Det gamle testamentet

1. Innf�ringsforelesninger over 6 timer Det gamle testamentet

2. Hvorfor l�re noe om GT? 1. Et kulturhistorisk skrift helt sentralt for vestlig kultur, men ogs� til dels for den arabiske verden. (Kulturhistorisk dimensjon) 2. Inneholder mellommenneskelige og religi�se skildringer som kan gi oss noe her og n�. (N�tidig, personlig dimensjon)

3. Problemstillinger knyttet til GT og KRL: KRL faget: n�ytralt, tilstrebe objektivitet �Den barmhjertige samaritan� av Van Gogh

5. Utfordrende fag � undervise i fordi: Vi m� ha relativ stor allmennkunnskap: Ikke en nyhetssending, eller avis som ikke b�rer i seg relevant KRL stoff (og ogs� GT stoff), som handler om moral, etikk, historie, religi�se ytringer osv. Dette krever egen oppf�lging av stoffet.

6. Hvordan har mennesker f�r oss lest GT? Et uttall av metoder og tiln�rminger. Uenighet fra tidlig tid av, sp�rsm�let har v�rt: hvordan f�r vi alt dette (GT) til � stemme med kristendommen? Alexandria - Antiokia Eks. middelalder: Typologisk (figurer i GT som sammenlignes med figurer i NT.) Luther som selv var l�rer i GT leser GT helt i lys av evangeliene

7. Middelalderens lesem�te var 4- foldig Quadriga opererte med: Allegoris Litteralis Moralis Anagogica

8. 4 ulike historiske tiln�rminger: Veldig grovt sett kan man dele opp i: (dette er det forskjellige meninger om) Middelalderens tiln�rming Renessanse-humanistisk tiln�rming Moderne tiln�rming Postmodernistisk tiln�rming

9. Middelalderens tiln�rming I all hovedsak en tiln�rming preget av religi�s s�ken. Sp�rsm�let var: Hva vil Gud si meg? Dette er ikke n�dvendigvis en �forenklet� tiln�rming. Alle som leser Augustin, forst�r at dette er avansert filosofi, med dybdepsykologiske betraktninger over tilv�relsens vilk�r. Konserverende med sterke og tydelige kunnskapsmonopoler i forhold til fortolkning

10. Rennesansehumanistenes tiln�rming 1500- tallet �pnet bibelen f�rst og fremst ved at den ble tilgjengelig p� ulike spr�k. (Luther). Men ogs� ved en vitalitet og nytenkning innenfor arkitektur, litteratur, oppdagelser, boktrykkerkunst, som teologien ogs� ble en del av.

11. Man gikk fra � tegne en person som en �barnslig tegning� til Leonardo da Vinci

12. Moderne tiln�rming Med med r�tter tilbake til renessansen, springer ut etter den franske revolusjon. Bibelen blir ikke lenger betraktet som en skrift inspirert av DH�, men en bok skrevet av mennesker. S�ker viten om � uten � n�dvendigvis � ber�re sp�rsm�l knyttet til tro. Dogmatikk blir �koblet av� viten som s�dan. Rasjonalisme. Oppblomstring av ulike fagdisipliner som f�r l� under teologien

13. Problemstillinger kan v�re: Hvem har skrevet? Kan forfatter x faktisk ha skrevet hele Jesaja? Har skapelsesberetningene paralleller i andre kulturer? Hvilken bok er eldst? Historisk kritisk metode, som for andre fagdisipliner. Etter hvert tydelige brytninger mellom l�resteder og deler av kirken

14. Postmoderne tiln�rming Leser GT som litteratur (som Ibsen). Sp�r ikke om Moses egentlig kan ha overlevert steintavler med 10 bud, eller hva Jesus egentlig har sagt. Opptatt av fortellingsperspektivet (aktuelt for GT som har mange fortellinger), og mindre av formalistisk kunnskap

15. En eksistensiell tiln�rming uten n�dvendigvis � v�re utl�st av religi�s s�ken. Jeg leser postmodernismen ogs� som en reaksjon p� en sterkt fokus p� historisk kritstisk metode

16. Tradisjonell fagteologisk tiln�rming har v�rt allmenn og bred: Spr�kstudie Gresk/Hebraisk/ Latin Kulturkunnskap. Gresk og romersk kultur Skriftanalyse Filosofi Dogmatikk (trosl�re)/systematikk Kunsthistorie Eksegese (Literaturannalyse)

17. Selv om fagdisiplinen teologi som s�dan best�r, s� er det nok et tegn i tiden at hierarkier brytes ned � s� ogs� det fagteologiske. Dette har positive og negative sider. - Positive konsekvenser, hvis det f�rer til st�rre frimodighet for menigmann i kontakt med tekstene. (Som en forlengelse av det som skjedde etter middelalderen) - Negativt konsekvenser hvis kunnskapen og distansen til faget blir mindre. (Kan misbrukes)

18. Det er vanlig � tro at GT har blitt redigert i l�pet av perioden fra 1200 f. Kr. og ned mot Kristi f�dsel. Endelig nedskrivning en gang etter 538. (Men dette vet vi egentlig sv�rt lite om). J�denes tempel blir �delagt i �r 70 e. Kr.

19. Forfattere og sjangere Vi vet ikke hvem som har skrevet GT, verkene er psevdepigrafiske, men er hver for seg ulike stykker litteratur. Bibelforskningen har beskjeftiget seg mye om forfattersp�rsm�l (Prestene, Devtronomistiske historieverk, �Kronistene�) Tekstene inneholder alt fra drikkeviser, lovsamlinger, �ttelister, g�ter, skapelsesmyter osv. Et vell av forskjellige sjangere videref�rt ogs� i v�re litter�re sjangeroppdelinger.

20. Historiske hendelser? GT inneholder f. eks. beskrivelser om utferd fra Egypt, �rkenvandring, eksil i Babylon, tap av kongeriker, Eva og Adam i Paradis, Kong Salomo osv. Disse og andre �historiske hendelser� er teologisk litteratur fjernt fra v�re krav til edruelig historiefremstilling og fjernt fra v�r tids n�yaktige datering og tidsangivelse. Selv om Bibelen selv sier at verden ble skapt i 3800 f. Kr. var det kanskje ikke slik, eller�.? Myter handler om noe som aldri har skjedd, men som skjer til alle tider. (Turner)

21. Bibelvitenskap et puslespill To begreper Fragmenter og Korrupt. Vi opererer med biter hvor den eldste sammenhengende Bibel vi kjenner til heter Codex Leningradensis fra 1009 Funn i 1947 (myteomspundne Qumran, Nag Hamadi � datert til rundt Kristus viser samstemmighet i kopieringen i 1000 �r.

22. J�disk oppdeling av GT GT heter Tanak p� Hebraisk Best�r av tre deler: - Toraen � loven/l�ren 1-5 Mosebok (sentralt verk) - Neviim � profetene (Josva, Dommerb., Samuelsb.,Kongeb., og alle de senere profetene) - Ketuvim � skriftene ( Salmene, Job, Ordspr., Ruth, H�ysangen, Forkynneren, Klagesangene, Ester, Daniel, Esra, Nehemia, Kr�nikeb�kene)

23. �Kristen� oppdeling er annerledes: Oppdeling etter forfatternes kjennetegn: Prestenes historieverk Det devtronomistiske historieverk Det kronistiske historieverk Profetene Den poetiske litteraturen Noveller eller��

24. �en oppdeling slik dere har i deres pensum, etter litter�re kjennetegn: Skrifter av historisk/ fortellende karakter inkludert lovsamlinger Profet litteratur Visdomslitteratur Apokalyptisk litteratur Poesi

25. Hva slags type bok/ hva handler GT om? Den er en religi�s bok brukt som rettesnor i j�disk og kristen religion Ikke et entydig svar p� hva den handler om �Annerledes�. Spr�k hebraisk/ benytter myter, (litteraturen selv skiller i liten grad mellom prosa og poesi)/ Ikke n�ytral historiefremstilling/ religi�st kosmos/ Den har blitt til over mange �r (kanskje 1000 �r)./Inneholder tradisjonsstoff som har blitt til skriftlig kanon.

26. Hvis vi allikevel skal sette boken p� en formel� Et hovedtema er: Israelsfolkets historie og hvordan Gud har omsorg for og bestandig vender tilbake til menneskene tross deres brudd og ulydighet. Som religi�st skrift kjennetegnes GT ved monoteisme; jamf�r Baal og omkringliggende religioner. Teologien er monoteistisk. (Deler av GT har ingen religi�se temaer og er for rene noveller, vakker poesi, eller visdomsord s� dette er en sannhet med modifikasjoner).

27. GT oppst�r i en stamme som er blitt bofast Det vi i dag kaller Midt�sten er et sted med tidlig oppblomstring av �kulturriker�. Assyria, Babylonia, Egypt, og f�r dette sumerisk. En nomadestamme (Hebreer, judeere, israelitter, semitter) kanskje i tidsrommet 2000 � 1500, b�rer med seg sagn. Sagn om skapelse, og de f�rste menneskene. Disse sagnene har paralleller i omkringliggende kulturer og stammer. Sagnene finner vi p� de f�rste sidene i GT

28. Patriarktiden Fra denne f�rste nomadestammetiden stammer ogs� historiene om patriarkene. Vi vet ikke n�r kanskje 2000 til 1500.

29. Tiden i fangenskap og utferden Israelittene flytter til Egypt pga. u�r, blir slaver fra 1500 til 1200 under farao. Moses blir kalt til � lede folket �hjem�. (2. Mosebok, Eksodus) Deretter f�lger vandringen til det lovede land (Omtalt i alle Moseb�kene)

30. Landn�mstiden Hebreerne sl�r seg ned i Kanaan. Delvis i forbund med, delvis i krig med de som bor der allerede. (Denne �krigen� p�g�r ogs� i dag) Vi finner dette skildret i Josvaboken.

31. �Dommertid og kongetid� Den israelittiske stamme opererer f�rst med dommere som h�rf�rere og ledere, senere med konger. (Dommerboken / 1. og 2. Samuelsbok) Israelittene befester stilling og deler seg i to kongeriker Nord og Syd (Kongeb�kene 1. og 2.)

32. Kongerikene taper Nordriket taper mot assyrerne, og etter hvert styres ogs� Sydriket av assyrerne, dette skjer p� 700 tallet. Fra denne vanskelige tiden finner vi flere av de store profetene. Amos, Hosea, Jesaja (f�rste del), Mika og Jeremia.

33. Assyrerne taper for en ny stormakt J�dene er i eksil Babylonerne (fra dagens Irak) erobrer store omr�der. Og israelittene blir deportert (i alle fall lederne for israelittene) til Babylon. Disse forholdene er beskrevet hos profeten Esekiel, i andre del av Jesaja, og 1. og 2. Kr�nikebok

34. Ettereksilsk tid I perioden 500 til 63 er israelittene stort sett kasteballer som ikke klarer p� nytt bli en stormakt. Haggai og Sakaria er to profeter som manet folk til � bygge opp tempelet i Jerusalem (som ble �delagt av babylonerne). Esra og Nehemia skriver ogs� fra denne tiden I �r 70 etter Kristus gj�r j�dene oppr�r mot de som da okkuperer dem nemlig romerne, Tempelet (symbolet p� storhet blir brent) og j�dene st�r uten land helt til 1948.

35. J�dene har v�rt spredt, men� Historien har holdt dem sammen. Diaspora

36. GT inneholder mye mer� Ofte s� stopper vi opp ved historieverkene og profetene, men innimellom finner vi: Visdomslitteratur (Job, Ordspr�kene og Forkynneren) Apokalyptisk litteratur (Daniels bok) Poesi (Salmenes bok, H�ysangen, Klagesangene)

37. Er GT en kristen bok? GT er en del av den kristne bibelen Som vi har sett s� har j�dene som folk v�rt mye i fangenskap, i eksil, i diasporaen � lengselen etter et land og lengselen etter en leder og frelser har v�rt stor, og dette har gjenspeilet seg i litteraturen i GT.

38. S� dukker Jesus opp� Og oppfyller mye av h�pet og lengslene. Skal vi tro NT utf�rer Jesus mirakler. Og uansett hvordan vi forholder oss til mirakler s� er det klart at Jesus var en leder. De som fulgte Jesus var derfor f�rst j�der og p� sett og vis er kristendommen en �j�disk sekt�. (N� ble kristendommen allmenn med Paulus, men det er en annen historie�)

39. Men� En leder som er Guds s�nn blir vel ikke drept p� et kors En konge forlater vel ikke jobben etter 3 �r i virket Jesus oppfylte ikke alle forventningene, men noen. Og de som tenkte at Jesus var oppfyllelsen av lengslene fra GT, de mener � se Jesus i profetiene i GT.

40. Fra NT til GT: Den nye Messias skulle komme fra Davids �tten, derfor finner vi dette i Lukas i NT (for � bevise at han er av riktig �tt) Fra GT til NT: Jesaja inneholder bilder som: �Herrens lidende tjener� ofte fortolket til Jesus p� korset

41. Ut i fra vitenskapelige betraktninger er det vanskelig � skulle lese Jesus som den nye Messias i GT.

42. Profetene Profetenes rolle er under historisk kritisk metode blitt grundig h�ndtert. Mange teorier har versert Profetene viktige i krisetider. Domsprofetene er en slags moralske reformatorer Sentralt for profetene var at det var opprettet en pakt, denne pakten m�tte holdes! Opplever selv at de taler p� Guds vegne. Men profeten kunne ogs� tr�ste Noen utfordret slik at de ble drept av sine

43. Poesi Salmene, mange typer, et utdrag H�ysangen ble tolket allegorisk, glede forelskelse Klagesangene, klage over Jerusalems fall Jobs bok, det ondes problem Ordspr�kene, visdom, r�d Forkynneren, trist manns tale

44. Bibelske noveller Jona, Ruth, Ester

45. Moses som sentral skikkelse Profetrolle og lederrolle Moses gir 10 bud p� Sinai Blir sentral p�minner og oppretter av pakten med Gud gjennom utferden fra Egypt Pakten manifesteres gjennom levesett (eks. sabbat), men ogs� gjennom ofring og fellesskapsm�ltid, omskj�relse.

46. Hvordan skildres verdens skapelse i GT? Hvordan skildres syndefallet? Gi et omris av fortellingen om Noah Gi et omris av fortellingen om Babels t�rn Gi et omriss av fortellingen om Abraham Gi et omriss av fortellingen om Isak Gi et omriss av fortellingen om Jacob Gi et omriss av fortellingen om Josef

47. Fortell historien om israelittenes i Egypt Beskriv hvordan historien om Moses veves sammen med israelittenes utferd fra Egypt. Redegj�r for utviklingen av det j�diske p�skem�ltidet f�r og etter utferden fra Egypt Redegj�r for sentrale hendelser under �rkenvandringen.

48. Gi eksempler p� lover knyttet til �rent� og �urent� i 3. Mosebok Gi eksempler p� paktsbrudd av Israelsfolket mens de enda var p� vandring i �rkenen. Hvor i GT finner vi beskrivelsene av kampene med Kanaans innbyggere? Les 5. Mosebok vers 26. Hva er Moses siste ord?

49. Les utdrag fra profeten Jesaja. Finn avsnitt som omhandler domsord og anklager mot israelittene, finn ogs� fram til frelsesord. Den litteraturen vi finner i GT skiller ikke like skarpt mellom prosa og poesi som vi er vant til i v�r tid. Hele GT preges tidvis av poetiske formuleringer, men i hvilke b�ker finner vi de tydeligste poetiske verkene?

50. Gi eksempler p� ulik tematikk i Salmene Gi eksempler p� hvilke tolkningsn�kler som tidligere er blitt benyttet p� Salomos H�ysang Jobs bok �ender godt� � hvilke kvalifikasjoner ved Job er det som gj�r at han vinner alt tilbake? Finnes det et religi�st eller etisk budskap i historiene om Ruth og Esther?

51. Gi eksempler p� andre folkegrupper enn den j�diske, som har identifisert seg med utferdsfortellingen i 2. Mosebok. Gi eksempler p� personer eller skikkelser i v�r tid som har parallelle trekk med profetene i GT. Les 2. Samuelsbok, hvor finner du historien om Uria?

52. Noen vil hevde at NTs viktigste budskap er n�de og tilgivelse, mens GTs budskap er straff og gjengjeldelse: Finn eksempler som underbygger et strengt og d�mmende Gudssyn i GT Finn eksempler p� en tilgivende og forsonende Gud.

53. �I GT knyttes paktsbegrepet opp til Israelsfolket som kollektiv gruppe, mens NT henvender seg i st�rre grad til enkeltindivider� Er dette en uttalelse du kan v�re enig i. Gi i tilfellet eksempler p� at det forholder seg slik som beskrevet. Gi eksempler p� skriftsteder der kristne har ment � lese Messiasprofetier inn i GT.

54. Reflekter rundt, eller avklar betydningen av begrepene:  Myte, historiske hendelser, pakt, domsord, frelsesord, profet, diaspora, allegori, apokalyptisk, historisk kritisk metode, skapelsesberetning, korrupt (i forhold til manuskripter), polyteisme, monoteisme, patriark, torah, Israel, israeler, israelitt.