Tanketradisjoner i amerikansk utenrikspolitikk – Walter Russel Mead med mere

1. Tanketradisjoner i amerikansk utenrikspolitikk – Walter Russel Mead med mere Halvard Leira - NUPI

2. Ekstremt kort historisk oversikt • Uavhengighet 1776 • Fokus på handel, Monroe-doktrinen 1823 • Allikevel et utall kriger og militære ekspedisjoner gjennom 1800-tallet • Svært rask kontinental ekspansjon, dagens grenser i 1853

3. Den kontinentale ekspansjonen

4. Fortsatt • Borgerkrig 1861-65 • USA som global makt med krigen mot Spania 1898 • Alliert i begge verdenskriger, men motvillig. Wilson og Roosevelt – demokrati og fred • Kald krig fra 1948/49-1989 • Fortsatt fokus på liberalisering av handel og utbredelse av demokrati • Etter 1989 – kriger i Irak (x2), Kosovo og Afghanistan. Fredsopprettende/bevarende misjoner i Haiti, Balkan, Somalia

5. Special Providence – kontekst • Først og fremst opptatt av ”post-kald-krig- problemer” • Skrevet og utgitt første gang før 11/9-01 • Ledetråder for dagens politikk i fortiden • I grenseland mellom fagbok og folkeopplysning • Har blitt debattert og har hatt nedslag i både fagdebatt og policydebatt

6. Meads hovedhensikter med Special Providence • Demonstrere at utenrikspolitikk har vært viktig for USA siden revolusjonen. • Trekke opp de fire relativt stabile tradisjonene som dominerer amerikansk utenrikspolitikk.

7. Realismens “Common wisdom” om amerikansk utenrikspolitikk (i følge Mead) • Isolasjonisme dominerende fra 1776 til 1. Verdenskrig • Wilsons feilslåtte og naive idealisme ledet til ny isolasjonisme i mellomkrigstiden. • Realistisk internasjonalisme etter 2. Verdenskrig

8. Realisme og idealisme? • Faghistorien fortalt av ”realister” • Deres motstandere = ”idealister” • Begge begrepene har blitt gitt svært forskjellig innhold. Klareste forskjell: • ”Realister” skeptiske til mulighetene for reell endring i det internasjonale systemet. Verden vil neppe bli bedre. • ”Idealister” tror på endring innen systemet, eller til og med endring ut over systemet, til det bedre.

9. Tradisjonelle dikotomier • Realisme vs. idealisme • Internasjonalisme vs. isolasjonisme • Hauker vs. duer

10. Meads alternative framstilling • “Isolasjonisme” stemmer ikke. USA har alltid vært både økonomisk og politisk/militært engasjert i verden rundt seg (i dag er dette en standardposisjon). Dette har vært ekstremt vellykket. • Idealismen har aldri vært naiv. • Realismen passer ikke på virkeligheten. Kissinger som den eneste amerikanske realist

11. Hvorfor passer realismen så dårlig på USA? • Økonomi har vært drivkraften (som i GB), i motsetning til realismens forutsetninger. • Globale perspektiver/integrasjon • 1776-1823: tilpasning til GBs system • 1823-1914: ”allianse” med GB • 1914-1947: Støtte til GBs system under press • 1947- : USA som systemets senter • US Innenrikspolitikk ≠ realismens forutsetninger

12. Hvordan ble tradisjonen glemt? • Mellomkrigstidens skuffelse → myte om isolasjonens velsignelser og avstandtagen fra Wilson. • Nytt behov for engasjement → ny myte på toppen av den gamle • USA hadde ingen utenrikspolitikk før WW1. • Isolasjon hadde vært riktig der og da, og en naturlig reaksjon. • Nye tider førte med seg nye krav.

13. Meads skoler – de globale • Hamiltonianism – handel, økonomiske interesser, frihandel og aktive allianser. Stabil verdensorden av økonomiske grunner. Business fører til fred. • Wilsonianism – demokrati, moral, rettigheter, utbredelse av Amerikanske verdier. Stabil verdensorden av moralske/demokratiske grunner. Spre demokrati og skape fred.

14. Meads skoler – de nasjonale • Jeffersonianism – USA som et eksempel, internt demokrati, unngå krig, snevert definerte interesser. • Jacksonianism – populisme, “frontier”-mentalitet, enkle løsninger, ære, stolthet, krig med alle midler.

15. Problemer hos Mead • Selektivt kildebelegg • Tvetydighet omkring realismen • Uklar kobling mellom skoler og politikk • Kontinuiteten innen skolene postuleres, demonstreres ikke • Hva er egentlig Jacksonianism? → Undervurderer religionens betydning

16. Amerikansk Eksepsjonalisme (Stephanson) • Betydningen av religion • “Manifest Destiny” helt fra puritanerne • US som historiens endemål, “New Rome” og “New Israel” • Behovet for kontinuerlig ekspansjon • Godt vs. ondt i både sekulære og religiøse spørsmål. • Transcenderer skoler og ideologier

17. Situasjonen etter den kalde krigen • Felles fokus i alle tre administrasjoner: • Frihandel (Hamiltonianisme) • Demokrati (Wilsonianisme) • Nytt med Bush II: • Midlene man benytter for å nå målene • ”Neo-konservative”, tro på spredning av demokrati med våpen i hånd. Vil føre til demokratisk fred. (Jacksonianisme, eller hard Wilsonianisme?) • Selvhevdende nasjonalister, setter USA og deres interesser først (Hamiltonianisme?)

18. Hvordan beskriver vi USA i dag? • Imperium • Fra både høyre og venstre, positivt og negativt. USA har så mye makt at statssystemet er i ferd med å bli overskredet • Hegemon • USA er fremst, men ikke alene. Kan videreføre hegemoniet ved klok politikk, eller undergrave det ved å fremtvinge balansering eller overstretch

19. Litteratur • Bacevich, Andrew J. (2002) American Empire. The Realities & Consequences of U.S. Diplomacy. Cambridge: Harvard University Press. • Boot, Max (2002) The Savage Wars of Peace. Small Wars and the Rise of American Power. New York: Basic Books. • McDougal, Walter A. (1997) Promised Land, Crusader State. The American Encounter with the World Since 1776. Boston: Houghton Mifflin. • Mead, Walter Russell (2002) Special Providence. American Foreign Policy and How It Changed the World. New York: Routledge. • Stephanson, Anders (1995) Manifest Destiny. American Expansion and the Empire of Right. New York: Hill and Wang. • Zakaria, Fareed (1998) From Wealth to Power. The Unusual Origins of America’s World Role. Princeton: Princeton University Press. • Zimmermann, Warren (2002) First Great Triumph. How Five Americans Made Their Country a World Power. New York: Farrar, Strauss and Giroux.

20. By way of concluding…