Styring og mål i norsk miljøforvaltning

1. Styring og mål i norsk miljøforvaltning • Øystein Nesje og Gunnar Farestveit Miljømålsdager i Umeå 15. -16. mai 2013

2. Miljøforvaltningen Politisk ledelse Departementsråd Kommunikasjons-enheten N-avdelingen KF-avdelingen I-avdelingen K-avdelingen P-avdelingen O-avdelingen Forskningsrådet Forskningsinstituttene Direktoratet for naturforvaltning Klima ogforurensningsdirektoratet Norsk polarinstitutt Riksantikvaren Statens kartverk 320 årsverk 1 723 mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen 339 årsverk 785 mill. kroner Førstelinje: Fylkesmannen 148 årsverk 257 mill. kroner 146 årsverk 509 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskommunen 786 årsverk 720 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskartkontorene Fylkesmannen Fylkeskommunen 521 mill. kroner Kulturminnefondet Svalbard miljøvernfond 13 årsverk 61 mill. kroner 1 årsverk 12 mill. kroner

3. Miljøforvaltningen Politisk ledelse Departementsråd Kommunikasjons-enheten N-avdelingen KF-avdelingen I-avdelingen K-avdelingen P-avdelingen O-avdelingen 1. juli 2013 Forskningsrådet Forskningsinstituttene Miljødirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Klima ogforurensningsdirektoratet Norsk polarinstitutt Riksantikvaren Statens kartverk 320 årsverk 1 723 mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen 659 årsverk 2 508 mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen 339 årsverk 785 mill. kroner Førstelinje: Fylkesmannen 148 årsverk 257 mill. kroner 146 årsverk 509 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskommunen 786 årsverk 720 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskartkontorene Fylkesmannen Fylkeskommunen 521 mill. kroner Svalbard miljøvernfond Kulturminnefondet 13 årsverk 61 mill. kroner 1 årsverk 12 mill. kroner

4. Svalbard Miljøforvaltningen Tromsø Umeå Trondheim Røros Direktoratet for naturforvaltning Klima ogforurensningsdirektoratet Norsk polarinstitutt Riksantikvaren Statens kartverk Hønefoss Oslo Miljødirektoratet Stavanger Svalbard miljøvernfond Kulturminnefondet

5. Årsverk og budsjett Reell økning på 91,6 pst. fra 2005 (224,5 mill. gjelder Tinglysningen) Reell økning på 20,1 pst. fra 2005 (262 årsverk gjelder Tinglysningen) Nord- og polarområdene (NP) Kart, geodata og eiendomsinformasjon (SK) Klima og forurensning (Klif) Kulturminner og kulturmiljøer (RA) Naturens mangfold og friluftsliv (DN) Fellesoppgaver osv. Budsjettutvikling Antall årsverk

6. 4. Mangfoldige skoger 1. Levende hav og kyst 7. Godt bymiljø 11. Stabilt klima Virkemidlene 10. Ren luft 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 5. Storslått fjellandskap 3. Frodige våtmarker 2. Livskraftige elver og innsjøer 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø • Vannforvaltning • Forvaltningsplaner • Marin verneplan • Villaks Stikkord: • Inngrep i vassdrag • Marin naturforvaltning • Overgjødsling • Oljeforurensning • Nedslamming • Akvakultur • Fritidsfiske • Tareskog • Forsuring • Strandsonen • Ospar Kunnskap og stedsdata Fjellheimen Kunnskap og stedsdata • Skogvern • Friluftsliv • Lover • Kunnskapsgrunnlag • Elvedeltaer • Nasjonalparker • Miljøgifter • Kulturminner • Klimaendringer • Luftforurensninger • Klima og skog • Allemannsretten • Samfunnsplanlegging • Forskning og overvåking • Myrer • Fornybar energi • Villrein • Kulturmiljøer • Radioaktiv forurensning • Ozonlaget Regelverk og samfunnsplanlegging Regelverk og samfunnsplanlegging • Rovdyr • Avfall • Klimatilpasninger • Naturindeks • Fylkesmannen og fylkeskommunen • Bruk av naturen • Ramsar • Fjellrev • Støy • Kulturlandskap Internasjonalt samarbeid • Fremmede arter • Friluftsområder • Offentlige anskaffelser og miljøledelse • Kart og geodata • Framtidens byer • Arealendringer og gjengroing • Stockholmskonvensjonen • Klimakonvensjonen • Göteborgprotokollen • Verdiskaping • Bymarker • Klima- og skogprosjektet • Viltforvaltning • Verdensarv • Universell utforming • Miljø i jordbruket • Genmodifiserte organismer Internasjonalt samarbeid • UNEP og OECD • OECD • Nordisk samarbeid • Handel, investeringer og miljø Fra 2011 har vi sett verden på denne måten • EU/EØS 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 3. Frodige våtmarker 10. Ren luft 9. Giftfritt miljø 11. Stabilt klima 2. Livskraftige elver og innsjøer 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap • Nord- og polarområdene inkl. Svalbard 6. Verdifulle kulturminnerog kulturlandskap 1. Levende hav og kyst • Bilateralt miljøsamarbeid • Miljø og utvikling

7. Nasjonale mål og indikatorer Administrasjonens forslag Målhierarki Endret over tid. Nå kun nasjonale mål.Tidligere hadde vi delmål for vår egen sektor. Nye mål i 2014 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 3. Frodige våtmarker 10. Ren luft 9. Giftfritt miljø 11. Stabilt klima 2013* 2. Livskraftige elver og innsjøer 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 17/29 13/18 8/9 11/20 13/23 16/25 1/10 4/8 9/11 12/11 7/2 6. Verdifulle kulturminnerog kulturlandskap 1. Levende hav og kyst 2014 9 7 4 7 7 10 1 3 6 2 4 * 12 av målene er på virkemiddelområdene

8. Noen eksempler på nasjonale mål Byer og tettsteder skal være bærekraftige, attraktive og funksjonelt utformet, og fremme helse og livskvalitet. GENERELLE Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers. Tapet av truede arter i skog skal være stanset, og tilstanden til arter i nedgang skal være forbedret innen 2020. Utvikling NORMALE Et representativt utvalg av kulturminner og kultur- miljøer skal være vedtaksfredet innen 2020. De årlige utslippene av nitrogenoksid (NOx) skal maksimalt være 156 000 tonn KONKRETE Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal ikke overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer pr. år.

9. Nasjonale måls plass Opprinnelse: Bruk: Framgår i styrings-dokumentene Politiske dokumenter Meldinger Gir forankring for føringer og resultatkrav Proposisjoner Forlik NASJONALE MÅL R-notater Rapporteres internt og eksternt (indikatorer) Samarbeid Internasjonale avtaler Skal også benyttesav andre sektorer MD INDIKATORER RESULTATKRAV FØRINGER

10. Dilemmaer i etatsstyringen Virkemidler Nasjonale mål (Få virkemidler imiljøforvaltningen) (Gjelder alle sektorer) Dette gir utfordringer i forhold til hvem som egentlig har ansvar for at målet nås Dette gir utfordringer i forhold til hvordan vi skal jobbe i forvaltningen vår Vårt ansvar Våre roller Resultater Påvirker føringer, resultatkravog oppdrag vi kan stille i tildelingsbrevene

11. Miljøprofilen Økning på 137,4 pst. fra 2005

12. Samarbeidet med sektorene Regjeringens budsjettproposisjoner kommer årlig og er de enkelte departementenes viktigste styringsredskap Regjeringens langtidsplan sier også noe om miljø Tidligere ble det laget en stortingsmelding annet hvert år – Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Alle sektorer medvirket til denne. Sist lagt fram i 2009. I 2002 lagde alle departementene miljøpolitiske handlingsplaner. Dette var uformelle dokumenter. Ordningen ble avviklet etter en evaluering, men opprettholdes likevel av 3-4 departementer den dag i dag. I dag er det ingen regelmessige dokumenter som samlet behandler regjeringens miljøpolitikk på tvers av sektorene

13. Nasjonale måls plass i etatsstyringen Ansvarlige etater Resultatrapportering NASJONALE MÅL INDIKATORER Dataleverandører KOSTRA

14. KOSTRA – KOmmune-STatRApportering Omfatter alt kommunene skal rapportere til staten på alle sektorer (helse, skole, samferdsel, miljø m.m.). Hva som skal rapporteres avklares gjennom forhandlinger i arbeidsgrupper Årlig rapportering til Statistisk sentralbyrå En ambisjon å sikre rapportering i henhold til nasjonale miljømål med tilhørende indikatorer Resultatområdestrukturen passer ikke alltid kommunene