E N D
1. Tre som konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiallre
av Liv Torjussen,
hgskolelektor ved HIG
2. Vi ser p flgende tema Konstruksjonsvirke
Hvorfor trekonstruksjoner?
Trevirkets oppbygging
Styrkesortering
Fasthet, E-modul og densitet
Bestandighet
Brann og lyd
Konstruksjonssystemer
2
3. 3
4. Hvorfor trekonstruksjoner? Tre er tradisjon i Norge, - hva med fremtiden?
Stedstilpassing,
hva er det?
Er estetikk
subjektivt?
Tre til mer enn
smhus!
4
5. Fakta om norsk skog I Norge har vi
12 mill ha skog av samlet areal p 31 mill ha
Hogst ca 7,7 mill. m/r
Tilvekst 22 mill. m/r
45 % gran
33 % furu
22 % lvtre 5
6. Trevirkets oppbygging 6 Soner i treet
bark, bast, kambium,
yteved, kjerneved,
vrved, sommerved
Furu har mer pen yteved enn gran og er lettere impregnere
Kvist, virkesfeil, tennarved
Se FOKUS p tre nr. 40: Trevirkets oppbygging og egenskaper
7. Fra tmmer til trelast Massevirke (slip)
Treforedling
Papirmasse
Trelast
Skurlast (20 % fuktinnhold)
Hvellast (17 % fuktinnhold)
7
8. Trelast 8
9. Styrkesortering Trelast sorteres p sagbruket, visuelt eller maskinelt Norsk standard har krav og regler for sortering:
Regelverk for utfrelse av visuell og maskinell
styrkesortering av trelast er gitt i NS-EN 14081
Visuell styrkesortering skal ogs flge NS-INSTA 142
Generell sortering av hvellast: NS 3181 NS 3187
NS-merke garanterer at kravene i gjeldende norsk standard for styrkesortering NS-EN 14081 er oppfylt
9
10. Konstruksjonsvirke, klassifisering Lastkvalitet og ofte brukt omrde:
C14 (T0) forskaling og stillas
C18 (T1) bygninger
C24 (T2) bygninger (10% lengre spenn enn C18)
C30 (T3) takstoler (15% lengre spenn enn C18)
C40 (L40) limtrelementer
C:fasthetsklasse, T: sorteringsklasse 10
11. Fasthet, E-modul og densitet
11
12. Belastning, spenninger og sammenfyning Overfring av enkle krefter, strekk og trykk
Belastningen byer bjelken
Trykk i vre del av bjelken
Strekk i nedre del
Egenskaper i tre retninger
Tre har strst fasthet ved strekk parallelt med fiberretningen
Trykk tvers p tangentiell fiberretning er drligst
Mekaniske forbindelsesmidler
Ulike typer, ulike bruksomrder
Hndbok Mekaniske treforbindelser - dimensjonering 12
13. Konstruksjonsstandarder
NS 3470-1:1999 - Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 1: Allmenne regler
NS 3470-2:2003 - Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 2: Brannteknisk dimensjonering
NS-EN 1995-1:2004/2008
Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger
Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering
NS-EN 1995-2:2004
Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 2: Bruer
13
14. Bestandighet Fuktvariasjoner
Krymping og svelling
Ulik fuktinnhold i marg og yteved
Sopp og rte
Ekte hussopp
Rtesopp
Muggsopp
Fargeskadesopp 14
15.
Innsektskader
- Husbukk
- Stokkmaur
- Stripet borebille
Impregnering
- Vannlste kopperholdige salter (lys grnn)
Oljelst organisk soppgift (fargelst)
Kreosot, av steinkulltjre (lys brun)
Royalimpregnert: saltimpregnering og overflatebehandling
15
16.
Brannmotstandsevne
Brannsikkerhet i boliger
er avhengig av
tettheten til konstruksjonen,
i knutepunkter og
rundt gjennomfringer
Lyd
Med lydtekniske egenskaper menes luftlydisolasjon, trinnlydniv, etterklangstid/lydabsorpsjon og lydniv
kt tyngde i skillekonstruksjonen ker lydisolasjonsevnen
16
17. Trebaserte konstruksjonsplater Kryssfiner
Fiberretningen p ytterste lag er parallelle
de nest ytterste er snudd 90 og parallelle osv.
Tykkelse til konstruksjonsforml fra 10 til 30mm
Parallellfiner (LVL)
Minst fem finrlag limes sammen parallelt med fiberretningen
Finerlagene er tykkere enn i kryssfiner
Trefiberplater
Produseres av flis, med eller uten lim, med varme og hyt trykk
Harde og halvharde plater, med tykkelser fra 6 til 13mm
Sponplater
Produseres ved hjelp av trevirke (spon/sagflis),
lim, varme og hyt trykk
Tykkelse fra 6 mm til over 40 mm 17
18. Trebaserte konstruksjonselementer
I-bjelker med flenser av trevirke
og steg av trebaserte plater
Kerto er en finerbjelke (LVL) der alle finerplatene har samme fiberretning, i bjelkens lengderetning.
18
19. Miljegenskaper Positiv tilvekst i skogen fjerner CO2
Lavt energibruk ved produksjon
Skurlast: 350 kWh/m
Betong: 700 kWh/m
Stl: 46 000 kWh/m
Tre er lett
Lave transportkostnader
Mindre drivstoffbruk
Gjenbruk og gjenvinning
Bioenergi 19
20. Les mer om tre Kompendiet Materiallre, bygningsmaterialer, HIG
FOKUS p tre, Hndbok Massivtreelementer og Hndbok Mekaniske treforbindelsesmidler
fra Treteknisk http://www.treteknisk.no
Byggforskserien og Hndbok 45 Trehus
fra Sintef/Byggforsk http://www.sintef.no/Byggforsk
Trekonstruksjoner 1 og 2, Professor P. Aune, NTNU, Tapir, 1992/94
og evt. andre kilder du finner frem til selv
Bildene i presentasjonen er hentet fra Treteknisk og Sintef/Byggforsk
Les mer om limtre
Limtrekonstruksjoner er et spennende konstruktivt materiale, det kan sies mye mer om temaet enn denne forelesningen og kompendiet inneholder.
G inn p nettet og finn frem til mer stoff om materialet limtre, egenskaper, produksjon og bruk.
Der kan du ogs finne gode eksempler p prosjekter der limtre er brende konstruksjon.
Lykke til!Les mer om limtre
Limtrekonstruksjoner er et spennende konstruktivt materiale, det kan sies mye mer om temaet enn denne forelesningen og kompendiet inneholder.
G inn p nettet og finn frem til mer stoff om materialet limtre, egenskaper, produksjon og bruk.
Der kan du ogs finne gode eksempler p prosjekter der limtre er brende konstruksjon.
Lykke til!