1 / 82

ALDERSDEMENS DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING

AVDELING FOR REHABILITERING OG GERIATRI AKER UNIVERSITETSSYKEHUS.. Akutt geriatrisk postMedisinsk rehabiliterings post Kirurgisk/ortopedisk rehabiliterings postDag rehabiliterings postGeriatrisk poliklinikkOmr

Patman
Télécharger la présentation

ALDERSDEMENS DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. ALDERSDEMENS DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING

    3. OM HUKOMMELSE: Fordelen med drlig hukommelse er at du kan glede deg over samme ting mange ganger Friedrich Nietzsche

    5. DEMENSKRITERIER Redusert kognitiv funksjon. Endret personlighet. Emosjonelle forstyrrelser. Psykiatriske symptomer.

    6. DEMENSKRITERIER Kognitiv funksjon omfatter bl.a.: 1. Hukommelse 2. Oppmerksomhet 3. Sprk 4. Rom orientering 5. Problemlsning

    7. DEMENSKRITERIER I. Svekket hukommelse for nyere data II. Klar bevissthet III. Svikt av emosjonell kontroll / sosial adferd IV. Tilstanden m ha vart i minst 6 mnd.

    8. FOREKOMST DEMENS: Det finnes ca. 60 000 aldersdemente i Norge i dag. Innen r 2050 regner vi med at tallet nesten blir fordoblet ! 70 75 % av sykehjemsbeboerne er demente.

    9. FOREKOMST DEMENS I Norge lider ca 60.000 personer av demens Ca. 9.000 nordmenn rammes hvert r av demens Prevalensen ker med stigende alder: - mellom 70-74 r er prevalensen ca 5,5 % - over 75 r er prevalensen ca 15 % - over 90 r er prevalensen ca 35 %

    10. DEMENS SYNDROMET Depresjon Delir Drugs Demens er ikke alltid demens !

    11. PSEUDODEMENS Alvorlig depresjon kan ligne demens, det er derfor viktig utelukke dette.

    12. DELIR (= akutt forvirring) Raskt innsettende demens symptomer (dager/uker) Skiftende bevissthet og konsentrasjonsevne Forandret psykomotorisk tempo Hallusinasjoner Paranoide vrangforestillinger Delir har alltid en utlsende rsak!

    13. DELIR utlsende faktorer Alder Demens Andre CNS lidelser (slag, parkinsonisme) Sansesvikt Diverse medikamenter Akutt oppsttt febersykdom Sykehusinnleggelse Tapsreaksjon

    14. NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS KLINISKE FUNN 1. Gangvansker 2. Demens 3. Urininkontinens

    15. DEMENSTYPER I. Primrt degenerative demenssykdommer II. Vaskulr demens III. Sekundre demensformer

    16. PRIMRT DEGENERATIVE DEMENSSYKDOMMER Alzheimers demens Lewy-body demens Fronto-temporal demens Demens ved Parkinsons sykdom Demens ved Huntingtons chorea

    17. DEMENS AV ALZHEIMERS TYPE (DAT) Demens av Alzheimers type er den hyppigst forekommende demensform, og utgjr 60 70 % av pasientene med demens.

    19. DEMENS AV ALZHEIMERS TYPE (DAT) Alzheimers sykdom skyldes sannsynlig opphoping av stoffet beta-amyloid i hjernen, og den skaden dette pfrer hjernecellene. Det skjer gradvis en degenerasjon og dd av hjerneceller, srlig i hjernebarken.

    20. DEMENS AV ALZHEIMERS TYPE (DAT) Acetylcholine, som er viktig for de kognitive funksjonene, er n av signalsubstansene som det er mangel p ved Alzheimers sykdom.

    21. LEWY BODY DEMENS Lewy- body demens utgjr ca. 10-15% av demenstilfellene. Dette er en tilstand som patologisk/ anatomisk kjennetegnes av skalte Lewy legemer, lokalisert til hjerne- stammekjerner og hjernebarken.

    22. LEWY BODY DEMENS Tilhrer Parkinson pluss gruppen. Uttalt acetylcholin mangel p synapse niv. Tallrike Lewy legmer corticalt og subcorticalt, senile plaques og neuro-fibrillre tangles (nster).

    23.

    24. LEWY- BODY DEMENS karakteristika 1. Ca. 80 % av pasientene har parkinsonistiske symptomer. 2. Pasientene har demens av cortical type 3. Tidlig opptreden av hallusinasjoner og vrangforestillinger. 4. Sterk fluktuasjon i bevissthet og oppmerksomhet.

    25. II. VASKULR DEMENS Vaskulr demens utgjr 20-25% kanskje mer ? Sm kar sykdom Enkelt infarkt demens Multi infarkt demens Hypoxi demens Blandingsdemens

    26. Frontotemporal demens Dette er en fellesbetegnelse p en gruppe demenssykdommer som srlig skyldes en primr opphoping av proteinet tau i fosforylert form. Ved disse demensformene er genetiske forhold av betydning

    27. Frontotemporal demens Hovedsymptomer: Snikende start, gradvis og jevn forverring Tidlig svikt i sosiale ferdigheter Personlighetsforandringer og flelsesmessige endringer Mangel p sykdomsinnsikt

    28. Hjerne fra pasient med frontotemporal demens

    29. DEMENS AV BLANDET TYPE En blanding av Alzheimers- og vaskulr demens. Sannsynligvis hyppigere forekommende enn tidligere antatt.

    30. III. SEKUNDRE DEMENS TILSTANDER 1. Alkoholisk betinget 2. Vitamin mangel (vit. B1, B2, B6, B12) 3. Encephalitt (Herpes, AIDS, Borrelia, Lues) 4. Creutzfeldts - Jacobs sykdom 5. Hodetraumer (bokser demens) 6. Hjernesvulster 7. Normaltrykks hydrocephalus

    31. HVORFOR UTREDE DEMENS ? Eventuelt reversible rsaker m utredes og om mulig behandles. Enkelte demensformer kan forebygges. Symptomatisk behandling er tilgjenglig for Alzheimers-, vaskulr-, blandings- og Lewy body demens Informasjon til prrende og pasient er viktig.

    32. DEMENS - BASISUTREDNING: Anamnese: Komparent opplysninger Arv ? Nevrologisk / psykiatrisk sykdom ? Hodeskade ? Alkohol ? Lsemidler ? Legemidler ?

    33. DEMENSUTREDNING: Klinisk / nevrologisk underskelse. Syns- og hrsels test. Standard lab. prver inkl: -S- kalsium -vitamin. B 12 -B-folinsyre -FT4 og TSH CT caput Kognitive tester (MMS, Klokketest,Rivermead).

    34. DEMENS UTREDNING Evt. MR caput. / SPECT Evt.spinalpunksjon. Andre kognitive tester Vurdere bilkjring Evt.depresjonstester.

    35. DEMENSDIAGNOSTIKK Det finnes ingen absolutte tester hvor diagnosen demens kan stilles, men man bruker forskjellige screeningtester for kartlegge bde pasientens kognitive funksjon og funksjon i dagliglivet.

    36. DEMENSDIAGNOSTIKK Screeningverkty: Mini Mental Statustest (MMS) Clock drawing test (Klokketest) Rivermead behavioral memory test

    37. MINI MENTAL STATUS MMS tester fem ulike kvaliteter: Orientering Lring (gjentagelse av ord) Abstrakt tenkning (baklengs telling eller staving) Kortidshukommelse Hyere kortikale funksjoner

    38. MINI MENTAL TEST Pasienter kan score drlig p MMS testen uten vre dement, dette gjelder bl.a: Pas. med nedsatt allmenntilstand. Pas. med febersykdommer. Pas. med depresjon. Pas. med afasi

    39. MINI MENTAL STATUS Husk at lav MMS score ikke alltid er lik demens !

    40. KLOKKETEST En effektiv screeningstest ved lett til moderat demens. Den kombineres ofte med MMS testen. Alzheimer pasienter har ofte problemer med denne testen, fordi begrepet klokke, er blitt borte .

    41. KLOKKETEST Pas skal tegne inn en klokke i en tom sirkel. Hovedpoengene : 1. tallet tolv skal st verst. 2. kun tegne tolv tall. 3. alle tallene p rett plass. Deretter skal pas. tegne inn urviserne slik at klokken viser ti min. over elleve.

    42. RIVERMEAD BEHAVIORAL MEMORY TEST Denne testen brukes frst og fremst for avslre kognitiv svikt i vre del av MMS omrdet, dvs. over 24 poeng. Ikke virksom ved MMS under 20.

    43. RIVERMEAD MEMORY TEST Testen vurderer ferdigheter som er ndvendige for kunne fungerer adekvat i dagliglivet. Testen inneholder ogs sprsml om generell orientering.

    44. TRAIL MAKING TEST DEL A Testen bestr av et ark med to sider hvor det p den ene siden er tegnet inn sifre fra 1 til 8 og p den andre sifre fra 1 til 25. Frst trekker pas. en strek mellom tallene 1 til 8 som en velse.

    45. TRAIL MAKING TEST DEL B Testen bestr av et ark med to sider hvor det p forsiden er tegnet inn fire sifre og bokstaver fra A til D. P baksiden er det tegnet inn sifre fra 1 til 13 og bokstaver fra A til L. Pasienten blir instruert i trekke en linje vekselvis mellom tall og bokstav.

    46. KENDRICK`S OBJECT LEARNING TEST En visuell gjenkjennings- benevnings- og hukommelsestest, som er meget sensitiv mht. til oppdage demens i et tidlig stadium Testen har 90 % sensitivitet og 90 % spesifisitet mht. oppdage demens.

    47. ALDERSDEMENS Vr alderdom begynner den dag da vi ikke lenger har full rdighet over vre evner, og vi fanges av vre minner og vr fortid. Victor Cherbulies

    48. MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV DEMENS De finnes to forskjellige prinsipper : 1. Hemme nedbrytningen av acetylcholinesterase. 2. Blokkering av glutamat transmittor systemet.

    49. MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV DEMENS Acetylcholinesterasehemmere: Donepezil (Aricept) Galantamin (Reminyl) Rivastigmin (Exelon) NMDA reseptor antagonist: Memantine (Ebixa)

    50. BIVIRKNINGER ACETYLCHOLINESTERASEHEMMERE Kvalme og diare Bradykardi SA-blokk AV-blokk Hodepine Svimmelhet

    51. MEMANTIN (EBIXA) Nvrende indikasjon: Moderat alvorlig til alvorlig grad av Alzheimers sykdom, det vil si et MMS niv mellom 3 15.

    52. MEMANTIN (EBIXA) Bivirkninger: Memantin har en helt anderledes virknings- mekanisme enn cholinesterasehemmerne og har derfor helt andre bivirkninger: Svimmelhet Hodepine Hallusinasjoner

    53. DEMENS BEHANDLING Hvem skal starte opp med demens behandlingen? Allmennpraktiserende lege? Spesialisten? SS

    54. DEMENS BEHANDLING Hvor lenge skal pasientene behandles?

    55. DEMENS KASUISTIKK 1 A.P.B. En n 80 r gammel kvinne som er gift og bor sammen med sin mann. Innlagt Akutt geriatrisk avdeling i april 2002 p.g.a. funksjonssvikt, redusert hukommelse og sprsml om degenerativ nevrologisk lidelse?

    56. DEMENS KASUISTIKK 1 Tidligere sykdommer: 1979 ca. mamma dext. operert. 1985 Metastase subcutant i hyre axille, operert og lokalt bestrlt. 1989 Svelgbesvr og smerter i epigastriet. 1989 Rtg sofagus:sofagusdivertikkel. 1989 Gastroscopi : Tilhelet ulcus duodeni.

    57. DEMENS KASUISTIKK 1 Tidligere sykdommer fortsetter: 1996: ny metastase adherent til costa p hyre thoraxvegg som ble operert og behandlet med megace. 1999: bilulykke, sternumfractur og kompr. fract Th.12.

    58. DEMENS KASUISTIKK 1 Aktuell sykehistorie: 09.04.02 innlagt etter en 3 mneders sykehistorie med kraftsvekkelse i begge underekstremiteter og svekket hukommelse. Har brukt T.Losec Mups 20 mg x 1, i hvert fall siden mai 1999.

    59. DEMENS KASUISTIKK 1 Aktuell sykehistorie fortsettes: Mannen forteller: pasienten er de siste 4-5 mnd. blitt tiltagende aggressiv og forvirret spesielt om kvelden. Pas. hadde en kortvarig episode av forvirring og nedsatt bevissthet 29.03.02.

    60. DEMENS KASUISTIKK 1 Funn ved innkomst: 80 r gammel kvinne Lett redusert almentilstand Vken og rimelig klar Orientert for sted og situasjon Husker ikke dato eller rstall Husker ukedag og mned

    61. DEMENS KASUISTIKK 1 Funn ved innkomst: Blodtrykk: h.arm 108/103, ve.arm: 190/110 Cor/pulm: normale forhold. Ingen stenoselyd over halskar. Hengende hyre munnvik. Lett tungedeviasjon mot venstre. Nedsatt koordinasjon ve. arm.

    62. DEMENS KASUISTIKK 1 Rtg.thorax 09.04.02:Gammel lesjon i 8.costa hyre side, uttalt kompresjon nedre thoracale virvler, normal hjerte og lungestatus Rtg.CT caput 09.04.02: Markert ventrikkelsystem og grovt overflaterelieff. Lav attenuasjon periventriculrt som tegn p kronisk ischemiske forandringer Rtg.CT thorax 15.04.02:Uregelmessig fortetning i venstre topp mindre enn 1 cm.i diam.Fibrse fortetninger basalt begge underlapper.

    63. DEMENS KASUISTIKK 1 Laboratorieverdier 09.04.02 : Hb: 13,8 Hvite: 5,8 Elektrolytter: normalt Leverfunksjonsprver: normalt Kreatinin: 114 umol/L Vitamin B-12: 143 (140-600) pmol/L Serum folat : 4,8 (6,0-24,0) nmol/L Fritt T4, og TSH var begge normale

    64. DEMENS KASUISTIKK 1 Den 11.04.02 startes det opp med : Tablett folsyre 0,4 mg x 2 og Vitamin B-12 injeksjoner: 1 ml x 1 i 5 dager, deretter 1 ml. Hver 3. mned.

    65. DEMENS KASUISTIKK 1 MMS tatt 12.04.02: Orientering, oppnr hun : 6 poeng av 10. Gjentagelse av ord, oppnr hun : 3 poeng av 3. Baklengs telling, oppnr hun : 2 poeng av 5. Korttidshukommelse, oppnr hun: 0 poeng av 3. Sprk og skriving, oppnr hun : 7 poeng av 9. TOTAL SCORE MMS: 18 poeng av 30.

    66. DEMENS KASUISTIKK 1 Nevrologisk underskelse 17.04.02: Begynnende cortical demens Lette tegn til polynevropathi Sensorisk ataxi Cerebellopathi Parkinsonistiske trekk

    67. DEMENS KASUISTIKK 1 Opphold akutt geriatrisk post: 09.04.02 til 18.04.02. Diagnose: I 63.9 Infarctus cerebri F03.1 Blandingsdemens E53.8 Vit B-12 og folsyre mangel Overflyttet dagrehabiliteringspost: 18.04.02

    68. DEMENS KASUISTIKK 1 MMS tatt 30.04.02: Orientering, oppnr hun : 8 poeng av 10. Gjentagelse av ord, oppnr hun : 3 poeng av 3. Baklengs telling, oppnr hun : 3 poeng av 5. Korttidshukommelse, oppnr hun: 1 poeng av 3. Sprk og skriving, oppnr hun : 7 poeng av 9. TOTAL SCORE MMS: 22 poeng av 30.

    69. DEMENS KASUISTIKK 1 Innlagt seksjon for dagrehabilitering: 18.04.02 -21.05.02 : 07.05.02: T. Aricept 5 mg en gang daglig

    70. DEMENS KASUISTIKK 1 Kontroll p Geriatrisk pol. 26.08.02: Pasienten forteller at hun fler seg kjekkere og at hun husker bedre. Det gr mye bedre hjemme. Mannen kan bekrefte dette.

    71. DEMENS KASUISTIKK 1 MMS tatt p geriatrisk pol. 26.08.02: Orientering, oppnr hun : 10 poeng av 10. Gjentagelse av ord, oppnr hun : 3 poeng av 3. Baklengs telling, oppnr hun : 1 poeng av 5. Korttidshukommelse, oppnr hun: 2 poeng av 3. Sprk og skriving, oppnr hun : 9 poeng av 9. TOTAL SCORE MMS: 25 poeng av 30.

    72. DEMENS KASUISTIKK 1 Kontroll p Geriatrisk pol. 26.02.03: Pasienten forteller at hun fler seg enda kjekkere og at hun husker bedre. Hun gr drligere fordi hun ikke har vrt s mye ute fordi det har vrt s glatt.

    73. DEMENS KASUISTIKK 1 MMS tatt p geriatrisk pol. 26.02.03: Orientering, oppnr hun : 10 poeng av 10. Gjentagelse av ord, oppnr hun : 3 poeng av 3. Baklengs telling, oppnr hun : 5 poeng av 5. Korttidshukommelse, oppnr hun: 2 poeng av 3. Sprk og skriving, oppnr hun : 9 poeng av 9. TOTAL SCORE MMS: 29 poeng av 30.

    74. DEMENS KASUISTIKK 1 Hva slags type demens er dette ?

    75. DEMENS KASUISTIKK 1 Sekundr demens p grunn av folsyre og vitamin B-12 mangel ?

    76. DEMENS KASUISTIKK 1 Alzheimers demens ?

    77. DEMENS KASUISTIKK 1 Det gode resultatet p klokketesten tyder egentlig ikke p det.

    78. DEMENS KASUISTIKK 1 Kan dette vre vasculr demens med god effekt av Aricept ?

    79. DEMENS KASUISTIKK 1 Kan dette vre en av parkinson pluss variantene, med god effekt av Aricept ?

    80. 1. 80 % har parkinsonistiske symptomer. 2. Demens av corticaltype 3. Hallusinasjoner og vrangforestillinger. 4. Fluktuasjon i bevissthet og oppmerksomhet.

    81. DEMENS KASUISTIKK 1 Den gode effekten av Aricept, en cholinesterasehemmer, kan peke i retning av Lewy body demens.

    82. DEMENSSYKDOMMENE TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !

More Related