- Samhandlingsreformen –

1. - Samhandlingsreformen – Veien videre….. bærekraftig utvikling for framtidas behov

2. Gjennomføring av samhandlingsreformenMål og virkemidler Mål: • Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremming og forebygging • Dempet vekst i bruk av sykehustjenester • Mer helhetlige og koordinerte tjenester Virkemidler: • Lover og forskrifter • Avtaler • Eierstyring av spesialisthelsetjenesten • Faglige styringsverktøy • Planarbeid • Ny finansieringsmodell

3. Forutsetninger • Verken kommunene eller helseforetakene vil makte å møte morgendagens helseutfordringer hvis vi forsetter i samme spor som i dag. • Kommunene styrkes gjennom sine tilbud og de samhandlingsopplegg som etableres, og derved reduseres presset på innleggelser og reinnleggelser. Større deler av behandlingen utføres der folk bor. • Rask utskriving fra sykehuset, bruk av spesialisthelsetjenesten til det de er best på.

4. Grunnleggende forutsetning: • å etablere en felles forståelse i kommuner og helseforetak av • Målgruppe • Utfordringsbilde • Løsningsforslag • Ønsket måloppnåelse.

5. Grunnmuren ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp

6. Samhandlingsreformens betydning for spesialisthelsetjenesten Helse Sør-Øst er godt forberedt på samhandlingsreformen. ”Plan for strategisk utvikling” og ”Omstillingsprogrammet mot 2020 – hovedstadsprosessen” har det samme hovedsyn på helse-Norges utfordringer som samhandlingsreformen • Forskyving av tyngdepunktet fra spesialisthelsetjenesten til mer fokus på kommunehelsetjenesten. • Spesialisthelsetjenesten enda ”spissere” • Kompetanseutveksling. • Utviklingsmuligheter for lokalsykehusene i nært samarbeid med kommunene. • Samhandlings- og koordineringsfunksjonen en tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring. • Konsentrere seg om oppgaver der sykehusene har sitt fortrinn • Helhetlige pasientforløp med sikte på å lede pasienten dit kompetansen finnes.

7. Hovedtrekk framover – Nasjonal Helseplan Spesialisthelsetjenesten: • Se tjenesten under ett, inkl. avtalespesialister • Desentraliserte tilbud til de store sykdomsgruppene • Videreutvikling i takt med endringene i kommunene • Ytterligere spesialisering, samtidig utvikling av desentralisering • Lovpålagt samhandling (avtaler/fora, lokale samarbeidsprosjekter, felles planprosesser)

8. Krav til foretakene • Lokalsykehus og distriktsmedisinske sentra – hovedarena for de store sykdomsgruppene • Krav om å inngå i lokale samarbeidsprosjekter der det er kostnadseffektivt og gir like gode, eller bedre tjenester. • Tjenestene skal understøtte kommunenes nye rolle • Ved omstillinger skal brukere, ansatte og kommuner tas med. • Behov for breddekompetanse ved små sykehus skal legges til grunn ved funksjonsfordeling • Samarbeid om samlokalisering av lokalsykehus og DMS • Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanseutveksling og –oppbygging i kommunene. • Ventetiden skal ned og det skal ikke være fristbrudd • Samhandlings- og koordineringsfunksjonen skal ha en tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring

9. Kompetanse og rekruttering Avgjørende for å lykkes med reformen Mål: - Bedre fordeling av helsepersonell mellom kommuner og sykehus • Betydelig kompetanseheving i kommunehelsetjenesten Virkemidler: - Utdanne tilstrekkelig personell med riktig kompetanse • Arbeide systematisk med kompetanseheving – spes. I kommunene • Stimulere til systematisk kompetanseoverføring på tvers og mellom nivåene • Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt og etablering av samarbeidsavtaler og –fora er sentralt.

10. Lars Hanssen på Helsekonferansen 2010:

11. Lars Hanssen på Helsekonferansen 2010:

12. Spørsmål som må løses • Hvor stor andel av sykehusbruken kan påvirkes av gode effekter av forebyggende tiltak.. • Hva påvirker henvisningspraksis til spesialisthelsetjenesten.. • Hva er et godt pasientforløp.. • Hvordan identifisere forhold som bør endres for å understøtte god lokal oppgaveløsning.. ..?

13. Utfordringer • Hvordan sikre (og måle) at tiltakene har effekt? • Usikre/varierende rammebetingelser • Effekter for pasientene • Hvordan monitorere evt. uønskede virkninger av reformen? • Fastlegenes ansvar og mulighet mht. å vurdere andre tiltak enn innleggelse i sykehus? • Oppgjørsordninger – unngå byråkrati. • Avtaler - sikre at disse blir gode verktøy for aktørene

14. God samhandling krever øvelse