1. Kapittel P Løsninger – kolligative egenskaper

2. Løsninger • En løsning består av et løst stoff i et løsningsmiddel. • Skal et salt løses i vann, må følgende ting skje:

3. 1) Ionene i saltet må trekkes fra hverandre. Sterkt endoterm reaksjon (gitterentalpi). • 2) Vannmolekylene må rives fra hverandre (hydrogenbindinger må brytes). Endoterm reaksjon. • 3) Ionene hydratiseres. Sterkt eksoterm reaksjon (summen av 2) og 3) er hydratiseringsentalpi).

4. Summen av gitterentalpi og hydratiseringsentalpi kalles løsningsentalpi. • Stort sett øker løseligheten av et fast stoff i en væske med temperaturen, men det er unntak.

5. Skal vi løse et stoff i en væske, velger vi et løsningsmiddel som har så like egenskaper som mulig som stoffet vi skal løse. Likt løser likt!

6. Kolligative egenskaper • Dette er egenskaper som bare avhenger av antall partikler, og ikke av partiklenes størrelse eller andre egenskaper hos dem. • Eksempler på dette er damptrykk, kokepunkt og frysepunkt.

7. Raoults lov sier oss at metningstrykket til et løsningsmiddel der det er oppløst et fast stoff er proporsjonalt med molbrøken til løsningsmidlet. • Dette har som følge at frysepunktet synker og kokepunktet øker for en løsning der det er oppløst et fast stoff.

8. Molaliteten til en løsning er antall mol oppløst stoff per kg løsningsmiddel. • Frysepunktsenkingen og kokepunktsøkingen er proporsjonale med molaliteten. • Osmose er molekylvandring gjennom en hinne mellom to løsninger med forskjellige konsentrasjoner. Osmosen vil alltid prøve å utjevne konsentrasjonsforskjellene.

9. Henrys lov • Gasser løses lettere i kaldt løsningsmiddel enn i varmt. • Henrys lov sier oss at konsentrasjonen av en oppløst gass i en væske er proporsjonal med partialtrykket av gassen over væsken.