1 / 44

20.10.2011 Utdanningsforbundet Molde v/ Tina Slettestøl og Magne Ove Dimmestøl

Ny IA-avtale Arbeidsgjevar og arbeidstakar sine plikter og rettar. 20.10.2011 Utdanningsforbundet Molde v/ Tina Slettestøl og Magne Ove Dimmestøl. Samarbeidsavtalen om eit meir Inkluderande Arbeidsliv

trisha
Télécharger la présentation

20.10.2011 Utdanningsforbundet Molde v/ Tina Slettestøl og Magne Ove Dimmestøl

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ny IA-avtale Arbeidsgjevar og arbeidstakar sine plikter og rettar 20.10.2011Utdanningsforbundet Moldev/ Tina Slettestøl og Magne Ove Dimmestøl

  2. Samarbeidsavtalen om eit meir Inkluderande Arbeidsliv IA – er eit arbeidsliv som har plass til alle som vil og kan arbeide. Arbeidslivet skal ha rom for personar med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakarar.

  3. INKLUDERANDE ARBEIDSLIV IA-AVTALEN SINE TRE DELMÅL Inkluderande rekruttering Behalde og rekruttere personar med redusert funksjonsevne. Auke den reelle pensjoneringsalderen God seniorpolitikk Redusere sjukefråværet Forebygge Redusere Tilbakeføre Organisatoriske tiltak Virkemiddel

  4. Kva handlar eigentleg inkluderande arbeidsliv om? Det handlar om det viktige arbeidet vi gjer for enkeltmennesker Det handlar om å unngå utstøting frå arbeidslivet om å få langtidssjuke tilbake i jobb om fysisk og psykisk arbeidsmiljø om å få yrkeshemma tilbake/inn i jobb om å ta vare på mangfoldet i arbeidsstyrken Eit arbeidsliv som har plass til alle som kan og vil arbeide

  5. Bakgrunn - Endring i aldersstrukturen 4,5 3,7 2,5 I 1950 var det 7 yrkesaktive per pensjonist. I 2050 vil det vere 2,5 yrkesaktive per pensjonist.

  6. Så sjuke er vi …. 5,6%

  7. Dette lider vi av

  8. Innanfor eller utanfor? Uføretrygd: 300.000 Arbeidsavklaringspengar: 170.000 Nedsett arbeidsevne: 210.000 Arbeidssøkande: 76.754 Sjukmeldte (dagsverk 2009): 6.615.105 Talet på personar innanfor og i utkanten av arbeidsstyrken I arbeidsstyrken: ca 2,5 mill. I utkanten av arbeidsstyrken: ca 700 000

  9. NAVs utgifter på vegne av folketrygda 9

  10. IA skaper ringvirkningar • Velferdsstaten Norge blir styrka • Virksomheitene si lønnsemd og bedriftskultur blir styrka • Kvart enkelt individ blir gitt større mulegheiter til tryggheit og meistring

  11. Virker IA? • For Norsk Industri har det vore ein nedgang på 16 % i sjukefråværet fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2007 • Det har spart industribedriftene for 600 millioner kroner i året. Derfor kaller vi IA-avtalen en suksess. • Stein Lier-Hansen - adm. direktør, Norsk Industri Det er ikkje registrert auka bruk av eigenmeldingsdager pga utvidelse til 24 dager i året. Heller tvert imot, då det viser seg at ein tek ut enkeltdagar i staden for 3 dagers periodar. I IA bedrifter brukar ein også oftare eigenmelding istadenfor å gå til lege. • Sjukefråværet for privat sektor ligger ca 1% lavere for IA-bedrifter enn for ikkje IA-bedrifter

  12. IA-metoden kontra ”gamle måten” Tidleg kontakt kontra ingen kontakt Tett(are) dialog og oppfølging kontra ingen kontakt Tillit kontra mistillit/kontroll Fokus på arbeidsevne kontra (sjuke-)fråvær som privatsak Tilrettelegging kontra ingen tilrettelegging Aktivitet kontra passivitet (for begge partar) Løysinga finst på arbeidsplassen kontra at det var legen som åleine avgjorde… Avslutte når det ikkje er meir som kan gjerast – og aktiv innsats for alternativ løysing kontra årevis på vent…

  13. Arbeidstakers ansvar MEDVIRKNINGSPLIKT(AML § 2-3) • Melde frå til nærmaste leder om fråvær og forventa fråverslengd • Levere eigenmelding eller sjukmelding • Opplyse om fråværet er relatert til arbeidssituasjonen • Bidra positivt til dialog med næraste leder om eigen funksjonsevne og nødvendige tiltak for å vere i eller komme tilbake i arbeid • Vere aktivt med i å lage ein oppfølgingsplan. • Bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Bry seg! • Si frå om ting som kan endrast til det bedre for å unngå sjukefråver. Varsle om kritikkverdige arbeidsforhold.

  14. Arbeidsgjevar sitt ansvar TILRETTELEGGINGSPLIKT Kontinuerlig jobbe med helse, miljø og sikkerheit. Fremme helse og forebygge sykdom på arbeidsplassen. Etablere rutine for oppfølging av sjukmelde Ta initiativ til, og bidra positivt til dialog og samarbeid med arbeidstakarane, slik at arbeidstaker kan komme tilbake til arbeid raskast mulig. Utarbeide individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sjukmelde Ta sine medarbeidere på alvor ved signal om at dei står i fare for å falle ut. Legge til rette for arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne Legge til rette for å kunne rekruttere og behalde eldre arbeidstakarar Bidra til omskulering-, etter- og videreutdanning Føre fråversstatistikk og oversikt over talet personar i ulike tiltak

  15. Korleis vil vi gjere dette på vår arbeidsplass??:Oppfølgingsplan seinast ved ?? veker. Ansvar: næraste leiar og den sjukmelde ??Dialogmøte 1 seinast ved ?? veker.Ansvar: næraste leiar eller styrar ??BHT deltek ??

  16. TILRETTELEGGINGSPLIKTEN Tilretteleggingsplikt for arbeidstakere med varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne (Arbeidsmiljøloven) AML § 4.2 Generell tilrettelegging I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettlegges under hensyn til den enkeltes arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. AML § 4.6 Særskilt tilrettelegging Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l, skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått attføring e.l

  17. TILRETTELEGGINGSPLIKTEN forts. • Tilretteleggingsplikten er vidtrekkende, men ikke absolutt; det skal tilrettelegges ”så langt som det er mulig”. Det skal foretas en konkret helhetsvurdering, der virksomhetens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers forhold må veies opp mot hverandre. • A.g kan tilbakevise tilretteleggingstiltak om det vil gå ut over andre tilsette. Dette må sannsynliggjøres. • A.g ikke pliktet til å opprette ny stilling for arbeidstaker, men dersom det er eller blir ledig en passende stilling i virksomheten, skal den tilbys arbeidstaker om vedkommende ellers er skikket for stillingen. • Omplasseringsplikten gjelder hele virksomheten, ikke bare den lokale arbeidsplassen til den enkelte arbeidstaker. • 1. tilrettelegging – 2. omplassering – 3. attføring

  18. Kvifor oppfølgingssamtale? • Pliktig i følge Arbeidsmiljølova og Folketrygdlova. • Forutsetning for utløysing av midlar frå NAV • Vise god personalomsorg. Svært viktig for personen det gjeld • Avdekke eventuelle problem i arbeidssituasjonen • Kome fram til nødvendige tiltak raskast mulig. Idear og løysingar dukkar gjerne opp når man går litt djupare inn i saken. • Halde kontakt mellom arbeidsplass og arbeidstakar • Oppnå bedre planlegging • Avgjerande for å kunne avslutte et arbeidsforhold • Tar tid i starten, men blir ei rutine som ein har igjen for i det lange løp • Sendast NAV kontoret som dokumentasjon på oppfølgingen på arbeidsplassen.

  19. Oppfølgingsplan Kva er vi einige om ? Eller ikkje einige om…. kort beskrivelse av situasjonen vurdering av mulige tilretteleggingstiltak, få med det som er snakka om sjølv om det ikkje er aktuelt i øyeblikket. konkret om kva tiltak som blir sett i verk Vurdere behov for bistand Kven som er ansvarleg tidsperspektiv EVALUERING

  20. OPPFØLGINGSPLAN • MÅL; kva skal tilrettelegginga føre til? • Tilbake til same jobb – same arbeidsoppgåver? • Andre arbeidsoppgåver enn før? • Delvis tilbake i jobb? • Utprøving av anna arbeid? • TILTAK; korleis skal vi nå målet? • Endring på arbeidsplassen? • Styrking av kompetanse? • VIRKEMIDDEL? • Kva virkemiddel kan brukast? • Kan Nav, BHT, andre bidra? • 3 KJERNESPØRSMÅL: - Korleis er arbeidsdagen? - Er det forhold som kan og bør endrast? - Kva er vi einige om?

  21. Ideal for sjukefråværsarbeid • Å delta i arbeidslivet skal vere ei muligheit for alle voksne som ønsker det, uansett funksjonsnivå • Arbeid er helsefremmande, og ein bør så tidleg som mulig gjenoppta aktivitet • Arbeidsplassen er best egna som hovudarena for sjukefråversarbeid • Dialog mellom alle involverte er viktig for å oppnå raskare tilbakeføring • Det er ikkje ei privatsak å vere sjukemeld, arbeidsplassen bør vere involvert • Det er ikkje alltid nødvendig å vere borte frå jobb sjølv om ein har helseplage eller problem • Funksjonsvurdering (ikke sjukdomsdiagnose) som utgangspunkt for å få oversikt over helse- og fråværsproblem • Når ein tilrettelegg på arbeidsplassen skal ei sjå på kva en kan og klarer • Å kome tidleg inn kan bidra til raskare tilbakeføring til arbeid

  22. Utvida bruk av eigenmelding

  23. Refusjon ved bruk av BHT

  24. Tilretteleggingstilskudd

  25. IA plass

  26. Ny avtale1. mars 2010 – 31. desember 2013 Inkluderande arbeidsliv

  27. Samme medisin – sterkare dose Større vekt på aktivitet /nærvær framfor passivitet og fråvær Tidlegare og tettare oppfølging

  28. Reduksjon av sjukefråværet med 20 % i forhold til 2. kvartal 2001 Auka sysselsetting av personar med redusert funksjonsevne Yrkesaktivitet etter fylte 50 år blir forlenga med seks mnd (Sammenligna med 2009) For å oppnå måla blir det vektlagt i større grad enn i dei tidligare avtalane det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomheitene. Måla blir vidareført

  29. Tidlegare innsats ”Stoppunkta” i sjukefråværsløpet blir framskunda Oppfølgingssamtale og plan innan 4 veker Arbeidsgivar skal sende kopi av planen til sjukmeldar Dialogmøte 1 skal gjennomføres for alle seinast innen 7 veker Sjukmeldar skal delta i Dialogmøte 1, men ikkje dersom arbeidstakar ikkje ønsker det Bedriftshelsetenesten skal delta i Dialogmøte 1 Dialogmøte 2 i regi av NAV skal gjennomførast seinast innan veke 26 Dialogmøte 3 ved utløpet av sjukepengeperioden Ein tek sikte på at endringane blir sett i verk 1. juli 2011

  30. TIDLIGERE INNSATS- forslag til endringer i AML/FTL 01.07.2011 Rapportere til NAV Arbeidsgiver Oppfølgings- plan Arbeidsgiver Dialogmøte 1 Arbeidsgiver Dialogmøte 2 NAV Aktivitetsplikten Behandler

  31. Lege/ sjukmeldar si rolle • Graderte sykmeldinger skal brukast i større grad. Muligheit for aktivitet blir vektlagt. • Obligatorisk opplæring og faglig støtte / veiledning i sjukemeldingsarbeidet. • Systematisk tilbakemelding til sjukmeldar fra NAV. • Kontakten mellom arbeidsgiver og sjukemeldar skal styrkast.

  32. IA-virkemiddel består (nesten) som før • Eigen rådgjevar i NAV Arbeidslivssenter • Tilretteleggingstilskudd • Tilskudd til bruk av bedriftshelseteneste • Eigenmeldingsordning NB. Aktiv sjukmelding opphører trolig helt fra juli 2011.

  33. Meir forpliktande IA-medlemskap Plikter • Aktivt IA-arbeid • HMS-arbeid med konkrete mål og handlingsplanar • Minimum 2 IA-møte med ledelse og tillitsvalgde i året • Åpen for å ta imot arbeidskraft til utprøving fra NAV Sanksjoner • Reglane om sanksjonar overfor alle aktørar ved brudd på regelverket skal gjennomgåast og styrkast som virkemiddel i sjukefråversarbeidet.

  34. Arbeidsgjevar si medfinansiering Sjukelønnsordning består inntil vidare • Partene er einige om at ei endring i medfinansiering vil styrke arbeidsgjever si oppfølging av langtidssjukemelde og medvirke til at hovedregelen blir gradert sjukmelding • Partene vil kome tilbake til dette i inneverande år • Dagens ordning blir videreført med mindre partane blir einige om noko anna i avtaleperioden

  35. Eit godt resultat krever… Eit sterkt lederengasjement Langsiktig og systematisk tilnærming Nært samarbeid med tillitsvalde og vernetjenesta. At man tek utgangspunkt i virksomheita sine utfordringar og sette seg eigne mål som støttar opp om dei nasjonale måla.

  36. Trivsel og arbeidsmiljø, eit felles ansvar ! Auka trivsel og bedre arbeidsmiljø = • redusert sjukefråvær (delmål 1) • større muligheit for inkludering (delmål 2) • medarbeidarar som står lenger i arbeid (delmål 3)

  37. IA-virksomheiter tek samfunnsansvar www.nav.no

More Related