1. Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid

2. Tre utgangspunkt • Kvalitativ metode har lavere vitenskapelig standing - særlig innen det medisinske feltet • selv om det kliniske skjønnet og den faktiske behandlingen flommer over av det • Det er lett å gjøre en dårlig kvalitativ undersøkelse • men vanskelig å gjøre en god • og dessverre har det vært for mye av det første • Primært på jakt etter fenomenets mangetydighet • mindre på utbredelse

3. Ulike metoder • Observasjon • passiv og deltakende observasjon • Intervjuer • det semistrukturerte intervju, fokusgrupper • Dokumentanalyse, historiske kilder • som jeg ikke sier noe om her

4. Hensikt med de ulike metodene • I intervjuer som regel å avdekke ulike aktørers perspektiv på fenomenet • I observasjon å avdekke ulike aspekter ved et fenomen

5. Utvalget - Hvor skal man hente informasjonen? • Kvalitative utvalg er strategiske - ikke tilfeldige • Man velger ut fra hva man tror best vil belyse problemstillingen • og det gir intet grunnlag for statistisk generalisering • Men kan derimot åpne opp for teoretisk generalisering • Goffmans asylum er et godt eksempel

6. Utvalget - forts. • Ifølge Patton (1980) finnes det 15 ulike kvalitative utvalgsstrategier (tre eks.) • Maksimal variasjon - de med antatt størst forskjell • Snøballmetode - ”kjenner du noen andre som kan mye om dette” • Ekstreme case - de man antar har størst avvik

7. Metodetriangulering (Denzin) • En variant av metodetriangulering er ”within method triangulering” • kombinere ulike kvalitative metoder - eksempelvis intervjuer og observasjon

8. Intervjuet • Ulik grad av strukturering - • fra det åpne livsløpsintervjuet til det basert på en semistrukturert intervjuguide • det siste sikrer en helt annen grad av sikkerhet for at man berører de tema som er sentrale

9. Fokusgruppeintervjuet • Grupper som kan belyse fenomenet • To utvalgsstrategier - med hver sine styrker og svakheter • ulike aktørgrupper i samme fokusgruppe (leger, sykepleiere, ledere) - for å oppnå en ”synergi”. Ulempe - fare for posisjonering • Samme aktørgruppe - flere fokusgrupper - for å fange dybde/mangfold innen en. Ulempe - oppnår ikke synergi • 2 bør ”intervjue” - en spørre - en organisere • tungt å håndtere alt alene

10. Intervjuet • Hva skal vi spørre om - avgrens til det som er det mest sentrale • viktig - fordi vi i de fleste tilfeller har en viss tidsramme • forberedes gjennom to strategier • hva vet vi fra før gjennom litteratur - hva er viktige elementer? • Hva tenker vi selv er viktige forhold - analyse av egen forforståelse • Dilemma - sammenlignbarhet på tvers av intervjuene opp mot det å kunne gå i dybden på det unike

11. Observasjonen • Den passive • en observerer det som skjer • Den deltakende • en deltar i det livet en skal observere - og observerer samtidig

12. Intervjueren/observatøren som subjekt • En vanlig feilkilde både i datainnsamling og dataanalyse er at man ikke skiller tydelig mellom egne oppfatninger og situasjon/informant - og da finner man gjerne det man mente på forhånd • fordrer at an har analysert egen posisjon på forhånd - og tilstreber en analytisk distanse til dette

13. Noen praktiske råd • Anbefaler varmt å bruke opptaksutstyr og skrive ut i tekstprogram • Slipper å måtte skrive ned alt underveis • lettere å analysere elektronisk senere • NB! - det finnes mye dårlig utstyr på markedet • Utskriving tar lang tid - kostbart - legg inn i prosjektsøknaden • Legg mye arbeid ned i forberedelsene (intervjuguide) • prøv gjerne ut - og drøft med andre

14. Avslutning • Kvalitative metoder er en utrolig rik kilde til ny kunnskap • særlig hvis man klarer å bevare det nysgjerrige barnet i seg