Å være mamma med psykiske helseplager

1. Å være mamma med psykiske helseplager Sykmeldt fra jobben, men ikke fra mammarollen

2. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten når mor har psykiske helseplager • Hva opplever foreldre (mødre) med psykiske lidelser som vanskelig i barneomsorgen, og hvilke forhold har betydning for mestring? • Foreldrenes erfaringer med offentlig hjelp og støtte til barneomsorgen; hva ønsket de hjelp til, hva fikk de hjelp til og hvordan kom hjelpen i stand? • På hvilken måte kan ansatte i psykisk helsevern hjelpe og støtte pasientenes barn; hvilke forhold hemmer og fremmer en slik praksis? • Kjernebegreper: Foreldreskap, psykiske lidelser og velferdsordninger

3. Hvordan etablere et sosiologisk blikk på ”psykisk syke foreldre (mødre)”? • I forskningslitteraturen er personer med psykiske lidelser konstruert som avvikere, sosialt ekskluderte Fokus har vært patologi, avvik og mangel på kapasitet • Familien blir tematisert, enten som årsak til problemet eller i diskusjoner om ”familiebyrder” den ”syke” påfører sine nærmeste pårørende • Mødre med psykiske lidelser blir forskningsmessig framstilt som lite kommunikative, ineffektive og med redusert evne til grensesetting og som uforutsigbare

4. Alternative perspektiver • Moderskap er mye mer enn ”mors psykologiske evner til å stimulere sitt barn og være der barnet er”. • Moderskapsom kontekstuelle,kulturelle og historiske praksiser. • Mødrenes erfaringer analyseres ikke som private erfaringer men kontekstualiseres i lys av kulturelle forestillinger om foreldreskap, barneomsorg og psykiske lidelser • Aktør og hverdagslivsperspektiv – for å få inntak til å forstå hvordan individuelle, relasjonelle og samfunnskapte betingelser håndteres av mødrene o

5. Sentral problemstilling: • Hvordan kvinner med psykiske helseplager forhandler sin identitet som ”mamma” og ”psykisk syk” i lys av de kulturelle rammene som omgir det senmoderne foreldreskap og kulturelle forestillinger om psykiske helseplager.

6. Kvalitative intervju med 14 mødre og 7 pårørende –

7. Fra et helsetjenesteperspektiv til et hverdagslivsperspektiv på sykdom • Inspirasjon fra medisinsk sosiologi – fokus på hvordan »kronisk sykdom virker inn på dagliglivet, sosiale relasjoner og egen identitet. • Hvordan folk balanserer krav og usikkerhet knyttet til kroniske sykdomsforløp med forsøket om å opprettholde dagliglivets sosiale rutiner • 4 temaer går igjen: a)hvordan sykdomsforløpet blir forstått ut fra individets subjektive opplevelser av sykdomsforløpet, håndtering av hverdagslivet, c)biografisk arbeid, dvs endring av livsplaner og forståelse av seg selv og egen identitet og d) kulturelle perspektiver på sykdom og lidelse. • Felles: å forstå mening og erfaringer i kontekst med utgangspunkt i de «sykes erfaringer» • Stor variasjon i hvordan plagene omtales: nerver, utslitt, vondt i hodet, knekker, rier, migrene og depresjoner

8. Opplevelse av egne plager • Lidelsen som avbrudd – brå overganger, midlertidig krise • Lidelsen som inntrenger i livet – gradvis forverring av symptomer. Lidelsen forstås og forhandles fram • Det unormale blir forstått – en lettelese • Det unormale kommer og går • Det unormale trenger inn, forverres og vender stadig tilbake • Mange belastninger og nerver skaper avmakt og apati • Lidelsen som en del av livet – erkjente psykiske plager når de blir foreldre

9. Lidelsen som avbrudd i det normale livet • Brå overganger – midlertidig krise • Noe som går over – forutsigbart resultat – en friskner til • Få tegn på at «noe er galt» i forkant – « det begynte i september»….. • Utbruddet – en plutselig hendelse som gjør at familielivet må revurderes og omorganiseres ; « jeg var en slik type som kunne stå med en unge på hver arm, lage middag og hjelpe den tredje med lekser». – og plutselig ble jeg liggende i senga» • «Jeg ser ikke på meg selv som en psykiatrisk pasient, jeg er kommet i psykose 2 ganger. • Lite forhandlinger og diskusjoner rundt definisjon av lidelsen • Krisen som varsko – det kan skje igjen

10. Psykiske lidelser om inntrenger • Når sykdommen blir en inntrenger betyr det at sykdommen blir en permanent del av livet. De som rammes aksepterer symptomer og behandling og planlegger rundt dette og vanligvis strever den syke med å minimalisere graden av sykdommens påtrengenhet. Sykdommen truer en persons kontroll over eget liv og skaper derved en usikkerhet, som igjen truer selvforståelsen og identiteten til den som rammes (Charmaz 1997, s. 42-44) . Veien fram til å definere plagene som psykisk lidelse har for mange vært lang og kronglete • 1. Det unormale blir forstått – lidelsen får en forklaring eller navn, fra samlivskonflikter til en historie om seksuelle overgrep, og fra umoralske bisarre handlinger til manisk depressiv. • Ektefellen uttrykte veldig tydelig og klart hvilken lettelse det var for familien da mors symptomer og adferd ble forstått. Han navngir en psykiater og sier: ”Det var et helvete til vi møtte henne. Du kan si at da vi traff henne ble vi nesten en ny familie”. • Fører til en narrativ rekonstruksjon – for de voksne eller også sammen med barna • Diagnosen fører til normalisering….og innsikt og reorganisering – mor utføretrygdet

11. Faser: Det unormale kommer og går-og blir stadig mer påtrengende • Knekker – det unormale blir skjøvet bort og fortrengt • 1. og 2. utbrudd fortolkes som «avbrudd i livet» • Å kjempe i mot og fortrenge symptomer – vet hvordan «bunnen kjennes»- intenst arbeid for opprettholde sin identitet som frisk og velfunderende. • Faser som forverrer seg og får store konsekvenser – sammenhengenede innlagt 2 år (barn 2 og 5 år) • «jeg mobiliserte og mobiliserte – men denne gangen ble jeg ikke bedre» - i fast arbeid fram til innleggelsen – men nå, etter innleggelsen forstår jeg at disse depresjonene blir jeg aldri kvitt – jeg er blitt uføretrygdet og datteren min (12 år) flytter til pappen sin» • Normalitetsfasaden viktig – skjuler symptomene for omverden og nære pårørende

12. Det unormale trenger inn, forverres og vender stadig tilbake • Lidelsen mer eller mindre konstant tilstede – den krever kontinuerlig oppmerksomhet, tid og påtvunge tilpasninger • Livet uforutsigbart og preget av usikkerhet og uforutsigbarhet • Mange innleggelser – mye kontakt med helsevesenet • Lidelsen får stå store konsekvenser at den ikke kan holds skjult for omgivelsene

13. Store belastninger skaper avmakt, apati og en problemspiral • Livsproblemer virker sammen, forsterker hverandre • Mor, 4 barn lever sammen med en mann med psykopatiske trekk • Mor deprimert – orker ikke skilsmisse, redd for å ikke greie barna alene. • Barna får problemer – eldste datter rømmer • Mor mer deprimert – barnevernet kontaktes • 2 barn flytter ut, mor separeres, barna store atferdsproblemer • Å leve i en belastet situasjon og samtidig har psykiske helseproblemer – kan skape en form for handlingslammelse som forsterker problemene

14. Psykiske lidelser som en del av livet • Har symptomer og blir behandlet før de blir gravide • De har blitt mødre relativt unge og barna er fortsatt små • Tett og stabil oppfølging av hjelpeapparatet fra de var unge jenter • Enslige mødre – sårbar livssitusjon – avhening av hjelpere og nettverk og sårbare dersom hjelpen opphører.

15. Forstålse og forklaring på sykdom og plager • Felles for alle • Hvordan forstå og forklare at lidelsen rammet meg og skammen og tabuene knyttet til å være en psykiatrisk pasient. • Forklaringer handlet om arv, vanskelige livshendelser og stress – og aller mest om vanskelige barndomsopplevelser • Lidelsen/symptomene skjøv vekk deres «egentlige jeg» – jeg var/ er en annen person • I jakten på forklaringer skjer det ofte en biografisk omskriving – som delvis handler om å legitimere hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt – for å opprettholde en personlig integritet – en slags moralsk mestringsstragei (Måseide 1984) – sosiale forklaringer (vanskelig barndom), stress i familiesituasjonen (syke barn/konflikt med ektefelle)

16. Psykiske plager, men ikke psykisk syk • Noen knyttet sykdomsbegrepet til sine plager, spesielt de som opplevde «sykdommen som avbrudd» – brå og tydelige skift mellom frisk og syk og de snakket om da jeg var syk • Andre trengte sykdomsbegrepet for å opprettholde pasientens og familiemedlemmenes sosiale selvbilde , da det umoralske blir definert som sykdom – eller for å slippe å bli anklaget for å være lat – for å få aksept for fritak fra plikter i mor og husmor-rollen • De fleste hadde problemer med å definere sine plager som sykdom • Kan henge sammen med at vi levere i en kultur hvor helse er dikotomisert – enten frisk eller syk • Wilson Beredsford(2002) hevder at plager og følelsesmessige svingninger må forstås som et kontinuum – en skala med relativ velvære i den ene ytterkant og lovskriser i den andre – og de fleste bevegerr seg fram og tilbake • De samme forfatterne mener at diskursen om psykiske lidelser er dominert av en forståelse av « permanencyofdefect» – støttes av gallupundersøkelser som viser at 30 % mener at psykisk syke aldri blir friske

17. Tabuisering av plager tydelig uttrykt: • Hvor tabubelagt det er skal man ikke undervurdere. Datteren min synes det er så vanskelig å ta det opp på skolen. Det er så mange som sier at det er så mye åpenhet rundt det. Men slik er det ikke. Jeg sier det ikke… Jeg prøver å unngå å snakke om det. Glatt prøver jeg det. Jeg formidler det til ingen”. • Jeg tror det er fordi det ikke synes utenpå, og da har det veldig lett for å bli sånn at du er lat og ikke gidder å gjøre noe. For du ser jo frisk ut utvendig”. • Frykten for fordommene – verre enn fordommene • Jeg føler det kan bli litt sånn her også, at folk er redde for å sende ungene sine hit, fordi jeg er i psykiske ubalanse. Det har ikke skjedd ennå, men jeg føler at folk tenker slik”. • ”Den dagen jeg skulle legges inn da sov jeg ikke om natta. Jeg så for meg et rart sted med masse rare folk. Og da blir vel ungene ertet på skolen, hvis jeg skal dit. Jeg var redd for at de skulle mobbes, hvis jeg skulle dit. Men det var helt feil”.

18. Hovedfunn • Det vanlige og uvanlige dagliglivet – likt som andre familier – og det strevsomme og vanskelige • Å framstå i egne og andres øyne som anstendige og gode nok foreldre på områder det er kulturell enighet om at foreldre må mestre(s.63)

19. Det senmoderne foreldreskap • Familielivet i endring- nye familieformer, kvinners karriereorientering, endring farsrollen, barn som planlegges og er ønskete. • Senmoderne familieliv preget av mangfold, valgfrihet, autonomi, individualisering og refleksivitet • Ny type opplevd ansvar. Økt frihet - individualisering av problemer og ansvar. • Offentliggjøring av omsorgsoppgaver – samtidig som foreldrenes personlige ansvar for barna utvides og blir tillagt større betydning.

20. Senmoderne foreldreskap: ”å skape sitt barn” • Barn som ”görbarhetsprosjekt”: • ”de (mødre)sägar at de kännar at de skaper barnets framtid” (Bäck Wicklund & Bergsten (1997). • Målet med barneoppdragelse er å få ”en upåfallen unge/en vanlig unge (oppskriften variere kulturelt og historisk ) (Briggs 1991) • Kvaliteten på barnas omsorg må vurderes kontinuerlig – mødre sikrer at hvert ledd i omsorgskjeden er god nok (Andenæs 1996) • Senmoderne familieliv med små barn er barnesentrert, nærmest barnedefinert (Dencik 1999) • Familien med fokus på barna det viktigste i foreldrenes livsplaner/”barna først” (Bäck Wicklund & Bergsten (1997).

21. Frønes: Moderne familier • Nærhet og følelser: barnet plasseres i følelsesfellesskapets sentrum som familiens grunnleggende prosjekt (S 277) • Følelsene er bindemiddel, lim i familiene • Foreldre som supportere for barna • Stor grad av forelderavhengighet – utdanning og organisert fritid skaper nye og mer omfattende krav til foreldrene • Alderssegregering- barn i større grad knyttet til sin alderskohort enn tidligere og dette forsterkes av populærkulturen • Paradoks: Barns økende individualisering samtidig med økt forelderavhengighet

22. Ideologien om intensiv foredling – å skape sitt barn:- et dominerende kulturelt repertoar • Det pedagogiske og psykologiske foreldreskap • Foreldre som håndterer alle aspekter ved barns forhold til sine omgivelser • Familielivet er barnedefinert, omsorgen er arbeidsintensiv, styrt av ekspertråd og emosjonelt og sosialt svært krevende (Hays 1996, Lareua 2003). • Et prosjektsyn på barn: hva foreldre(mødre) gjør med barna som avgjør barns utvikling • Ideologien forsterkes av ekspertkunnskapen som trenger inn via medier – førskolelærere, lærere…

23. Aviser og media fylt opp med råd om hvordan foreldreskapet bør utøves • Hvis jeg ikke leser for barnet mitt risikerer det å bli en skoletaper –”lesing gir forsprang heter det i boklubbens reklamemateriell • Foreldre i dag mestrer jobb og karriere, men er usikre i foreldrerollen (aftenposten aften 10.09. 2007). De ringer oss å spør om utslett, bæsjig og soving (helsesøster) • ”vi har et helt forelderbibliotek hjemme” (far til Kai på ni mnd) • ”Professor vil sende foreldre på skolekurs” (Aftenposten 21.08.07). Skolen er blitt så komplisert at foreldre må sendes på kurs før barna begynner i første klasse Foreldrerollen er så viktig for at barn skal lykkes i skolehverdagen (Thomas Nordahl)

24. Normalitetskampen • ”Å være som alle andre og samtidig ikke” • Kampen mot symptomene- dempe, skjule, skjerme • Å utsette sine barn for ”risiko og fare” • Symbolske markører for å skape og vise fram normaliteten – ”det skal ikke synes på ungene” – men hvilke normalitetsstandarder? • Å være en synlig og deltakende mamma et symbol på god barneomsorg • Kulturelle normer omformes til kulturelle krav • Kjemper for å opprettholde personlig og sosial kontroll- normaliteten trues fra to hold – sykdommen og mangler ved foreldreskapet

25. To- forsørger familier • Den andre forelderen: praktisk tilrettelegger, emosjonell støtte, og ”fender” for barna • En indre sammenheng i familien kan være en forutsetning for at familien er robust til å tåle belastningene • Psykiskiske plager belastende for sosiale relasjoner: det indre livet i familien blir berørt og forstyrret av alvorlige psykiske helseplager - familiekonflikter. • Personer med alvorlige psykiske problemer tre ganger så stor sannsynlighet for å ble skilt som andre (Social Excluison Unit 2004).

26. Eneforsørgerfamilier • Ene - foreldreskap kan på den ene side gjøre barna mer utsatt for foreldrenes problemer, samtidig som ene-ansvaret kan være en ekstra stressfaktor som bidrar til at lidelsen blir mer alvorlig • Eneforsørgernes strategi: intenst arbeid for å kontrollere symptomer og forsøket på å holde plagene skjult for ungene. • Nært støttende familienettverk viktig for mestring • Men: Mødrene ønske om å beskytte og bevare sin identitet som gode mødre kan føre til sosial tilbaketrekning – og hemme nettvekets mulighet for å gi støtte

27. Mødrenes opplevelser • Superhusmødrene – ”selv om jeg har problemer skal det ikke synes på ungene • Opplevelsen av å ikke greie å være følelsesmessig tilstede i ungenes liv – ”jeg har greid å være mor sånn praktisk, men når en er så dårlig ser en ikke barnas behov” • Skjerme barna for vanskelige opplevelser –”jeg er så redd for å skade datteren min , at jeg ikke er god nok mor – at hun merker at jeg har nerver og tar skade av det” • Utrygge barn som har ”sett og hørt for mye”: ”hun tisser på seg”, hun vokter oss” , ”hun sovner ikke før jeg har lagt meg”, ”hun tror det er hennes skyld at jeg gråter” • Dårlig samvittighet, skam og skyld fordi de ikke kunne være mor på den rette måten • Tausheten i familien – alle unngår å snakke om ”det”

28. Tausheten • ”Vi har aldri greid å snakke fornuftig med barna. Verken jeg eller kona mi er flinke til å ta det opp. Vi vil helst glemme det” • «Jeg tror det er veldig vanskelig for de fleste foreldrene å snakke med barna om det . For tenk så mye vi vet om det og så mange som har sagt det til oss, og så lite vi gjør. Hva skal jeg si – det er så vanskelig og barna trekker seg unna når vi prøver. Vi vegrer oss veldig for å snakke om det for vi er s glade for at det ikke er så ille nå, selv om vi vet at det er feil»

29. Intensiv foredling” – oppdragelsesidealer unike for middelklassen? • Ja – og nei. • Klassebaserte kulturelle praksiser spiller en avgjørende rolle i reproduksjon av sosial ulikhet. Lareaus hovedpoeng i den etnografiske studien Unequalchildhoods fra USA • Liten tvil om at foreldrenes kulturelle og sosiale kapital har betydning for hvilke forelderpraksiser som leves ut. • Når det gjelder oppdragelses idealer mener jeg at ”mødre med nerver” og deres forståelse av sitt moderskap peker i retning av at middelklassenormene treger inn og dominerer forståelsen.

30. ”Mødre med nerver” – mødre i en fiendtlig kontekst • ”Psykisk sykdom” – og ”moderskap” står i et innbyrdes motsetningsforhold til hverandre: ”Mødre med nerver er farlige mødre”: • i mødrenes øyne • i samfunnets øyne • i hjelpernes øyne

31. Avmektige foreldre – bygger høye gjerder rundt familierommet • Foreldrene er avmektige i sitasjonen • De vet ikke hva som kan gjøres og hvem som kan gjøre det • Foreldre oppfatter sitt mandat som foreldre som at de selv har ansvar for at det går bra med barna • Problemene oppfattes som private – og derved ikke som en oppgave det offentlige har ansvar for

32. Møtet med hjelpeapparatet • Hjelpsøking- ikke styrt av rasjonalitet men av verdier og kultur – ”en prosess uten manus” (Baldock og Ungerson 1994) • Foreldre oppfatter sitt mandat som foreldre som at det er de selv som har ansvar for at det går bra med barna • Foreldre som sliter med sine foreldreoppgaver pga egne vansker har verken klare spørsmål (behov) og det finnes heller ikke klare svar (tjenestetilbud).

33. Foreldre som velferdaktører • «Aktørperbegrepet» innebærer en utvidelse i forhold til «brukerbegrepet» - og innebærer at personene også har et liv utenfor velfedsapparatet – og at dette livet påvirker kontakten. Nære og fjerne betingelser påvirker hvordan problemet vurderes, hvilke erfaringer personene har med hjelpeapparatet, hvor tilgjengelig og stigmatisert hjelpeapparatet er påvirker, sammen med fjerne betingelser 8strukturelle forhold) som klasse, kjønn, entisitet… • Eks: • Kulturelle forestillinger: omsorgen for ”barn uten synlig problemer er” er foreldres ansvar alene. • Mødre med psykiske lidelser lever i en risikoutsatt situasjon; de er kompetente kulturelle individer som forstår seg selv slik kulturen forstår dem: som marginaliserte og ”skyldige mødre”. • Psykisk sykdom forbundet med begreper som irrasjonalitet, manglende ansvar tap av kontroll, skade på seg selv, skade på andre (Bowers 2000), mens foreldreskap forbindes trygghet, forutsigbarhet, stimulering, ansvar….

34. Det ambivalente moderskapet – de vil og de vil samtidig ikke • Forebyggende arbeid for barn – handler om å få foreldrene med på laget. • Getting, keeping and engagingparents (Moran et al 2004) • Timing – når er foreldre klare for hva? Hvis det er mange belastninger – kan være viktigere å hjelpe foreldre med dem, før en hjelper barna • Prosess og tid • Hvordan etablere en god relasjon med foreldre – basert på tillit • Samme sko passer ikke for alle – flere alternative tilbud

35. Barn som pårørende – hvordan komme i posisjon til å hjelpe? • Med utgangspunkt i denne argumentasjonen vil det blant annet være avgjørende at foreldrene ikke ensidig møtes av diagnostiske verktøy som kartlegger deres foreldrefungering. Mer systematisk kartlegging barnas omsorgssituasjon kan i mange tilfeller være nødvendig, men dette må kombineres med hjelpere med tilgjenglig tid som kan vise forståelse, innlevelse og høre hele historier – historier om omsorgsfulle og mestrende mødre og om farlige mødre.

36. Litteratur Beardslee, W. R., Bemporad, J., Keller, M. B. & Klerman, G. L. (1983). Children of parents with major affective disorders: a review. American Journal of Psychiatry, 140(7): 825-832.Beck-Gernsheim, E.(1992). Everything for the Child - for Better or Worse? In U. Björnberg (eds): European Parents in the 1990s. London: Transaction publisher. Bech-Jørgensen, B. (1999). Normalitetsbilder. Aalborg Universitet: Alfuff.Björnberg, U.(ed)(1992). European Parents in the 1990s. Contradictions and Comparisons. London: Transaction Publishers.Dencik, & P. Schultz Jørgensen (Red.), Børn og familie i det postmoderne samfund (s. 245-272). København: Hans Reitzels Forlag.Egelund, T. (1997). Beskyttelse af barndommen: Socialforvaltningers risikovurdering og indgreb. København: Hans Reitzels forlag.Ericsson, K. (1996). Barnevern som samfunnsspeil.Oslo. PaxGiddens, A. (1996). Modernitet og selvidentitet: Selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag.Halsa, A. (2008) “Mamma med nerver”. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten, når mor har psykiske helseplager. (Dr. polit avhandling). Trondheim, NTNU: Institutt for sosiologi og statsvitenskap.Hays, S. (1996) The cultural Contradictions of Motherhood. New Haven: Yale University Press.Putnam, R. D.(2000): Bowling Alone – The collapse and revival of American community. New York: Simon & Schuster.Read, J. (2000). Disability, the family and society. Listening to mothers. Buckingham: Open University Press.Rutter, M., & Quinton, D. (1984). Parental psychiatric disorder: effects on children. Psychological Medicine, 14(4): 853-880. Schultz Jørgensen, P. (1999). Familieliv – i børnefamilien. I: L. Dencik & P. Schultz Jørgensen (Red.), Børn og familie i det postmoderne samfund (s.108-131). København: Hans Reitzels forlag.Smith, M. (2004). Parental mental health: disruptions to parenting and outcome for children. Child and Family Social Work, 9(1): 3-11.Stefansen, K.(2007). Familiens rolle I reproduskjon av ulikhet. Kunnskapsbidrag fra kvalitative studier av foreldreskap. Sosiologisk tidsskrift (3): 245- 264).Tøssebro, J. & Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tøssebro, J & Ytterhus, B. (2006)(red). Funksjonshemmet barn i skole og familie. Inkluderingsideal og hverdagspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.