1 / 36

Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå

Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå. Felles omsorg. Anders Grimsmo, 29.03.2001. Noen refleksjoner Effektive samarbeidsmetoder mellom sykehus og primærhelsetjeneste Anbefalinger Gjennomføring i praksis. Anders Grimsmo. Samhandling i helsetjenesten. Elektronisk pasientjournal.

ayla
Télécharger la présentation

Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå Felles omsorg Anders Grimsmo, 29.03.2001 • Noen refleksjoner • Effektive samarbeidsmetoder mellom sykehus og primærhelsetjeneste • Anbefalinger • Gjennomføring i praksis Anders Grimsmo

  2. Samhandling i helsetjenesten Elektronisk pasientjournal Internett Pasienteni sentrum Anders Grimsmo 18.01.00 SSB, NPR,div. sentrale registre SHD, Helsetilsynet RTV Sentralt Psykiatri Helseforetak Sykehus Praktiserende spesialister Lokalt Legesenter Apotek Sykehjem, Fysioterapeuter,Pleie- og omsorgstjenesten

  3. Allmennpraksis FOREBYGGENDE TJENESTER Helsestasjon/skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern SOSIALTJENESTER Skole/Barnehage/PP-tjeneste Bolig Bedriftshelsetjeneste Barnevern REHABILITERING PLEIE/OMSORG Fysioterapi Ergoterapi Vernepleie Hjemmesykepleie Syke- og aldershjem Psykiatri ADMINISTRASJON BEREDSKAP Helsesjef Legevakt, AMK, ambulanse Helse- og sosialstyre 2. LINJETJENESTEN Poliklinikker, sykehus Privatpraktiserende spesialister Anders Grimsmo 11.08.98 Allmennlegens samarbeidspartnere Kommunale instanser FRIVILLIGE ORGANISASJONER APOTEK Allmennlegen ALKOHOLISTOMSORG Spesialist-helsetjenesten LABORATORIER Klinisk-kjemiske Patologiske TRYGDEKONTOR POLITI HELSETILSYNET Fylkeslege ANDRE STATLIGE INSTITUSJONER OG REGISTRE Folkehelsa Statens helseundersøkelser Fødselsregistre Statistisk sentralbyrå Kreftregistre med mer. Statlige instanser

  4. Informasjonsutveksling i allmennpraksis Allmennpraksis Anders Grimsmo 11.08.98 Det skrives og sendes: • 20 millioner enkeltregninger trygden (regning for kontakter). • 1,9 millioner henvisninger til sykehus eller spesialist • 3,8 millioner epikriser fra sykehus og poliklinikker • 1,0 millioner fysioterapirekvisisjoner • 1,3 millioner bilderekvisisjoner • 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester • 200.000 legeerklæringer ved arbeidsuførhet • 7 millioner prøverekvisisjoner til laboratoriene med hver 6-7 analyser • 17 millioner resepter per år

  5. Allmennpraksis Personer per måned Omsorgsnivå • 1 Regionsykehus • 9 Lokalsykehus • 150 Allmennpraksis • 500 Egenomsorg • 90 Symptomer, ingen behandling • 250 Ingen symptomer • 1000 Risikobefolkning Anders Grimsmo 14.08.83 Pasientfordelingpå omsorgsnivå

  6. Omsorgsepisode (”Episode of Care”) Felles omsorg Anders Grimsmo, 30.05.2001 • fra første kontakt, evt første kontakt etter et tilbakefall, til siste kontakt med helsetjenesten for et helseproblem

  7. Sykehistorie (omsorgsepisoder) Felles omsorg Anders Grimsmo, 30.05.2001 Sukkersyke Leggsår Depresjon Senebetennelse Blindtarm Lungebetennelse T Fastlegen Heimesjukepleien Psykiatrisk poliklinikk Sjukehuset

  8. Felles omsorg Anders Grimsmo 11.08.98 Ulikheter mellom allmennlege- og spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten Organisasjon Desentralisert, autonom Styrt, hierarkisk Økonomi Stykkpris og egenandeler Rammer og stykkpris Lave kostnader Høye kostnader Tjenester Stort volum, bredspektret, Segregert og spesialisert kortvarige kontakter Pasient-lege forhold Kontinuerlig, personlig Kortvarig, avgrenset og omfattende

  9. Felles omsorg Anders Grimsmo 11.08.98 Kjennetegn ved arbeidsteknikker Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten Antall helseproblemer Som regel flere Som regel ett Naturlig sykdomsforløp Tidlig i forløpet eller Fullt utviklet når ”alt er prøvd” Prevalens av sykdom Lav og uselektert Høy og selektert Diagnostisk metode Reduksjonistisk Systematisk og fullstendig Hypotetisk deduktiv Mønstergjenkjenning modellering og sann- synlighetsvurdering Tester og prosedyrer Få og enkle Mange og avanserte Behandling Pasientorientert Organ- og sykdomssentrert Enkel, prøvende Mer avansert, basert på sikker diagnose

  10. Hva er målsettingen med bedring av samarbeidet? Felles omsorg Anders Grimsmo, 30.05.2001 • Bedre kvalitet på tjenestene • Mer effektiv utnyttelse av ressursene • Arbeide mer sammen • Tydeligere oppgave- og arbeidsfordeling

  11. Samarbeid – Hva mener man egentlig? Felles omsorg Anders Grimsmo, 19.03.2002 • Informasjonsutveksling? • Arbeidsdeling? Kommunikasjon? Deling av informasjon? Informasjonsutveksling

  12. Hvordan måle og dokumentere at samarbeidet blir bedre? Felles omsorg Anders Grimsmo, 30.05.2001 • Omfanget av samarbeid • Pasienttilfredshet • Resultater og kvalitet på behandlingen • Endret effektivitet

  13. Samarbeid er et middel Felles omsorg Anders Grimsmo, 19.03.2002 - ikke et mål

  14. Generelle samarbeidsutviklingsprosjekter Felles omsorg Anders Grimsmo, 19.03.2002 Eksempler: • Nye Narvik Sykehus • Orbit (Orkdal sykehus) • Gla i Glomda (Kongsvinger sykehus) • Samarbeid om folkehelse og helsetenester i Nordfjord • Samarbeid mellom legar (Stord sjukehus) • Helhetlig helsetjeneste (Sør-Trøndelag) • ….. og mange flere

  15. Samarbeid med og rundt Orkdal Sanitetsforenings Sykehus OrBIT Anders Grimsmo, 030401 • Strukturer • OrBIT • Praksiskonsulentordning • Møteserier • Hospitering • OrBIT-nytt • Prosjekter • Det gode pasientforløp • Felles omsorg for diabetikere • Elektronisk henvisning og epikrise • Meldal prosjektet • Rehabilitering over nettet • Interkommunal legevaktsordning • Legevaktsepikrise • Felles akuttmottak

  16. Metoder som er forsøkt for å bedre samarbeidet mellom sykehus og primærhelsetjenesten Felles omsorg Anders Grimsmo, 30.05.2001 • Samarbeidsutvalg/råd • Samarbeidskoordinator • Møteplasser/-serier • Informasjonstjenester • Praksiskonsulenter • Hospitering • Kompetanseutvikling • Utvikling av prosedyrer • Avviksbehandling • Utrykkende/ambulerende team • Felles akuttmottak/-poliklinikk • Elektronisk kommunikasjon

  17. Fagspesifikke samarbeidsprosjekter Felles omsorg Anders Grimsmo, 19.03.2002 • Hypertonigruppa i Trondheim • Gastrogruppa Trondheim • Palliativ kreftomsorg og død i hjemmet • Sykehjemssenger til palliativ kreftomsorg • Ressursmodellen – R4 • Barn og ungdom med kreft og deres familier • Barn og ungdom som pårørende • Slagenhet med utvidet ansvar • Hjemmebasert rehabilitering av slagpasienter (Ullevål) • Geriatrisk seksjon • Geriatrisk team Midtre Gauldal • Geriatrisk team Nord-Trøndelag • Helhetlig psykiatriplanlegging • Sykepleiebasert hjertesviktpoliklinikk

  18. Samarbeidsformer - anbefalinger Felles omsorg Anders Grimsmo, 19.03.2002 Prioritet I: Utnytte ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Prioritet II: Innføre praksiskonsulentordning Prioritet III: Samarbeidsråd/utvalg Møteplasser/-serier Hospitering Samordnet ø.hj. tjeneste Bedret (akutt)poliklinisk tilbud Prioritet IV: Samarbeidskoordinator Informasjonstjenester Bedret telefontilgjengelighet Spesial-/kontaktsykepleiere Faglige nettverk Ambulerende team

  19. Praksiskonsulentordning Felles omsorg Anders Grimsmo, 30.05.2001 • Opprinnelig fra Danmark • Små stillinger på sykehusavdelingene • Kontaktlege/bindeledd mellom primærhelsetjenesten og sykehus • Direkte linje til avdelingsoverlegen • Praksiskonsulent og praksiskoordinator

  20. Praksiskonsulentens oppgaver Felles omsorg • Anders Grimsmo, 30.05.2001 • Pådriver for kvalitetssikring i alle ledd i behandlingskjeden • Prosedyrer ved inn- og utskriving av pasienter • (henvisninger og epikriser) • Det gode pasientforløp • Felles omsorg (Shared Care) og ansvarsfordeling • Informasjon mellom første- og andrelinjetjenesten • Fremme gjensidig respekt mellom faggrupper og nivåer

  21. Målsetting for praksiskonsulentene ved OSS Felles omsorg • Anders Grimsmo, 30.05.2001 • Innføring av epikrisemal • Presentasjon av forskjellige tilbud på OSS • Kriterier for direktehenvisning til dagkirurgi • Planlegge felles omsorg for diabetespasienter • Legge til rette for hospitering på poliklinikkene • Lage struktur for sykepleierstillingen

  22. Epikrisen OrBIT Anders Grimsmo, 030401 • Krever mye ressurser økonomisk og personellmessig. • Mye tid går med til å skrive de inn. • Mye tid går med til å oppspore epikriser. • Manglende epikriser er en trussel i behandlingskjeden. • Mulighet for feilmedisinering • Unødige lab.prøver • Unødige re-innleggelser.

  23. Antall henvisninger og epikriser OrBIT Anders Grimsmo, 030401 • Om lag hver 10. pasient blir henvist blir henvist fra allmennlegen • 1,8 millioner henvisninger primærhelsetjenesten hvert år. • 150 årsverk i allmennlegetjenesten går med til skriving av henvisninger årlig. • Tilsvarende blir det laget om lag 3,7 millioner epikriser hvert år

  24. Nasjonalt helsenett Elektronisk pasientjournal Anders Grimsmo 18.01.00 ”Si @!” ”Helsepersonell i hele Norge skal i fremtiden kunne samhandle elektronisk etter behov” over et internettbasert helsenett

  25. Midt-Norsk helsenett

  26. Fritt sykehusvalg

  27. Sosial og helseporten

  28. Ila legesenter

  29. Hovedgrunner til at innføring av informasjonssystemer mislykkes Henvisning/epikrise Anders Grimsmo, 200800 • Det er et gap mellom teori og praksis • Manglende overførbarhet fra en kontekst til en annen • Teknologiske endringer har alltid en sosial og organisasjonsmessig side

  30. Tiltak for å lykkes med innføring av ny informasjonsteknologi Henvisning/epikrise Anders Grimsmo, 200800 • Sosialt og organisasjonsmessig • Man få kjenne/finne ”nøkkelen(e) inn i organisasjonen • Alle som involveres må se tydelig sin gevinst • Deltagelse i utviklingen av sluttbruker • Heller løsninger i pakt med eksisterende praksis enn forsøk på innføre ”slik bør det bli” • Teknologisk • Små krav til opparbeidelse av nye ferdigheter og kunnskaper • Fleksibilitet/kongruens med eksisterende strukturer og kommunikasjonssystemer • Inngangsbilletten må være lav (tilpasset) - økonomisk og utstyrsmessig

  31. Organisering av prosessen rundt innføringen av elektronisk epikrise ved OSS OrBIT Anders Grimsmo, 030401 • Oppretting av en prosjektgruppe ledet av en lokal allmennlege • Møteserie og arbeidsgrupper for • å skape engasjement og eierforhold • felles forståelse av epikrisens funksjon og innhold • teknikk og fag ”hand i hand” • Praksiskonsulentordning • Informasjonsblad

  32. Barrierene ved implementering Henvisning/epikrise Anders Grimsmo, 200800 • Manglende IKT løsninger og organisasjon • Liten interesse blant legene på sykehuset • Manglende tilpasning av økonomiske forordninger og incentiver • Kravet om sikkerhet (konfidensialitet) • Manglende standardisering

  33. Gevinster med elektronisk henvisning og epikrise OrBIT Anders Grimsmo, 030401 • Rask og sikker informasjonsoverføringen • Kvalitativt bedre og mer standardiserte henvisninger og epikriser • Redusert dobbeltarbeid • Reduserte direkte kostnader – (30–40 millioner per år) og behov for personell • Bruken av et felles helsenett vil ”eksplodere”

  34. Andre effekter av innføring avet elektronisk henvisning/epikrise system OrBIT Anders Grimsmo, 030401 • Økt uformelle konsultasjoner (”Curbside Consultations”)? • Felles og/eller åpne ventelister? • Pasienten vil oppleve en mer helhetlig behandlingskjede? • Informasjon til selvevaluering og planlegging? • Felles elektronisk journalsystem?

  35. Sammenligning av 20 allmennleger Henvisningsstatistikk Anders Grimsmo, 200800 Henvisninger per 100 konsultasjoner Allmennlege

  36. Fire innsatsområder i Statlig tiltaksplan 2001-2003 ”Si @” Anders Grimsmo, 030401 • Nasjonalt helsenett • Infrastruktur og organisasjon • Felles innholdstjenester • Elektronisk samhandling • Henvisning/epikrise • Standardisering, incentiver • Utprøving av løsninger for PLO • Telemedisin • Bredbåndstjenester • Oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten • Publikumstjenester • Pasientportaler og veivisere • Elektroniske tjenester for funksjonshemmede

More Related