Chapter 02 Wavelets - Lineær algebra. Vektorer i 2-dim R 2 Vektor-addisjon. Vektor-addisjon vha parallell-konstruksjon. 2.akse y-akse. v. v 1. v. v 2. v 2. 1.akse x-akse. v 1. Vektorer i 2-dim R 2. Vektoren v har komponenter x 1 og x 2 og vi skriver v = [x 1 ,x 2 ].
Une image / un lien ci-dessous est fourni (tel quel) pour télécharger la présentation
Politique de téléchargement : le contenu du site vous est fourni TEL QUEL pour votre information et votre usage personnel ; il ne peut être vendu, concédé sous licence ni partagé sur d’autres sites sans l’accord de son auteur.Le contenu vous est fourni TEL QUEL, pour votre information et votre usage personnel uniquement.Téléchargez la présentation en cliquant sur ce lien.Lors du téléchargement, si vous ne parvenez pas à télécharger une présentation, l’éditeur a peut-être supprimé le fichier de son serveur.Pendant le téléchargement, si vous ne parvenez pas à obtenir une présentation, le fichier a peut-être été supprimé par l’éditeur.
Vektorer i 2-dim R2 Vektoren v har komponenter x1 og x2 og vi skriver v = [x1,x2] 2.akse y-akse v x2 1.akse x-akse x1
Vektorer i 2-dim R2 Vi innfører enhetsvektorer e1 og e2 langs x- og y-aksen henholdsvis. Enhetsvektorene har lengde 1. Disse lineært uavhengige enhetsvektorene sies å danne en basis for xy-planet siden enhver vektor i dette planet kan skrives som en lineær-kombinasjon av disse enhetsvektorene. 2.akse y-akse v x2 e2 1.akse x-akse e1 x1
Vektorer i 2-dim R2Skalarprodukt Skalarproduktet av to vektorer v1 og v2 er definert som lengden av v1 multiplisert med lengden av v2 multiplisert med cosinus til vinkelen mellom v1 og v2. 2.akse y-akse v1 v2 1.akse x-akse
Vektorer i 2-dim R2Skalarprodukt For vektoren v og enhetsvektorene e1 og e2 får vi spesielt: 2.akse y-akse v1 v2 e2 1.akse x-akse e1 eller:
Vektorer i 3-dim R3 Vi innfører enhetsvektorer e1, e2 og e3 langs x-, y- og z-aksen henholdsvis. Enhetsvektorene har lengde 1. Disse lin. uavh. enhetsvektorene sies å danne en basis for det 3-dimensjonale rommet siden enhver vektor i dette rommet kan skrives som en lineær-kombinasjon av disse enhetsvektorene. 3.akse z-akse x3 v e3 x2 2.akse y-akse e1 e2 x1 1.akse x-akse
Vektorer i n-dim Rn Vi innfører enhetsvektorer e1, e2, …,en i det n-dimensjonale rommet Enhetsvektorene har lengde 1. Disse lin. uavh. vektorene sies å danne en basis for det n-dimensjonale rommet siden enhver vektor i dette rommet kan skrives som en lineær-kombinasjon av disse vektorene.
Ortogonal - Ortonormal Vektorene u og v sies å være ortogonale (skrives u v) hvis <u|v> = 0. En vektor v sies å være ortogonal til en mengde M E (skrives v M) hvis v m for alle m M. Vektorer {v1,v2,…} kalles et ortogonalt system hvis vi vj for i j. Hvis i tillegg ||vi|| = 1 for alle i, kalles systemet ortonormalt. v3 v2 v1
Vektorer i n-dim RnBiortogonale basis-sett Vi innfører to sett med basisvektorer k1, k2, …,kn og k1, k2, …,kn Disse to basissettene sies å danne et biortogonalt sett hvis basisvektorene oppfyller betingelsen * vist nedenfor. k2 * v k1 k2 k1
Komplekse vektorer i planet C La v være en vektor i det komplekse planet med komponenter x og iy. Pga at i2 = -1, får vi lengden av denne vektoren ved å skalarmultiplisere v med den kompleks konjugerte av v. k v iy x
Komplekse vektorer i CnBra-Ket notasjon La v være en vektor i det komplekse planet med komponenter x og iy. Pga at i2 = -1, får vi lengden av denne vektoren ved å skalarmultiplisere v med den kompleks konjugerte av v. k vj iy x
Rom-hierarki Vektor-rom Indre produkt-rom Normert lineært rom Normert vektor-rom over C Vektor-rom med indre produkt, norm og distanse Banach-rom Komplett normert lineært rom Hilbert-rom L(H1,H2) Komplett indre produkt-rom Komplekse n-rom L2([-, ]) L2([a,b]) L2(R) l2-rom
Vektor-romDef Med et vektor-rom V mener vi en mengde av vektorer x = (x1,x2,…,xn) eller x = (x1,x2,...) med addisjon og skalarmultiplikasjon (og lukket under disse operasjonene) slik at:
Vektor-romLineær uavhengighet La V være et vektor-rom. La S V. Spannet til S, sp S er sub-rommet til V bestående av alle lineærkombinasjoner av vektorer i S. Vektorene v1, v2,…,vn kalles lineært uavhengige hvis en lineærkombinasjon av disse lik 0, medfører at hver koeffisient er lik 0, ellers lineært avhengige (gjelder også for uendelig mange vektorer). En delmengde {v1, v2,…,vn} av vektorer i V kalles for en basis for V hvis V = sp {v1, v2,…,vn} og v1, v2,…,vn er lineært uavhengige. n kalles for dimensjonen til V.
Indre produkt-romDef Et indre produkt-rom E er et vektor-rom sammen med en kompleks funksjon < | > (samt norm og distanse) definert ved:
Indre produkt-romOrtogonal - Ortonormal Vektorene u og v sies å være ortogonale (skrives u v) hvis <u|v> = 0. En vektor v sies å være ortogonal til en mengde M E (skrives v M) hvis v m for alle m M. Vektorer {v1,v2,…} kalles et ortogonalt system hvis vi vj for i j. Hvis i tillegg ||vi|| = 1 for alle i, kalles systemet ortonormalt. v3 v2 v1
Indre produkt-romDistanse Distansen d(v,S) fra et punkt v E til en mengde S E er definert ved: E S S s s v v-s v inf = Største nedre grense (Greatest lower bound) sup = Minste øvre grense (Least upper bound)
Indre produkt-romDistanse fra en vektor til et underrom La M være et endelig-dimensjonalt underrom av E og la {1, 2,…, n} være en ortonormal basis for M. For hver vektor v E vil vektoren w = <v|j> j være den entydige vektoren i M med egenskapen ||v-w|| = d(v,M) M w v-w v
Normert lineært romDef Et normert lineært rom X er et vektor-rom sammen med en reell funksjon |||| definert ved:
Banach romDef Et normert lineært rom X kalles komplett hvis enhver Cauchy-sekvens i X konvergerer. Et Banach rom B er et komplett normert lineært rom.
Hilbert romDef Et Hilbert rom H over de komplekse tall C er definert ved: 1. H er et vektor-rom. Vektorer i H kan adderes og multipliseres med (komplekse) skalarer. 2. H har et indre produkt. 3. H er et komplett metrisk rom med hensyn til distanse definert ved dens norm.
Hilbert romCn Hilbert rommet Cn (n-tupler av komplekse tall).
Hilbert-romL2([a,b]) Hilbert-rommet L2([a,b]) er mengden av alle kvadratisk integrerbare funksjoner på intervallet [a,b].