Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet

1. Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO?PKO har erfaring med samhandling - Betydning for reformen? Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet

2. Litt om begreper og litt historikk

3. Begrepet ”samhandling” God samhandling = Klar oppgavedeling + målrettet samarbeid

7. Legefordeling, årsverk

9. Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene • Den norske legeforening, KS, Oslo kommune, FFO, SAFO og Helsedirektoratet – November 2008 • ”Det er behov for en betydelig opprusting og videreutvikling av legetjenesten i kommunene.” • ”Dette er nødvendig dersom kommunehelsetjenesten skal fungere som grunnmuren i det norske helsesystemet og som en likeverdig part i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.”

10. Utviklingsstrategi for kommunelegefunksjonen • En bredt sammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av direktoratet i brev av 24.10.07. Ledet av Anders Smith. • Åtte høringsuttalelser, men KS har ikke avgitt uttalelse. • Hovedpunkter i utredningen: • Beskrivelse av utviklingen etter 1984 og situasjonen i dag. • Lovverket • Kommunelegens roller og arbeidsoppgaver • Hvorfor svikter rekrutteringen av kommuneleger? • Utvikling og fremtidige arbeidsoppgaver. • Forslag til tiltak for å styrke kommunelegerollen • Økonomiske og administrative konsekvenser.

11. Virkemidler • Juss • Lov • Forskrifter • Merknader til forskrifter • Penger • Rammer • Øremerking • Pedagogikk • Kunnskap, ferdigheter, holdninger • Nasjonale faglige retningslinjer (lovfortolkning og fagfortolkning) • Implementering (kvalitetsforbedringsstrategien) • Infrastruktur • Media, borgerne, brukerne, pasientene

12. Utvikling av legetjenestene i kommunene • Det må stilles nasjonale funksjonskrav og kvalitetskrav til kommunene • Fastlegene må knyttes tettere styringsmessig til kommunen • Kommuneoverlegen må ha en sentral rolle i styringsdialogen med fastlegene

13. Tenk om vi hadde … • Nasjonal IKT • Norsk pasientregister (NPR) • Samdata • Helhetlig informasjonsbehandling i helsetjenesten • Sentrale nasjonale helseregistre • Sentrale og lokale kvalitetsregistre

14. ”Samhandlingsreformen” Primærhelsetjenesten skal styrkes - Økt innsats for å begrense og forebygge sykdom - Ny rolle for kommunene i helsetjenesten Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal bedres Spesialisthelsetjenesten skal spisses

15. Egentlig inneholder reformen flere reformer • ”Samhandlingsreform” • ”Folkehelsereform” • ”Kommunehelsetjenestereform” • ”Spesialisthelsetjenesteform” • ”Pasientforløpsreform” • ”Bærekraftreform”

16. Noen viktige knagger

17. Målene for helsetjenesten skal ikke endres Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt (Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring)

18. Klarere pasientrolle – 13 forløpsgrupper • Diabetes • Rus • Kol • Psykisk helse • Slag • Riktig legemiddelbruk • Eldre med sammensatte problemer og lidelser • Sykehjemsbeboeren • Kreft • Rehabilitering • Sjeldne sykdommer og funksjonshemminger • Multifunksjonshemmede barn • Personer med utviklingshemninger • Muskel og skjelettsykdommer? (JHI)

19. Lokalmedisinske sentre Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten • Før, istedenfor og etter sykehus • Forebygging • Observasjon og behandling • Etterbehandling • Rehabilitering

20. Kommunestørrelse (innbyggere)

21. Forpliktende avtale mellom kommuner og helseforetak Bø 5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 16 200 Midt-Telemark

22. Under arbeid nå

23. Samhandlingsreformen”Nye oppgaver i kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten”

24. Målsetting med reformen • Oppnå bedre integrerte tjenester • Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester – ref. St.meld. nr. 47 • Oppnå forebygging og tidlig intervensjon • Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom – ref. St.meld. nr. 47 • Oppnå en bærekraftig helsetjeneste med samfunnsøkonomisk mer lønnsomme løsninger • Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne – ref. St.meld. nr. 47

25. Overflytting av aktivitet fra HFene Polikliniske konsultasjoner/ kontroller Fastleger Dag-behandling Lokal-medisinsk senter Heldøgns- opphold Sykehjem ”Unødvendige” innleggelser Hjemme-sykepleie og -rehabilitering Utskrivingsklare pasienter

26. Målbilde for helse- og omsorgstjenester i kommunene Koordinerende enhet(er) Ledelse(adm og helsefag) • Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: • Sykepleietjeneste • Fysio/ergoterapitjeneste • Ernæringstjeneste • Legetjeneste • Psykisk • Legevakt: • Styrket bemanning • Mer rådgiving pr telefon • Flere sykebesøk • Lokalmedisinsk senter kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus • Observasjon • Behandling • Rehabilitering • Lindring • Lavterskeltilbud: • Frisklivstilbud • Trygghetsplasser • Lavterskel rus/psykisk • Ambulante team • Fastleger: • Forebygging/tidl. intervensjon • Overta konsultasjoner fra sykehus • Delta mer i legevakt • Avlastes av andre profesjoner Lærings- og mestringstilbud

27. Felles for alle overføringer • Implementeringsplan må legges. Pukkelkostnader til investeringer og oppbygging av tilsvarende tjenester i kommunene vil komme. • Varierende varighet på implementeringsperiode (og kostnadspukkel). Minst for polikliniske konsultasjoner, lengst for døgnplasser.

28. Gradvis overflytting av aktivitet og kostnader fra spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Potensialet ser ut til å være stort, men usikkert Anbefaler å starte + etablere måle-parametere for å følge med på at utviklingen går i ønsket retning 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunal helse- og omsorgstjeneste

29. Innhold i et lokalmedisinsk senter (LMS) • Kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus • Observasjon • Behandling • Rehabilitering • Tett kobling til legevakt, fastleger og hjemmebaserte tjenester • Ca 20 senger pr 20.000 innbyggere (min. for hensiktsmessig driftsenhet) • 4 plasser observasjon • 5 plasser behandling • 3 plasser hab-/rehabilitering • 4 plasser lindrende behandling • 4 trygghetsplasser • Fordeling må vurderes for hvert senter ut fra lokale behov. • Også dagtilbud og kortere konsultasjoner • Kan vise/sannsynliggjøre økonomisk effekt av de tre første typene • Arbeid i tverrfaglige team • Personell: Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, …

30. Befolkningsgrunnlag Bør ha minimum 20-30.000 innbyggere for en enhet (gjerne flere) • Økonomisk drift, spesielt med tanke på vaktberedskap og ”sjeldne” profesjoner • Bygge godt og attraktivt kompetansemiljø • En del funksjoner bør ha ennå større befolkningsgrunnlag (50-60.000)

31. Styrking av eksisterende tjenesterLovfestede tjenester i dag, men i noen tilfelle svakt implementert

32. Nye tjenesterForeslås (på sikt?) innført som lovfestede tjenester

33. Lovarbeidet

34. Lovarbeid og høringer under HOD • Ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene • Varslet i St. meld. Nr 47 (2008 – 2009) • Sendes på høring i september 2010 sammen med Nasjonal helse- og omsorgsplan • Ny folkehelselov • Sendes også på høring i september 2010

35. Lovarbeid og høringer under KRD - Samkommune • Ny modell for interkommunalt samarbeid - interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver og tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver.  • Sendt på høring26/4, med frist 2/8. • Om det bør åpne for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere • Om det bør stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune • Om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. • Blir dette bra for helsetjenesten, for helsekommuner?

36. NHOP

37. Soria Moria I: Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert 4. år St. meld. nr. 47 – Samhandlingsreformen: Nasjonal helseplan skal utvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjeneste Soria Moria II: Nasjonal helseplan skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten Nasjonal helse- og omsorgsplan bakgrunn:

38. Nasjonal helseplan 2007 - 2010 Nåværende helseplan lagt fram som del av statsbudsjettet for 2006-2007 Statusbeskrivelse, områder for oppfølging Har ikke spilt den ønskede rolle som operativt plandokument Nødvendig med ny vurdering av innretning og form på Nasjonal helse- ogomsorgsplan

39. Innretning av Nasjonal helse- og omsorgsplan Behov for å beskrive rammer for utvikling av sykehusene, oppfølging av samhandlingsreformen, oppfølging av Omsorg 2015 og andre politiske prosesser Behov for å adressere de store prioriteringsutfordringene som følge av demografisk utvikling, ny teknologi og endret sykdomspanorama. Samhandlingsreformen adresserer en del av disse utfordringene, men det er behov for å se utfordringsbildet i et større perspektiv Involvere Stortinget i en reell prioriteringsdebatt

40. Viktige temaer i Nasjonal helse- og omsorgsplan • Et bredt folkehelsearbeid • Oppfølging av Samhandlingsreformen • Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten/sykehusene • Videreutvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester • Tannhelse • Viktige innsatsfaktorer • Personell og kompetanse • IKT og medisinsk teknologi • Forskning og innovasjon

41. Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO?PKO har erfaring med samhandling - Betydning for reformen?