1 / 13

Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle

Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle. Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI. Befolkningsaldring er positivt, ikke et problem i seg selv. Lavere fødselsrater er en fordel, globalt sett

gaurav
Télécharger la présentation

Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Pensjonsreformer og velferdsstatens fremtid i en økonomi med masse gamle Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI

  2. Befolkningsaldring er positivt, ikke et problem i seg selv • Lavere fødselsrater er en fordel, globalt sett • Utsikter til lengre levealder med bedre helse øker individenes, og derfor samfunnets samlede velferd. • Befolkningsaldring er ikke et samfunnsøkonomisk problem slik at det hadde vært en fordel for samfunnet om levealderen ikke hadde gått opp! Erling Steigum

  3. Befolkningsaldring og velferdsstaten • Vår velferdsstat: Offentlig sektor skal betale pensjonisters private konsum og tilbud av offentlige velferdsgoder • Pensjonssystemet (Folketrygden, start 1967) skal gi: • - garantipensjon for å hindre fattigdom blant eldre • - standardsikring som sikrer en pensjon som står i forhold til tidligere arbeidsinntekt. • Pay-as-you-go: Pensjonene har vært finansiert løpende over offentlige budsjetter • Flere gamle betyr automatisk høyere skatter og mindre satsing på andre offentlige goder. Erling Steigum

  4. Andre problemer med pay-as-you-go-systemet • De første generasjonene som får ytelser i et pay-as-you-go system får fordeler på bekostning av de som kommer etter. • Latente politiske insentiver til å gi nye velgergrupper fordeler på bekostning av fremtidige: - mer liberale førtidspensjonsordninger med full kompensasjon - la nye grupper komme inn under etablerte ordninger. • Pay-as-you-go systemer har derfor en tendens til å forvitre gjennom politiske prosesser. • Dette skaper politisk risiko for individene: USA: det er flere som tror på UFOer enn at de vil få statlig ”social security” pensjon. Erling Steigum

  5. Problemer med det norske pensjonssystemet • Det er laget for en annen tid, og tåler ikke eldrebølgen. • Det krever urealistisk stor statlig sparing og mye høyere statlig andel av nasjonalformuen enn i dag. • Folketrygden gir svak sammenheng mellom tidligere lønn og pensjonsytelser • Systemet gir altfor sterke insentiver til tidligpensjonering uten aktuarisk reduksjon av pensjonsytelsene. • Systemet er lite transparent og utsetter individene for politisk risiko, jf. tidligere regelendringer og underregulering av G-beløpet. Erling Steigum

  6. Pensjonsreformer i andre land • Parametriske reformer: gjenopprette pensjonssystemets finanspolitiske bærekraft (kutt i ytelser, høyere pensjonsavgifter) • Systemreformer: Endrer i tillegg systemet slik at det styrker incentivene til arbeidstilbud og sparing, samt fremmer spredningen av risiko (Eksempler: USA, Italia, Sverige, Tyskland, England, Island, Chile og Mexico) • Ofte mer fondering og mindre pay-as-you-go. • Som regel større aktuarisk sammenheng mellom tidligere • lønn/ yrkesaktivitet og pensjonsytelser. • Ofte mer innslag av innskuddsbaserte og mindre ytelsesbaserte pensjonsytelser. Erling Steigum

  7. Reformer er mer enn navneendringer og endret bokføring i staten • Omdøping av Statens pentroleumsfond til Statens pensjonsfond med tilhørende bokføringsendringer løser intet problem alene. • Reformer som gir realøkonomiske virkninger må - enten føre til mer statlig sparing (vedvarende strammere finanspolitikk) - og/eller styrke insentivene til arbeidstilbud og privat sparing. Erling Steigum

  8. Statens voksende formue • Den norske stat har relativt mye formue i dag • Vårt pensjonssystem og statens oljeinntekter fører likevel til stort behov for økt statlig formue i fremtiden • Norge blir i så fall et unikt historisk eksperiment • Ingen vet om dette vil fungere godt eller dårlig • Finnes det alternativer? Erling Steigum

  9. Sterk vekst i offentlig formue:Referansealternativet i Langtidsprogrammet 2002-2005 Erling Steigum

  10. Sterke sider ved forslaget til Johnsen-utvalget (2004) • Styrker den finanspolitiske bærekraften til systemet (parametrisk reform) • Fører til betydelig sterkere aktuarisk sammenheng mellom tidligere lønn og ytelser (systemreform) • Skaper riktigere insentiver til tidligpensjonering • Gir noe større rom for ikke-statlige supplerende pensjonsytelser (tjenestepensjoner og frivillige spareordninger) Erling Steigum

  11. En mer radikal reform: Erstatte deler av pensjonsforpliktelsene med private fond • Individene overtar hovedansvar for standardsikring. • Staten overfører formue til private fond mot å avlastes for pensjonsforpliktelser i Folketrygden. • Får sterkere insentiver til privat pensjonssparing • Stimulering av utvikling av finansmarkedene • Sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon. • Tidligpensjonering får en pris: Gir riktigere insentiver. • Mindre politisk risiko for pensjonister. • Men individene bærer avkastningsrisiko • Mer robust system under befolkningsendringer og økonomiske svingninger. Erling Steigum

  12. Betenkelige sider ved utvalgets innstilling • Fortsatt et statlig hovedansvar for standardsikringen: Hvorfor skal dette være en prioritert oppgave for staten i et moderne samfunn? • Fortsatt behov for høy statlig sparing • Alternativt kunne individene selv få et større ansvar for egen sparing til alderdommen. • Da kunne andre og viktigere oppgaver for velferdsstaten få større fokus og prioritet. • Men ikke politisk grunnlag for større reformer nå. • Erfaringer fra andre land: Store reformer skjer under økonomiske kriser. Erling Steigum

  13. Avslutning • Johnsen-utvalget gikk trolig så langt det var politisk mulig nå. • Pensjonsproblemene blir neppe løst nå. • Kanskje er dette bare starten: Det kan komme mer radikale pensjonsreformer i de neste 10-20 årene. Erling Steigum

More Related