Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud

1. Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no

2. Informasjonskilder • Elektronisk pasientregister • Journaler og andre dokumenter • Pasienter • Pasienters pårørende • Behandlere • Samarbeidspartnere i andre tjenester

3. Spørreskjema (ved pasient) • Gir pasientens egen opplevelse direkte. • Pasienten gjør mye av arbeidet. • Kan oppleves som meningsfylt av pas. • Svarene kan påvirkes av det pasienten ønsker eller tror han bør svare. • Kan være en belastning for pasienten. • Avhengig av at pasienten vil fylle ut.

4. Skåringsskalaer (ved behandler) • Gir skårerens vurdering. • Delvis uavhengig av om pasienten vil. • Kan påvirkes av skårerens bias. • Avhengig av at skåreren vil fylle ut. • Kvalitet avhengig av skåreren.

5. Faktorer ved instrumentvalg • Pasientgruppe en skal beskrive/måle. • Område en skal beskrive/måle. • Instrumentets omfang/tidsbruk. • Instrumentets krav til kompetanse. • Etterarbeid med skåring og/eller tolkning. • Utbredelse • Reliabilitet og validitet. • (jfr hefte fra Helsedirektoratet, andre oversikter)

6. Reliabilitet (pålitelighet) • Om en kan stole på målingene. • Spørreskjema: (a) intern konsistens ved Cohens alpha (b) test/retest reliabilitet. • Skåringsskalaer: Inter-rater reliabilitet ved ICC (interklasse korrelasjonskoeffisient) eller kappa.

7. Validitet • Validitet: Om vi måler det vi tror vi måler. • Innholdsvaliditet/begrepsvaliditet: Bruk av begreper. • Samtidig validitet i forhold til andre mål på det samme. • Prediktiv validitet om det forutsier hvordan det går.

8. Basisenhet som analyseenhet • Basisenhet: Sentralt begrep innen helsetjenesteforskning/ evaluering,- og i nytt kommende ”avdelingskodeverk”. • Den minste enheten en kan dele opp i som har en fast bemanning og bestemte funksjoner overfor en bestamt pasientgruppe (minste funksjonelle enhet) . • Minste ”byggekloss” i organisering av helsetjenester. • Om data knyttes til basisenhetene, kan en aggregere data til ulike nivå og konstellasjoner ved attributter knyttet til enhetene, - men ikke motsatt. • Eksempler: Team, post, avdeling, seksjon

9. Aggregering av data • Data om individer (pasient, behandlere, andre) kan aggregeres til høyere nivå om informasjon om dette er knyttet til slike data (om data er ”merket” med dette). • Eksempel på nivå: Avdeling, institusjon, helseforetak, grupper enheter (f eks akuttenheter), helseregion. • Eksempel på aggregerte data: Antall pasienter, andel med psykose, gjennomsnittsalder. • Aggregerte data kan da knyttes til opplysninger som ikke finnes på lavere nivå (f eks behandlingsmiljø, bemanningsfaktor). • Minste basis datasett og andre data kan aggregeres.

10. Hva minste basis datasett kan gi (!) • Sosiodemografiske data: Kjønn, alder, sivilstand, parforhold, bosted, hovedinntektskilde • Pasientstrøm: Henvisende og oppfølgende instans. • Tidsrom: Ventetid for inntak, varighet av behandlingsepisode, tid siden forrige avslutning/utskrivning (ved reinntak/reinnleggelse). • Omsorgsnivå: Poliklinisk, dagpasient, døgnpasient • Klassifikasjon av problem: Hoveddiagnose, bidiagnoser • Alvorlighetsgrad: Symptomnivå og funksjonsnivå (GAF) • Bruk av helsetjenester: Omfang, antall, type.

11. Monitorering av helsetjenester • Oversikt over pasientgrupper • Oversikt over bruk av tjenester • Pasientprofiler for ulike kliniske enheter • Personalprofiler for grupper av enheter • Fordeling av pasienter innen et nettverk av enheter. • Pasientstrøm innen et nettverk av enheter • Arbeidsdeling mellom enheter • Oversikt over bruk av ressurser • Endringer i symptomnivå og funksjonsnivå

12. Pasientstrøm i behandlingsnettverket • Mye kan analyseres ut fra minste basis datasett, om dette er registrert slik det skal gjøres. • Kan gjøre enkle analyser med tabeller over hvor pasienter kommer fra og går til. • Kan ut fra slike enkle tabeller sette sammen mer komplekse kart og analyser som viser pasientstrøm. • Kan også trekke inn tidsdimensjon i slike analyser. • Finnes skjema for registrering av ”pathway to care”, som kan brukes for å registrere hvordan henvisninger skjer.

13. Spørreskjema som er mye brukt (I) • Symptomer: • Symptom Checklist 90 (SCL-90R) (og kortere versjoner) • HADS (om angst og depresjon) • Becks depresjonsskala • Funksjonsnivå • Social Adjustment Scales – Self Report (SAS-SR) • Skåringsskjema for praktiske og sosiale ferdigheter (PSF) • Mellom-menneskelige problemer • Inventory of Interpersonal Problems (IIP, 128, 68, 48, 32 sp.m.)

14. Spørreskjema som er mye brukt (II) • Livskvalitet eller tilfredshet med ulike sider ved livet • Lancashire Quality of Life Interview • MANSA • Brukererfaring, brukertilfredshet psykisk helsevern • Verona Service Satisfaction Scales (VSSS) • Skjema utviklet ved SPRI og oversatt til norsk • Ulike lokale skjema • Skjema utviklet i nettverk 2001/2002 (under testing) • Samarbeid mellom Heltef og SINTEF om nye skjema

15. Skåringsskalaer som er mye brukt • Symptomer • Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS , 24 skalaer) • Positive and Negative Symptoms Scales (PANSS, 30 skalaer) • Hamiltons depresjonsskala • Health of the Nations Outcome Scales (HoNOS, 12 skalaer) • Todelt GAF (Global Assessment of Functioning Scale) • Misbruk av alkohol og stoff (Drake)

16. HoNOS • Health of the Nations Outcome Scales: Måling av alvorlighetsgrad innen 12 viktige problemområder. • Utviklet for bruk i daglig klinisk arbeid, tar 5-8 minutter. • Mest rettet mot pasienter med alvorlige psykiske lidelser • Godt egnet i akuttpsykiatriske tilbud, ikke så godt egnet i poliklinikker i sin nåværende form. • Kandidat for minste basis datasett i Storbritannia 2003. • Brukes nå bl a i evalueringen av DPS-utbyggingen. • Skal være møte om status og eventuelt videreutvikling i London i juli, - utvikle bedre versjon?

17. Praktisk bruk av HoNOS • Pasientprofiler ved enheter og for pasientgrupper. • Endringer under behandling for pasientgrupper med alvorlige psykiatriske lidelser. • Bruk som screening instrument i utredning/evaluering (0-1=grønt lys, 2 er gult lys, 3-4 er rødt lys) • Bruk som ledd i kvalitetssikring av utredning/evaluering: Kan du ikke fylle ut HoNOS, er det hull i det du vet. • Det er utviklet et norsk sett med vignetter for reliabilitetstesting av skåringer på HoNOS. • Det er utviklet et opplæringsprogram for HoNOS (3 timer)

18. Forskjell i GAF ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder) Forskjell mellom stedene signifikant for GAF-S (p<0.001)

19. Endring av GAF under oppholdet lokalt og sentralt i 1997 (8 mndr) Signifikante forskjeller inn/ut for alle par søyler (p < 0.001)

20. Forskjell i HoNOS ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder)

21. Endringer i HoNOS under opphold (samlet lokalt/sentralt) i 1997