240 likes | 470 Vues
Heid Leganger-Krogstad Førsteamanuensis, ILS UiO Dialog om religion i skolen. Hva menes med dialog om religion?. Hvordan forholder samhandling og dialog seg til hverandre? Hvilke idealbilder for “religionsdialogen” foreligger? Hva er dialogfremmende arbeidsformer?. frivillig
E N D
Heid Leganger-KrogstadFørsteamanuensis, ILS UiODialog om religion i skolen Hva menes med dialog om religion?
Hvordan forholder samhandling og dialog seg til hverandre? • Hvilke idealbilder for “religionsdialogen” foreligger? • Hva er dialogfremmende arbeidsformer?
frivillig mellom voksne mellom representanter for religionsoppfat-ninger verbal dialog kan avsluttes når den er moden eller ufruktbar i en gitt setting mellom elever (elever/lærer) åpen uferdig prosess utprøvende, lekende samhandling (diapraksis) det verbale en følge av samhandling klassefellesskap som består Tenkelige idealbilder om dialogen
Norsk enhetsskole – unik arena for dialog • Offentlig grunnskole for 98.3 % av alle barn • Lokal skole (avbilder lokal kultur) • Alle barn integrert • Sammenholdte klasser i 10 år • permanent differensiering ikke tillatt • Ideal om like muligheter, tilpasset løp • Ingen formell vurdering før 8. klasse • (13- årig obligatorisk skole?)
RU som testspørsmålet • Fram til 1997: deling av elevene ut fra religiøs bakgrunn • 94,7 % kristendomskunnskap • 4,4 % livssynskunnskap • 0,9 % uten RU i skolen (1993) • Fra 1997: KRL fellesfag med begrenset fritaksrett • (Vg: 1996: Religion og etikk felles allment fag uten fritaksrett)
RU – som del av hverdagslivet i skolenDiapraksis og dialog • Nasjonalt skolesystem som skal tjene fostringen av samfunnsborgere • Skolens liv er dominert av diapraksis - (samhandling): leve I fellesskap på tvers av forskjeller (Lissi Rasmussen) • RU er ikke bare et fag i skolen
Diapraksis... • Skole og klasserom er gitte sosiale strukturer • Forskjeller i religiøs oppfatning ofte krevende nok i praksis også i klasser uten flerreligiøsitet (uten ekstern, men med intern pluralitet + sekularitet) • Diapraksis dominerer lave alderstrinn og og den verbal dialogen utvikles gradvis på basis av samhandling: barn/unge leker, synger, lager musikk, danser, har opptredener og framføringer, lager mat, spiser, gymmer, dramatiserer, former, deltar i elevdemokratiet drar på ekskursjoner og turer, kino og teater osv.
Nødvendig dialog • dialogen som springer ut samlivet i flerkultur som vår plurale virkelighet krever (Oddbjørn Leirvik) • den verbale dialog som er en følge av samhandling • skjer i uformelle situasjoner (Gunn Vedøy) • den gjør felles feiringer, markeringer og etisk samhandling mulig og forståelig og gjennomskinnelig
Dialog i RU som fag • NOU 1995:9 Identitet og dialog • Forstår identitetsbygging og dialog som gjensidig avhengige størrelser som del av et kontinuum med vekt på identitetsutviklingen på barnetrinnet og dialogen på ungdomstrinnet og i videregående • teori om dialogen hentes fra både en teologisk monoreligiøs akademisk tradisjon og en flerreligiøst religionsvitenskapelig akademisk tradisjon
Dialog i veiledningen til KRL-faget • Praktiske dialog ferdigheter • Strukturert dialog • En dialog som forekommer når læreren bestemmer reglene for dialogen og bestemmer synsvinkelen eller referansepunktet • Dialogen foregår innenfor elevrollen • Evne til sammenlikning sees som en forutsetning for dialog
Dialog er så langt forstått som: • Diapraksis – samhandling • Nødvendig dialog – • hverdagssamtalen for å kunne forstå hverandre • uformell personlig utveksling av tanker og ideer • Strukturert dialog – • empatisk arbeid med andre religioner og livssyn • presentere andre syn enn ens eget (faglig redegjørelse eller gjennom gitt rolle) • sammenlikning • ansikt til ansikt samtale • Spirituell dialog – det personlige møte som skaper endring
Oppfatninger av dialog i debatten: • Oddbjørn Leirvik: ”Religionsdialog på norsk” • teologisk fagbakgrunn, toneangivende i religionsdialogen • Frustrert over mangelen på dialogiske intensjoner i L97 • Hovedfokus på identitetsutvikling på barnetrinnet og dialogen blir utsatt til ungdomstrinnet • systemorientert tilnærming, finner få systemoverskridende, temabaserte tilnærmingsmåter • manglende interesse for det som skjer “mellom religioner” • unntak: dialog om etiske spørsmål
Leirvik’s idealbilde? • dialog mellom voksne trosrepresentanter • frivillig, verbal dialog • religionsdialog – mellom systemer (politisk og akademisk interesse) • frustrasjon: Teologi og religionsvitenskap er separate akademiske tradisjoner • Den nødvendige dialogen tillegges mindre verdi, og han etterlyser den spirituelle dialogen i klasserommet
Tove Nicolaisen: ”I begynnelsen var fortellingen” og ”Dialog i KRL-faget” • lærer med kristendomsfaglig bakgrunn og lærerutdanner • “den usynlige (backstage) dialogen + fortellingsteori” • Dialog i innledningskap. i KRL-planen =>dialog er en arbeidsmetode • Større rom for etisk dialog, foreldre: ikke mindre farlig • Nødvendig dialog, strukturert, filosofisk og noen ganger spontan spirituell dialog • Den filosofiske dialogen har sine begrensninger: “det beste argument” • Lærerens oppgave å sørge for at dialogen blir en informert dialog gjennom å gi elevene den nødvendige informasjon og begreper om religion
Nicolaisen: • Dialogisk rom innenfor fortellingene: alle barn/unge er både innenfor og utenfor fordi alle fortellinger inneholder tre dimensjoner: • en allmennmenneskelig dimensjon • en allmenn religiøs dimensjon • en spesifikk religiøs dimensjon • Systemoverskridende tilnærming del av lærerutdanning og klasseromspraksis • Ikke en dialog basert i en filosofisk fagtradisjon • Ikke en religionsdialog men en KRL-dialog
Nicolaisens idealbilde? • dialog mellom barn: uformell og spontan • åpen prosess i en gitt setting • systemoverskridende på et individuelt plan • ikke religionsdialog - mangler rom for det sekulære barnet • noe særegent: KRL-dialog
Dialogisk undervisning Aspekter ved dialog-begrepet • Handlingsside • Diapraksis – sam-handling • Nødvendig dialog • hverdagssamtalen som er nødvendig for å forstå de andre • uformell personlig utveksling av tanker og ideer • Dialog som arbeidsmetode i KRL og RE • Strukturert dialog – (i elevrollen) • empatisk arbeid med andre religioner og livssyn • presentere andres oppfatninger og syn • sammenlikning • ansikt til ansikt - samtaler • Filosofisk dialog • Spirituell dialog – det personlige møte som skaper endring • Verbal side
Dialogens funksjon • Dialogens funksjon i klasserommet er ikke primært å tjene som dialog mellom institusjoner eller mellom religioner. Systemoverskridende samhandling mellom akademiske tradisjoner er primært en oppgave for universiteter og høgskoler. • Dialogen i klasserommet har som primæroppgave å fungere på et mellommenneskelig grunnlag. Den skal tjene til å klargjøre elevenes livstolkning (identitetsutviklling) og gi kompetanse til å leve som samfunnsborger i en flerkulturell, global verden. KRL-faget og RE skal bidra til nødvendig kulturkompetanse og til etisk bevisstgjøring.
Dialogfremmende arbeidsformer • Rekkefølgen: skrive - snakke • Individuell skriveøkt • Parallelt med læreprosessen: Loggskriving: Dialog med meg selv (og/eller med lærer). Sokratisk form, der læreren stiller de forløsende nye spørsmålene • Åpne skriveoppgaver der elevens egne refleksjoner over livet eller et tema er i sentrum for eksempel initiert ved bruk av kunstbilder med stort tolkningsrom. Elevene kan deretter inviteres til å dele noen tanker i en pardialog. • Forut for gruppedialog eller plenumsdialog
Tenkeskriving på basis av autentiske spørsmål • Åpne spørsmål (i motsetning til lukkede spørsmål der læreren har svaralternativene klare. Lukkede spørsmål sjekker hva elevene kan og har forstått og er svært nødvendige i et klasserom.) • Åpne spørsmål stilles fordi det ikke finnes et ferdig svar. • Hva tror du … ? • Hvordan forstår du …..? • Hva mener du er viktigst når ….. ?
Hvem eier spørsmålene? • Å øve elever til å formulere gode spørsmål er nyttig for dialogen: • I forkant av et emne: Forberedende fagskriving. Hva jeg vet, forbinder med et emne samt: Jeg lurer på, vil gjerne vite mer om spørsmål? • I forberedelse for undervisning. Hver lekse – et nytt spørsmål med til skolen. Plenums- eller gruppedialog med utgangspunkt i elevenes egne spørsmål. • Avslutte en time med å formulere en oppsummering, en mening eller uttrykke hva de ikke forstod eller oppfattet (altså muligheten for å stille reelle spørsmål).
Mot slutten av et emne: ”Bytte spørsmål”- time: • Hver elev lager fire gode spørsmål til gjennomgått stoff (med tilleggsmateriell). Krav til spørsmålene: de må være gode, og spørsmålsstiller må selv kunne besvare dem. Elevene bytter spørsmål to og to, besvarer uten hjelpemidler, bytter igjen og evaluerer hverandre. • Plenumsdialog der læreren velger å fokusere gode gode spørsmål og svar fra ”de stille i landet”.
Hvem eier svarene? • Elevene er ressurser på ulike områder. Ved å lære å bruke hverandre øker forståelse og læring. Språk om det religiøse området tas i bruk. Manglende evne til å verbalisere omkring et nytt emne er ofte årsaken til at de gjengir kildene så ordrett og ubearbeidet. • Gi anerkjennelse til elevenes svar: • Gjøre drøftinger på grunnlag av elevtekster. • Elevtekster som oppsummeringer, deles med alle. • ”Opptaksmetoden”: Læreren gjenta deler av elevsvaret og bygger videre på dette i form av nye spørsmål eller videre faglig resonnement.
Dialog i 3. person • Religionsspørsmål kan ofte kreve større personlig frirom enn andre spørsmål. • Dette frirom tilrettelegger en for gjennom blant annet dialog i 3. person, dvs en indirekte dialog. • Litterær tekst (diskusjon i 3. person) • Rollespill • Rolleskriving:skriving i rolle • Elevene får i oppgave å ta rollen til f. eks. en ortodoks, konservativ eller reformvennlig jøde i spørsmålet om forholdet mellom religion og samfunn i moderne Israel. • Eller. Du er en marxist og skal argumentere for ditt syn på arbeid overfor tilhørere innenfor et kapitalistisk samfunnssystem.