1 / 45

Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.

Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner. Dr. Harald Hauge Stavanger 27. august 2005. Barn er ikke små voksne. INFEKSJONSFORSVARET humoral immunitet, cellulær immunitet, komplementsystemet, neutrofile granulocytter og monocytter/makrofager. Kroppens immunforsvar.

blake-may
Télécharger la présentation

Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner. Dr. Harald Hauge Stavanger 27. august 2005

  2. Barn er ikke små voksne

  3. INFEKSJONSFORSVARET humoral immunitet, cellulær immunitet, komplementsystemet, neutrofile granulocytter og monocytter/makrofager.

  4. Kroppens immunforsvar Cellulær immunitet Humoral immunitet

  5. Kroppens immunforsvar Hvite blodlegemer Lymfocytter Cellulær immunitet Humoral immunitet Cellens reaksjon m/antigenetProd av antistoff mot antigenet

  6. Humoral immunitet

  7. Immunglobuliner Primær respons - 1. gangen kroppen utsettes for et antigen produksjon av IgM Sekundær respons – Kroppen utsettes for kjent antigen produksjon av IgG

  8. Immunitet - vaksiner

  9. Immunitet • ”Levende” smittestoff gir livslang immunitet mot klinisk reinfeksjon. • Inaktivert- og komponentvaksiner gir oftest begrenset varighet

  10. Eksempel på vaksine Bakteriekapselpolysakkarid: Hib-, pneumokokk-, meningokokk-tyfoidvaksine

  11. Andre immunglobuliner • 5 ulike klasser av immunglobuliner • IgM og IgG • IgA – immunforsvar på slimhinner • IgE – viktig v/ mange allergiske reaksjoner • IgD – usikker betydning

  12. Cellulær immunitet Direkte reaksjon der cellen reagerer spesifikt med antigenet Makrofager produseres som ”spiser” antigenet

  13. Nyfødte • Har immunitet mot virale infeksjoner mor har gjennomgått • Har cellulær immunitet, men kroppen vet ikke hvordan bruke dette • Har mangelfull produksjon av immunglobuliner som svar på infeksjon

  14. 0 – 2 mnd • Barns evne til å avgrense inf. er dårlig – infeksjoner kan være ”eksplosive” • 10% bakterielle / 90% virale • Hypotermi – obs bakteriell infeksjon Barn med feber i denne aldersgruppen skal innlegges 1. dag

  15. Barn 0 – 4 år • Små barn har umodnet infeksjonsforsvar med reduserte granulocyttfunksjoner og lave konsentrasjoner av immunglobuliner og komplement. • Dette gir økt risiko for alvorlig sykdom.

  16. Modning av immunsystemet • Individuelt – arv • Alder – jo eldre dess mer modent • Senest fra 4 års alder lik større barn/voksne • Immunsystemet utvikles gjennom sykdom

  17. Bar sønnen til graven

  18. Tilfeller av meningokokksykdom i Norge meldt MSIS 1975-2003 • Tilfeller av meningokokksykdom i Norge meldt MSIS 1975-2003

  19. Meningokokksykdom i Norge 1975-2003. Meldte tilfeller til MSIS fordelt på de viktigste serogruppene.

  20. Meningokokksykdom i Norge 2003. Antall og insidensrate (IR) per 100 000 per år fordelt på aldersgrupper.

  21. Septikemi forårsaket av streptokokk gruppe B i Norge 1996-2002 etter aldersgruppe

  22. Tilfeller av invasiv sykdom i Norge forårsaket av H. Influenzae meldt MSIS 1977-2002

  23. HEPATITT A 0-18 ÅR

  24. HEPATITT A 0-18 ÅR 2000: 154, 2001: 87, 2002: 75, 2003: 80, 2004: 176

  25. AKUTT HEPATITT B 0-18 år

  26. AKUTT HEPATITT B 0-18 år 2000: 262, 2001: 201, 2002: 182, 2003: 205, 2004: 187

  27. Serologi hepatitt B: • Hvis smittet: • Første leveår: 20-30% blir bærere • 3-8 år: 8 –10% blir bærere • 9 år -> voksen: 3 – 5% blir bærere 25% av bærere smittet i tidlig barndom

  28. KRONISK HEPATITT B0-18 ÅR

  29. KRONISK HEPATITT B0-18 ÅR 2000: 555, 2001: 533, 2002: 717, 2003: 811, 2004: 705

  30. HEPATITT C 0-18 ÅR

  31. HEPATITT C 0-18 ÅR 2000: 22, 2001: 35, 2002: 24, 2003: 36, 2004: 36

  32. MENINGITT 0 – 18 år

  33. MENINGITT 0 – 18 år

  34. SHIGELLOSE 0 – 18 ÅR

  35. SHIGELLOSE 0 – 18 ÅR 2000: 141, 2001: 189, 2002: 130, 2003: 125, 2004: 146

  36. PARATYFOIDFEBER 0-18 ÅR

  37. PARATYFOIDFEBER 0-18 ÅR 2000: 15, 2001: 19, 2002: 11, 2003: 15, 2004: 25

  38. TYFOID FEBER 0-18 ÅR

  39. TYFOID FEBER 0-18 ÅR 2000: 15, 2001: 18, 2002: 14, 2003: 11, 2004: 14

  40. E. COLI ENTERITT 0-18 år

  41. E. COLI ENTERITT 0-18 år

  42. Barn er ikke små voksne

  43. Takk for oppmerksomheten !

  44. Det er slutt !

More Related