Om arbeid med problemstilling og valg av metode.

1. Om arbeid med problemstilling og valg av metode. Av Birgit H. Jevnaker Diplomseminaret i Bedriftsutvikling 1.gg høstkurset, Handelshøyskolen BI, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering

2. Gjennomgang av status Om arbeid med problemstilling og metode forelesning forslag til oppgaver v/gjest dir. Jan Stavik evt. litt om erfaring fra tidl. diplomarbeid FRA IDÉ TIL DATA: Presisering av problemstilling Utvalg Innsamling og transkripsjon FRA DATA TIL KUNNSKAP: Målet for analysen Analyse av data Veien til rapport: Skriveprosessen AGENDA 19.09.00

3. Rapporten fra diplomoppgaven • Sammendrag og innhold • Problemstilling og bakgrunn • Faglig synsvinkel • Metodevalg • Presentasjon av data • Analytisk diskusjon • Hovedkonklusjoner • Kritisk drøfting/metode • Implikasjoner for teori og praksis. Og NB: Vedlegg

4. Undersøkelsesprosess i diplomoppgaver (eks casestudie) • IDE: Hvordan finne en god idé? • (1) Interesser • (2) Utsette seg for nye opplevelser/erfaringer

5. Fra idé til data • FORFORSTÅELSE: • erfaringer • hypoteser/antakelser • faglig perspektiv • teoretisk grunnlag

6. DIN PROBLEMSTILLING • PROBLEM: Hvordan presisere problemstilling? • Lese litteratur • Snakk med praktikere • Se på andre oppgaver • Presisert problem/tema eller fisketur?

7. DITT UTVALG • HVEM OG HVA VIL JEG UNDERSØKE HVOR? • Det er mye viktigere å skaffe et adekvat utvalg enn å fastsette hvor mange!

8. UTVALGSKRITERIER • Fokus: rik forekomst, maksimal variasjon, typiske eller dramatiske tilfelle, avvik, intensitet. • Teoretiske forutsetninger: bestemte modeller eller kriterier, eller stratifisering. • Hypoteser/Antakelser (bekreftende eller avkreftende tilfeller). • Praktiske forhold (snøballrekruttering, pragmatisk rekr., opportunistisk).

9. Utvalgsprinsipper • Ikke nødv.vis sampling-logikk ut fra representativitet • Tenk på dette som en strategi for å fange opp noe teoretisk (og praktisk) interessant. (Utvalg, faglig synsvinkel og miljøfortrolighet mm. styrer hva vi vil og kan “se”). • Prøv å klargjøre: Under hvilke forhold er det sannsynlig at det spesifikke fenomenet vi vil belyse, kan finnes? ...Og ikke finnes?

10. Velge ut … inntil teoretisk modning (Strauss & Corbin 1990). • Ha nok data til å utvikle nye og selvstendige beskrivelser, begreper eller modeller • og ha nok data til å vurdere alternative tolkningsmuligheter kritisk opp mot hverandre.

11. Utvalgsbias • Henter vi data bare fra våre egne meningsfeller? • Kan ikke eliminere bias, men søke å redusere! • Har vi for snever forhåndsforståelse? • Søke kilder som gir et bredere perspektiv

12. Innhenting av materiale • Ulike veier til levende kunnskap (intervju, observasjon, fokus-gruppe, dokumenter etc - kan kombineres) • Samles til rådata • Bearbeide • Feltarbeid og analyse hånd i hånd

13. Innhenting av data: Lytte til informanter • Kvalitative intervjuer (long interviews) • Hvem og hva: utvikle spørretema • Delvis strukturert opplegg • Etablere relasjon • Lytte med åpent sinn! • Ta vare på informasjon • Tilbakemelding

14. Innhenting av data: Fange opp mange typer dokumentasjon • Observasjon • Dokumentanalyser • Spørreskjema • Inspeksjon av produkter mv. • Samtaler • Aksjonsforskning • Kombinasjoner!

15. Utvikle evnen til å observere: “SE” • Være åpen og våken • Registrer “alt” • Sette parantes rundt forhåndsantakelser og modeller • Mellom nærhet og distanse, eller “to go native”? • Jakten på de gode nyanser

16. Transkripsjon: fra tale til tekst • Du har samlet et mangfoldig levende materiale, hvordan omforme til tekst • Skriv ned: feltnotater, personlig notater, intervjuutskrifter • Følg prosedyrer som ivaretar innhold og mening på en pålitlig og gyldig måte

17. Fra materiale til analyse • KODING: les hele teksten, les avsnitt for avsnitt, avmerk nøkkelord, lag koder som fanger opp meningen • Memos: Utvikle gode delbeskrivelser • Skriv mest mulig!!

18. Fra åpne koder til mer utviklede kategorier (iflg Grounded theory) • Se om det er noen overordnete begrep som beskriver de kodene du har notert og som går igjen i mange avsnitt • Bruk praksisnære betegnelser på dette som går igjen…Sorter • Raffiner/bedre navn?

19. Analytiske prosedyrer (eks. induktiv tilnærming) • Kople delkategorier sammen til treffende begrep/kategori for fenomenet vi studerer. • Beskriv egenskaper ved kategorien. • Hvilken sammenheng opptrer dette i? • Og hvordan handler aktørene rundt dette?

20. Aksjon/interaksjon-strategier • Hvordan handler folk over tid og sted? • Skriv ut en nyansert og faktisk basert REDEGJØRELSE - basert på de sidene av fenomenet du nå har fanget opp • Vent med dine egne vurderinger/synspunkt

21. Beskrive utfall og konsekvenser • Få mest mulig nøyaktig tak i hva utfallene av forskjellige handlinger faktisk er - har vært • Unngå å utløse mye normative synspunkter - av hvordan ting burde være

22. På jakt etter forbindelser • Hva kan være forbindelsene bak registrerte utfall? • Nøste så konkret som mulig • Er det flere aktører bak? Samspill? Tilfeldigheter? • Unngå heroisering

23. Linser til økt forståelse av materialet • Miljøfortrolighet, egen og andres erfaringer • Utnytt teori: søk etter relevante og alternative linser • Verifisere - drøfte- nye forståelser av sammenhenger mot data!

24. Analytisk diskusjon • Mellom ren oppramsing • og overfortolking • The Thousand pages problem - eller motsatt? For tynt grunnlag… • Forenkle og utvikle en “Story line” • Poengtert fremstilling

25. Kritisk vurdering av datamaterialet • Meningsfylte data i forhold til problem? • Var det til stede en forskningseffekt? • Ledende spørsmål? • Påvirkning fra andre? • Noe skjult, uutsagt? • Troverdig og nyttig? • Reflekter! Og skriv!

26. Gode råd på veien... • Ikke vent med kontaktarbeid; tar tid å få aksess • Mulige informanter: skyt flere piler... • Samle data og skriv! • Gjennomfør noen økter hver uke • Bruk andre aktivt • Lese gjennom - finn tråd