Download
kompetanse i lys av samhandlingsreformen n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen

217 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Kompetanse i lys av samhandlingsreformen Hege J. Holmern, Samhandlingskoordinator i Grenland, Bjørnar Nyen, kommuneoverlege i Porsgrunn

  2. Samhandlingsreformen

  3. Bakgrunnen for samhandlingsreformen • Vi preges av for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom • Vi har ikke en optimal bruk av helseressursene; en del av dem som får tjeneste i sykehus kunne ha fått et minst like godt tilbud i primærhelsetjenesten • Pasientenes behov for koordinerte og sammenhengende tjenester imøtekommes ikke godt nok • Kostnads- og ressursveksten i helsevesenet er ikke bærekraftig over tid – gitt de endringer i demografi og sykdomsbilde vi står overfor

  4. Virkemidler • Juridiske virkemidler • Ny folkehelselov • Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Krav om samarbeidsavtaler • Økonomiske insentiver • Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten • Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter • Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (obligatorisk fra 01.01.16)

  5. Virkemidler • Faglige virkemidler • Ambulante tjenester • Organisatoriske virkemidler • Etablering av Ø-hjelp senger • Lokalmedisinske sentra

  6. Samhandlingsreformen Hovedinnholdet: • Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor • Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten • Mer fokus på helsefremming og forebygging • Det settes inn økonomiske insitamenter for å oppnå det man ønsker .

  7. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Endringskompetanse/forbedringskunnskap

  8. Forbedringskunnskap inn i utdanningene!

  9. Stortingsmelding 10 (2012–2013): God kvalitet – trygge tjenester «Helse- og sosialfaglige utdanninger på universitets-, høgskole- og videregående nivå må tilpasse undervisningen til dagens og framtidens kvalitetsutfordringer og bidra til økt kompetanse i kvalitetsforbedringsarbeid. Kunnskap om systematisk kvalitetsforbedring skal inngå i alle helse- og sosialfaglige utdanninger. Dette handler både om fagkunnskap og om kunnskap om organisering, arbeidspsykologi og statistikk.»

  10. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Endringskompetanse/forbedringskunnskap • Kompetanse i forebygging, helsefremming, folkehelse

  11. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Endringskompetanse/forbedringskunnskap • Kompetanse i forebygging, helsefremming, folkehelse • Helsepedagogikk • hvordan vi kan støtte enkeltmenneskers evne til mestring og nødvendig endring • massestrategier for holdnings- endringer og bedring av mestringsevnen i befolkningen

  12. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Kompetanse i hverdagsrehabilitering

  13. Stortingsmelding 29 (2012–2013)Morgendagens omsorg Omsorgstjenesten vektlegger helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak. Dette oppnår vi ved å: • styrke kompetansen i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid • bidra til at brukerne i størst mulig grad ivaretar egen helse og livsmestring • legge til rette for at brukere kan oppleve meningsfulle hverdager på tross av sykdom og funksjonssvikt

  14. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Kompetanse i hverdagsrehabilitering • Basiskompetanse

  15. Basiskompetanse Fra prosjektet «Veien fram til et helhetlig pasientforløp»: «En viktig erfaring i dette arbeidet har vært at spesialist-helsetjenesten og kommunehelsetjenesten tenker forskjellig om pasientforløp. Mens pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, er hovedmålet i forløpet i kommunehelsetjenesten å ivareta pasientens samlede medisinske behov og funksjonsevne og legge til rette for at pasienten skal greie seg selv på best mulig måte. I tråd med dette er det mest effektivt og størst behov for at helsepersonell i kommunene styrker sin basiskompetanse når kommunene skal ta over et større ansvar i behandlingen av pasienter.» Fra Anders Grimsmo

  16. Eksempel fra arbeid med systematisk oppfølging etter sykehusopphold – behov for styrking av basiskompetansen Boksene representerer hovedelementene i styrking av basiskompetansen (Tove Røsstad)

  17. Hva med overføring av «sykehusspesialistkompetanse»? • Spesialisering av helsepersonell blir ikke bærekraftig i kommunehelsetjenesten og det er lite rasjonelt at kommunene bygger opp parallelle system • Derimot finnes det en betydelig dokumentasjon på at behovet for spesialkompetanse i kommunene mest effektivt kan bli ivaretatt ved at spesialisthelsetjenesten deltar i etableringen av det kommunale tilbudet ved utskriving av individuelle pasienter og gjør avtale om faste oppfølginger Fra Anders Grimsmo

  18. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Kompetanse i hverdagsrehabilitering • Basiskompetanse • Samhandlingskompetanse

  19. Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? • Samfunnskompetanse • Samhandlings og nettverkskompetanse • Kunnskap om medisinskfaglig kvalitet og pasienterfart kvalitet • Handlingskompetanse • Vurderingskompetanse • Tilleggs og videreutdanninger innen spesielle fagområder

  20. Kompetansefokuset • Etisk kompetanse • Kunnskap om behovet for følgeforskning • Styrket kunnskap om rusproblematikk i alle utdanningene

  21. Når noen klarer å samhandle med hodet under vann, så kan kanskje vi klare det også – med litt øvelse!