulturell forståelse, og samtidig gir rom for forskjellighet i faglig og sosial sammenheng”. Sissel Østberg: Det flerkulturelle. (SPS-kronikk 4-2007). http://www.hio.no/Enheter/Senter-for-profesjonsstudier-SPS/Publikasjoner/Nyhetsbrev/SPS-Nyhetsbrev-nr.-4-2007/SPS-kronikk-nr.-4-2007 Les også: ’Hva kan vi se etter?’ i MaiA http://www.hio.no/layout/set/print/content/view/full/33588
Hva er ‘inkluderende’? • Utvide rammene for det som er felles ved å godta og ta hensyn til forskjeller som finnes i en heterogen studentmasse (kjønn, alder, familiebakgrunn, språk, kultur, klasse, religion, erfaringer, personlighet) • Forhandle om felles rammer og verdier (felleskultur) • Slippe til de svakere stemmene fra minoritetene • Kompensere for skjevheter i deltakelse og læringsutbytte pga levekår, familiebakgrunn, forutsetninger, læringsstil • Inkluderende språkbruk : veileder fra AID • http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/veiledninger_brosjyrer/2007/et-inkluderende-sprak.html?id=479767 • Les også: ‘Nye begreper fra SSB’ i MaiA 4-2008
Inkluderende miljø • Tilhørighet, fellesskap, trygghet, trivsel for alle: sosialt klima preget av toleranse og gjensidig respekt • Etterspørre og verdsette at ansatte/kursdeltakere har ulike kulturelle, sosiale og personlige erfaringer som en ressurs • Fra fokus på mangler hos noen grupper til fokus på ressurser og arbeid med hele læringsmiljøet • Hensynet til ansatte/kursdeltakere med spesielle behov inngår i generelle støttetiltak • Berører organisering, innhold, arbeidsformer og vurderingsformer • Bygge på undersøkelser og utviklingsarbeid Kompetanseutvikling hos lærere / ansatte er en forutsetning
Inkluderende kommunikasjon • Vi snakker med bildene vi har av hverandre: unngå kategorisering, generalisering ut fra fordommer • Bli bevisst på egne og andres ”kulturfiltere” som vi fortolker budskap og non-verbale utrykk med. Særlig viktig hvis partene har forskjellig bakgrunn. (interkulturell kommunikasjon) • Å forstå hva ’den andre’ forstår • Å uttrykke seg slik at ’den andre’ forstår • Å lytte • Unngå underforståtte forventninger og krav – vær tydelig • Budskap er ikke gitt før det er mottatt og forstått
Individene Alle mennesker har noe • Felles almenmenneskelig • Kulturelt (innforstått kunnskap og tillærte tankemønstre) • Personlig (livserfaring, refleksjon, valg, personlighet) Susanne Bang Ta utgangspunkt i det som er felles, vis kultursensitivitet, men husk at alle er og må behandles som selvstendige individer som kan utvikle seg og ta egne valg.
Identitetsarbeid • Vi arbeider hele tiden med vår identitet og vårt selvbilde. Det påvirkes av den respons vi får, og de erfaringer vi gjør. Selvbildet kan lett bli skadet, da fungerer vi dårlig • Nye identiteter skapes i dagens flerkulturelle samfunn. De som lykkes best klarer å finne gode mellomløsninger – de bevarer en sammenheng mellom opprinnelse og tilpasning til samfunnet (plural identitet) • Å få definere seg selv er en rettighet. Ikke tilskrive identitet Les: ’Hvor er du fra?’ i MaiA: http://www.hio.no/content/view/full/50481
Flerkulturell kompetanse • Flerkulturell kompetanse kan utvikles gjennom • Teori, samhandling i et flerkulturelt studiemiljø, erfaring fra møter med norske multietniske miljø og internasjonale impulser • Noe kjennskap til kulturell variasjon og samfunnsforhold i innvandreres opprinnelsesland, men ulike tilpasningsstrategier og livsvilkår i Norge er viktigere. • Viktige tema: eksilpsykologi (spesielt for flyktninger), diskriminering, stigmatisering, identitetsspørsmål • Personer med etnisk minoritetsbakgrunn har ofte møtt ekstra hindringer og lært å balansere mellom ulike hensyn. Dette kan utgjøre en ressurs. Språk- og kulturkunnskap bør også verdsettes. • Minoritetsbakgrunn er ikke i seg selv nok til å ha flerkulturell kompetanse
Opplæring for alle • Hvem deltar, hvem deltar ikke? • Kjennetegn ved kursdeltakerne basert på undersøkelser?? • Bredderekruttering: • Skjevrekruttering til utdanning ut fra forskjeller i foreldreutdanning, kjønn, minoritetsbakgrunn • Innsats for å rekruttere bredere • kfr. St.meld.16(2006/07) … og ingen sto igjen • Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan 2007 / KD • HiO: Kunnskapsformidling, oppsøkende virksomhet, statistikk • UiO: MiFA – rekruttering av og støtte til minoritetsstudenter, statistikk • Internasjonalt nettverk
Hva påvirker rekrutteringen? • Hele virksomheten påvirker rekrutteringen: • Undervisning, organisering, sosialt miljø, fasiliteter, logistikk, veiledning, markedsføring, omdømme • Tilrettelegging for differensierte og spesielle behov: fleksibilitet • De beste rekruttererne er fornøyde kursdeltakere (brukerundersøkelser, også med fokus på underrepresenterte grupper)
Brobygging og støtte • Overganger • Fravoksenopplæringtil studier ellerarbeid / karrierebygging • Brobygginggjennomsamarbeid / allianser • Støtteogoppfølging • Motivasjontilfullføring • Karriereveiledning, studieveiledning • Utfordring: • differensierte og tilpassede tilbud • bygge på undersøkelser av behov og effekt av tiltakene • prioritere utradisjonelle og utsatte grupper • Likeverdig læringsutbytte
Mangfold og inkludering ved HiO • Satsingsområde: • Flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø (Interkult: 3 årig prosjekt i oppstartsfasen) • Rekruttering av underrepresenterte grupper med vekt på minoriteter. Informasjonstiltak 2003- • MaiA nettblad 4 nr årlig (Mangfold i Akademia) 2004- • Forsøksvirksomhet ved førskolelærerutdanninga: • Tilpasset opplæringstilbud for tospråklige assistenter i barnehagen i samarbeid med bydeler i Oslo • Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning i utvalgte bydeler, trinn 1: for tospråklige assistentertrinn 2: for alle assistenter • Bachelor for tospråklige faglærere (8 høgskoler)
Mangfold som ressurs eller belastning? • Mangfold krever • endringsvilje, nytenkning, refleksjon, målrettet innsats, mangfoldsledelse • differensiering, fleksibilitet, tilpasning til ulike behov • Mangfoldsarbeidet må bygge på kunnskap • fakta, refleksjon, FoU • Mangfoldsarbeid lønner seg! • for samfunnet • for voksenopplæringen
Etniske minoriteter: noen nøkkeltall • Det er 381 000 innvandrere i Norge, og 79 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. • Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 140 000, 25 prosent av befolkningen. • Halvparten av innvandrerne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. • En av fem innvandrere har bodd i Norge i mer enn 15 år og to av fem har bodd her i 4 år eller mindre. • Tre av fem norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia, og 15 prosent er 20 år eller eldre Kilde: SSB 2008
Litteratur MaiA – Mangfold i Akademia 2004-2008. - http://www.hio.no/Prosjekter/MaiA(se også egen litteraturliste i MaiA). Sissel Østberg: Det flerkulturelle. (Senter for Profesjonsstudier / HiO- kronikk 4-2007). http://www.hio.no/Enheter/Senter-for-profesjonsstudier-SPS/Publikasjoner/Nyhetsbrev/SPS-Nyhetsbrev-nr.-4-2007/SPS-kronikk-nr.-4-2007 St.meld.nr. 16 (2006-2007): …og ingen sto igjen. Tidlige innsats for livslang læring. Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009 / Kunnskapsdeptet. Lauvås, Per og Gunnar Handal. 2000. Veiledning og praktisk yrkesteori. Kap. 4: Personlig yrkeskunnskap. Oslo: Cappelen. Otterstad, A.M., red. 2008. Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Profesjonsstudier. 2008. Oslo: Universitetsforlaget. Inkluderende miljø for alle barn i barnehagen. (FoU-prosjekt ved Førskolelærerutdanningen, for å utvikle en ’inkluderende pedagogikk’). - http://www.hio.no/content/view/full/33426 Egge, Marit, Jaishankar Ganapathy og Siv Runhovde. 2008. Hvitt eller bredt? Rekruttering av minoritetsstudenter til Politihøgskolen. Politihøgskolen. (PHS Forskning 2008:2).