1 / 20

Tre som konstruksjonsmateriale

Tre som konstruksjonsmateriale. Forelesning i faget Materiallære av Liv Torjussen, høgskolelektor ved HIG. Vi ser på følgende tema. Konstruksjonsvirke Hvorfor trekonstruksjoner? Trevirkets oppbygging Styrkesortering Fasthet, E-modul og densitet Bestandighet Brann og lyd

milica
Télécharger la présentation

Tre som konstruksjonsmateriale

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Tresom konstruksjonsmateriale Forelesning i faget Materiallære av Liv Torjussen, høgskolelektor ved HIG

  2. Vi ser på følgende tema • Konstruksjonsvirke • Hvorfor trekonstruksjoner? • Trevirkets oppbygging • Styrkesortering • Fasthet, E-modul og densitet • Bestandighet • Brann og lyd • Konstruksjonssystemer

  3. Hvorfor trekonstruksjoner? • Tre er tradisjon i Norge, - hva med fremtiden? • Stedstilpassing, hva er det? • Er estetikk subjektivt? • Tre til mer enn småhus!

  4. Fakta om norsk skog I Norge har vi • 12 mill ha skog av samlet areal på 31 mill ha • Hogst ca 7,7 mill. m³/år • Tilvekst 22 mill. m³/år • 45 % gran • 33 % furu • 22 % løvtre

  5. Trevirkets oppbygging • Soner i treet bark, bast, kambium, yteved, kjerneved, vårved, sommerved • Furu har mer åpen yteved enn gran og er lettere å impregnere • Kvist, virkesfeil, tennarved Se FOKUS på tre nr. 40: Trevirkets oppbygging og egenskaper

  6. Fra tømmer til trelast • Massevirke (slip) • Treforedling • Papirmasse • Trelast • Skurlast (20 % fuktinnhold) • Høvellast (17 % fuktinnhold)

  7. Trelast

  8. Styrkesortering Trelast sorteres på sagbruket, visuelt eller maskinelt Norsk standard har krav og regler for sortering: • Regelverk for utførelse av visuell og maskinell styrkesortering av trelast er gitt i NS-EN 14081 • Visuell styrkesortering skal også følge NS-INSTA 142 • Generell sortering av høvellast: NS 3181 – NS 3187 • NS-merke garanterer at kravene i gjeldende norsk standard for styrkesortering NS-EN 14081 er oppfylt

  9. Konstruksjonsvirke, klassifisering Lastkvalitet og ofte brukt område: • C14 (T0) forskaling og stillas • C18 (T1) bygninger • C24 (T2) bygninger (10% lengre spenn enn C18) • C30 (T3) takstoler (15% lengre spenn enn C18) • C40 (L40) limtrelementer C:fasthetsklasse, T: sorteringsklasse

  10. Fasthet, E-modul og densitet

  11. Belastning, spenninger og sammenføyning • Overføring av enkle krefter, strekk og trykk • Belastningen bøyer bjelken • Trykk i øvre del av bjelken • Strekk i nedre del • Egenskaper i tre retninger • Tre har størst fasthet ved strekk parallelt med fiberretningen • Trykk tvers på tangentiell fiberretning er dårligst • Mekaniske forbindelsesmidler • Ulike typer, ulike bruksområder • Håndbok Mekaniske treforbindelser - dimensjonering

  12. Konstruksjonsstandarder • NS 3470-1:1999 - Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 1: Allmenne regler • NS 3470-2:2003 - Prosjektering av trekonstruksjoner - Beregnings- og konstruksjonsregler - Del 2: Brannteknisk dimensjonering • NS-EN 1995-1:2004/2008 • Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner • Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger • Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering • NS-EN 1995-2:2004 • Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 2: Bruer

  13. Bestandighet • Fuktvariasjoner • Krymping og svelling • Ulik fuktinnhold i marg og yteved • Sopp og råte • Ekte hussopp • Råtesopp • Muggsopp • Fargeskadesopp

  14. Innsektskader - Husbukk - Stokkmaur - Stripet borebille • Impregnering - Vannløste kopperholdige salter (lys grønn) • Oljeløst organisk soppgift (fargeløst) • Kreosot, av steinkulltjære (lys brun) • Royalimpregnert: saltimpregnering og overflatebehandling

  15. Brannmotstandsevne • Brannsikkerhet i boliger er avhengig av tettheten til konstruksjonen, i knutepunkter og rundt gjennomføringer • Lyd • Med lydtekniske egenskaper menes luftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid/lydabsorpsjon og lydnivå • Økt tyngde i skillekonstruksjonen øker lydisolasjonsevnen

  16. Trebaserte konstruksjonsplater • Kryssfiner • Fiberretningen på ytterste lag er parallelle de nest ytterste er snudd 90° og parallelle osv. • Tykkelse til konstruksjonsformål fra 10 til 30mm • Parallellfiner (LVL) • Minst fem finérlag limes sammen parallelt med fiberretningen • Finerlagene er tykkere enn i kryssfiner • Trefiberplater • Produseres av flis, med eller uten lim, med varme og høyt trykk • Harde og halvharde plater, med tykkelser fra 6 til 13mm • Sponplater • Produseres ved hjelp av trevirke (spon/sagflis), • lim, varme og høyt trykk • Tykkelse fra 6 mm til over 40 mm

  17. Trebaserte konstruksjonselementer • I-bjelker med flenser av trevirke og steg av trebaserte plater • Kerto er en finerbjelke (LVL) der alle finerplatene har samme fiberretning, i bjelkens lengderetning.

  18. Miljøegenskaper • Positiv tilvekst i skogen fjerner CO2 • Lavt energibruk ved produksjon • Skurlast: 350 kWh/m³ • Betong: 700 kWh/m³ • Stål: 46 000 kWh/m³ • Tre er lett • Lave transportkostnader • Mindre drivstoffbruk • Gjenbruk og gjenvinning • Bioenergi

  19. Les mer om tre • Kompendiet Materiallære, bygningsmaterialer, HIG • ”FOKUS på tre, Håndbok Massivtreelementer og Håndbok Mekaniske treforbindelsesmidler fra Treteknisk http://www.treteknisk.no • Byggforskserien og Håndbok 45 Trehus fra Sintef/Byggforsk http://www.sintef.no/Byggforsk • Trekonstruksjoner 1 og 2, Professor P. Aune, NTNU, Tapir, 1992/94 og evt. andre kilder du finner frem til selv Bildene i presentasjonen er hentet fra Treteknisk og Sintef/Byggforsk

More Related