Trykkekunsten og bokmediet

1. Trykkekunsten og bokmediet ABI – 13. mars 2013 – HR

2. Papyrus

3. «Codex»Fra latin «caudex», som betyr «trestamme»(fordi vokstavlene ble lagd av tre)Fransk «bois» («skog») -> «book», «Buch», «bok»osv.

4. Ny «skriveteknologi» Skinn- codexer Pergament Velin (vellum) Latin «vitulinus» = kalv

5. Ventebokstav Initialbokstav

6. Book ofKells

7. Illuminasjon

8. Fargene brukt til illuminasjon ble av og til tolket symbolsk: Svarte bokstaver kunne minne leseren om hans synder, røde kunne symbolisere Kristi blod og hvite kunne representere de salige i sine hvite klær

9. Boksamlinger

10. Lenkete bøker

11. Posebok

12. Tidebok

13. En privat bok til bønner og andakter En illustrert bønnebok organisert etter de bønnene som ble framført til bestemte tider – Prim, Terz, Sext, Non, Vesper, Complet Mellom de vanlige tidebønnene: bønner til Maria, til andre helgener, bønner knyttet til messen, nattverden og lignende Noen bønner kunne gjelde helt private anliggender, altså helt personlige bønner for eieren av boka

14. Eleonore av Aquitania – dronning av Frankrike og av England Under sin sønn Rikard Løvehjertes korstog 1189-94 styrte hun England

15. Palimpsest

16. Scriptorium

17. De tre fingrene på pennen symboliserte treenigheten Pennesplittens to deler symboliserte Det gamle og Det nye testamente

18. Et munnhell blant munker i middelalderen var at «Satan får like mange sår som en munk kopierer hellige ord» Lengde i skjærsilden

19. Johann Gutenberg (1397 – 1468) Gullsmed Edelsteinsliper Speilprodusent Solgte speil som «magiske gjenstander»til mennesker som var på religiøs valfart

20. Oktagonal arabisk bok trykt på blått papir Utdrag fra Koranen, ca. 1670

21. Det første eksemplet på en trykt tekst er fra 1445 eller 1446 og ble trykt i Mainz 1446-1456 trykte G. en latinsk skolegrammatikk, fire kalendere, en pave-bulle, en opplisting av bispedømmer og et bønneblad

22. Summen som Gutenberg trengte for å opprette en effektiv trykkeribedrift, tilsvarte verdien av flere store bondegårder Juristen og forretningsmannen Johannes Fust Kapitalistisk investering

23. I Gutenbergs trykkeri måtte alle arbeiderne sverge med hånden på Bibelen at de ikke skulle røpe yrkeshemmeligheter for noen «Samlebåndsarbeid»

24. Middelalderens illuminerte håndskrifter var Gutenbergs høye estetiske ideal Kanskje ønsket ikke trykkerne å lage en ny type bok, men å framstille en kjent og etterspurt «vare»på en mer effektiv måte

25. Trykkerne drev med andre oppdrag inn imellom, som trykking av avlatsbrev Gutenberg tjente nødvendige penger trykkingen av avlatsbrevene – trykte titusenvis av dem (f.eks. avlatsbrev som ga alle dem Guds nåde som hadde gitt penger til de kristnes kamp mot tyrkerne) Alle initialbokstaver og dekorasjoner har krevd til sammen over ni måneders arbeid

26. Gutenbergs 42-linjers Bibel, Biblia Latina, ble trykt i årene 1450-55 = B42 Opplaget var på ca. 150 eksemplarer eller 160-185 eksemplarer (usikkert) Trykt både på papir og pergament 22 fullstendig bevart i dag – Library of Congress’ pergament-eksemplar regnes som det mest verdifulle av dem

27. Skrift- og trykkeeksperter : B42 har sysselsatt først 4-6 settere Trykkingen foregikk antakelig på seks forskjellige trykkpresser En setter kunne bare klare å sette én side per dag Trykkerne har ikke kunnet klare å trykke flere enn 10 sider i timen per trykker

28. Gutenberg brukte omtrent 300 forskjellige typografiske tegn i trykkingen Til de 35 pergamentbiblene trengtes det skinn fra ca. 6.000 kalver og bare disse hudene må ha kostet 500 gylden De ca. 150 papirbiblene krevde 51.000 papirark i klutepapir - utgiften til alt papiret kan ha vært på 900-1000 gylden

29. Kreditorene med Fust i spissen tok over hele trykkeriet Arbeidet med trykkingen av Bibelen var da godt i gang, kanskje nesten ferdig Det var under Fusts ledelse at Gutenberg-Bibelen ble fullført

30. En bokhistoriker hevder at både Fust og trykkeren Schöffer deltok aktivt i arbeidet med oppfinnelsene (Blasselle 1998) Fust og Schöffer produserte fram til 1466 omtrent 30 forskjellige verk av ulik kvalitet

31. Da 42-linjersbibelen var ferdigtrykt, hadde Gutenberg lagd en av verdens vakreste bøker, knapt overtruffet av noen annen trykt bok fra senere århundrer

32. I 1462 ble Gutenbergs hjemby Mainz erobret av fiendtlige leietropper og mange borgere ble drept eller forvist fra byen En del trykkere var blant de forviste og disse tok opp igjen boktrykkerkunsten på stedene der de slo seg ned Fra Mainz spredte trykkekunsten seg raskt i Europa

33. Universitetsbyer i de europeiske landene var blant de første byene som fikk trykkerier Fust og Schöffer opphold seg i perioder i Paris, og det kan ha vært en grunn til at byen raskt fikk et trykkeri En stor universitetsby Kjennskap til trykkekunst ble en tysk eksportvare. Tyske trykkere etablerte seg i Italia allerede fra 1464

34. Den franske kongen Charles 7. ga i 1458 beskjed av at det skulle sendes spioner til Tyskland for å finne ut mest mulig om trykkekunsten, den nye oppfinnelsen som kongen hadde hørt rykte om Spionen som ble sendt til Mainz het Nicolas Jenson Trykkekunstens «hovedstad»skulle vise seg å bli Venezia - mer enn 500 trykkere var etablert der før år 1500, og de publiserte over 4000 forskjellige verk En av trykkerne i Venezia i perioden 1470-80 var Nicolas Jenson

35. Den mest berømte Venezia-trykkeren var Aldus Manutius Fra 1489 ga Manutius ut en rekke antikke tekster, bl.a. fem bind med verkerifolioformatavfilosofenAristoteles Oktavformat I løpet av 20 ga Manutius’ trykkeri ut omtrent 150 titler med hovedsakelig tekster på latin og gresk, og grammatiske verk Hans bøker var de første der paginering forekommer

36. William Caxton (Kong Edward 4. også på bildet)

37. Inkunabel Fra latin «incunabulum»: «vugge» Også kalt «vuggetrykk» Brukt om enhver bok som er trykt mellom tiden for Gutenbergs oppfinnelse og år 1500 (eller 1501) I dansk-norsk sammenheng bruker noen betegnelsen inkunabel om bøker trykt i Danmark-Norge inntil år 1550 (med begrunnelsen at trykkekunsten kom langt senere hit enn til f.eks. Frankrike og England)

38. 20 millioner inkunabler? Europa: under 100 millioner innbyggere, for det meste analfabeter

39. Antall inkunabler blir svært forskjellig om kun bøker regnes med eller om alle ettbladstrykkene også inkluderes Endringer av trykkefeil underveis «Paleotyp»: avledet av to greske ord, betyr bokstavelig «gammel-trykk»

40. Jean-Paul Fontaine: ca. 20 millioner inkunabler, og over 75 % av disse var på latin Omtrent 7 % var på italiensk, 6 % på tysk, 5 % på fransk, 1% på flamsk osv. Nesten halvparten er religiøse tekster, mens den andre halvparten fordeler seg på jus-bøker, vitenskapelig litteratur, skjønnlitteratur m.m.

41. Tidlige «bestselgere» Den hyppigst trykte av latinske forfattere var Cicero, med ca. 316 utgaver Det finnes 15 inkunabel-utgaver av Dante Alighieris Den guddommelige komedie Christofer Columbus’ brev om oppdagelsen av den nye verden, utgitt i bokform i ulike versjoner og oversatt til latin: Hele 17 utgaver ble utgitt fram til 1497, åtte av dem på latin og en versjon på rim i to utgaver

42. ”[Det norske] Nasjonalbiblioteket har i vår [2008] benyttet seg av en sjelden anledning til å komplettere sin inkunabelsamling med en av de vakreste og mest berømte inkunabler — nemlig Francesco Colonnas Hypnerotomachia Poliphili — trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499. Verket lanseres for publikum […] med et foredrag av dr. Clare Guest […]. Guest er ekspert på inkunabler og tidlige trykk, særlig har hun konsentrert seg om sammenhengen mellom tekst og bilde, noe som er vesentlig i forståelsen av Hypnerotomachia. Guest har vid erfaring med inkunabler gjennom arbeid med inkunabelsamlingen i Trinity College, Dublin, og har publisert en rekke artikler og bøker om denne typen bøker og om renessanserelaterte emner. […] I våre dager er Hypnerotomachia adskillig mer kjent for sin estetiske typografi og sine 172 smakfulle tresnitt enn for den italienske kjærlighetsromanen den inneholder. Det faktum at boken har overlevd et halvt årtusen som et høydepunkt innenfor typografien i den vestlige verden gjør den til et av renessansens viktigste bidrag til trykkekunstens utvikling. […] Hypnerotomachia er Nasjonalbibliotekets inkunabel nummer 413 og utgjør et viktig tilskudd til Nasjonalbibliotekets lille samling av Manutius-trykk. Blant annet finnes to bind av Aldus’ førsteutgave av Aristoteles verker hvorav det ene har tilhørt kardinal Richelieu med hans emblem på bindet” (Karlsen 2008)

43. Klutepapir: lin, bomull, … Vellum-papir: lignet på svært fint pergament, dvs. vellum «De nye maskinene skapte fullstendig kaos på det på forhånd knappe råstoffmarkedet. Mot slutten av 1700-tallet ble situasjonen akutt. Man eksperimenterte med alle slags fibre fra sjøgress og bark til potetskrell. På jakt etter nye råstoffkilder fant man, bl.a. ved å studere vepsebol, at et papirlignende materiale kunne fremstilles av trevirke. I 1840 tok Friedrich Gottlob ut patent på slip-prosess, en maskin som malte trestammer til papirråstoff.» (Hesselberg-Wang 2009c)

44. I 1896 tilbød den engelske forleggeren George Newne romaner av Walter Scott, Charles Dickens, Alexander Dumas og andre til én penny per stykk

45. Takket være trykkekunsten var Luthers 95 teser spredt over hele Tyskland i løpet av to uker, og over hele Europa i løpet av en måned De nye protestantiske teologenes verk ble i mange tilfeller solgt i store opplag «Mye av den religiøse radikaliseringen som til slutt førte til de konfesjonelle spaltningene [i renessansen], kan føres på trykkekunstens konto, fordi trykkekunsten offentlig fastlegger posisjoner som personer vanskelig kan trekke tilbake når de først har blitt identifisert med posisjonene.» (Pias et al. 1999 s. 62-63)

46. Marshall McLuhan: «Gutenberg-galaksen» En tenkemåte preget av kjennetegn ved bøker i form av trykte codexer: linearitet (begynnelse og slutt), kronologi, plan, bestydningsstabilitet (autoritet), logikk, kausalitet, vitenskap, sannhet og historie http://www.archive.org/search.php?query=printing%20AND%20mediatype%3Amovies http://www.archive.org/details/EspressoBookMachineTestRun