1 / 52

Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?

Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag 21.09.09. Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?. Intensive 14 dagers kurs nvh.se eller fjernundervisning ved høgskolene.

camdyn
Télécharger la présentation

Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag 21.09.09 Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?

  2. Intensive 14 dagers kurs nvh.se eller fjernundervisning ved høgskolene. Litteratur produsert av Deltasenteret og funksjonshemmedes organisasjoner. Miljødepartementets hjemmeside på uu: www.universell-utforming.miljo.no Pilotkommunenes hjemmeside på uu og deres veiledere på ulike tema. Delta på erfaringsverksted Ulike veiledere fra sentralt hold og pilotkommunene. Øk ditt eget kunnskapsnivå

  3. Ta kontakt med både leder for helse, men like viktig er leder for teknisk og administrasjonssjefen. Ordføreren/politikere hvis man er truet av nedskjæringer. Miljøverndepartementet anbefaler bånd mellom teknisk og helse under arbeid med uu og pilotkommunene har jobbet slik. Få ledelsen med på å søke bl.a. skjønnsmessige midler for å opprette en stilling. Argumenter med lederne

  4. Identifisere ressurspersoner til Rådet for funksjonshemmede i kommunen. Lovpålagt råd. Kvalitetssikre prosjekter fra A-Å. Være megler mellom Rådet for funksjonshemmede og teknisk enhet. Være den som oppdaterer seg på gode løsninger. Oppgavefordeling. Tilby din arbeidstid. Ta med Rådet for funksjonshemmede og kartlegg eksisterende bygningsmasse. Ta gjerne med ressurspersoner fra en pilotkommune eller brukerorganisasjoner på fylkesnivå for å bygge opp egen kompetanse helt i starten. Søke tilskuddsmidler eller kvalitetssikre søknader. Hva kan ergoterapeut tilby?

  5. Uu er lovpålagt fra 2009 i nye byggeprosjekt, men også større rehabilitering. 2015 uu inn i alt kommunalt planarbeid. 2025 sentrum av tettsteder skal være tilrettelagt. 2025 minst 2 friluftsområdet skal være tilrettelagt i kommunen. For eksisterende bygningsmasse vil det bli gitt egne frister. Skoler og rådhus er kommunale bygninger som vil få kortere frister. Vis til føringer fra sentralt hold

  6. Uu koster 3-5 % mer når uu tas med som kvalitet fra starten av prosjektet. Det blir dyrere jo senere uu kommer inn i prosjekt. Der ulike løsninger har samme kostnad, kan du anbefale den beste funksjonelle og estetisk beste løsningen. Du kan være med på å få kostnaden ned med din kunnskap. Ved god kjennskap til uu ser man hvilke forslag som «overtilrettelegger». Endre tegningene. (Eks. ledelinje i korridor kan være unødvendig.) Kostnader med uu

  7. For ergoterapeut som jobber med uu, er ideell organisert under teknisk, men viktigst er geografisk samlokalisert med teknisk. Dette anbefaler Miljøverndepartementet. Dette fordi man får best oversikt over hva som skjer på teknisk til en hver tid og terskelen for teknisk til å ta kontakt er lavere. Plassering av ergoterapeut i organisasjonen

  8. Gjelder både ergoterapeut og leder av Rådet for funksjonshemmede: Ved plassering i referansegruppe: Det er viktig at man ikke brukes som alibi for bekrefte at løsningen er god nok. Be om tid. Avtal i starten å få dirkektelinjer til de som sitter i styringsgruppa, bl.a. administrasjonssjef og til ordfører. Slik at argumentene ikke stopper hos prosjektleder. Dokumentasjon av arbeid bør følge saken til behandling. Plassering i styringsgruppe: En av dere bør sitte i styringsgruppa for prosjektet der beslutningene tas. Denne personen bør ha lederegenskaper og være godt forbredt. (Eks. Magnorprosjektet.) Plassering og linjer i prosjekt

  9. Dere skal ikke oppleve hverandre som konkurrenter. Man er best tjent med samarbeid. Sammen vil dere stå sterkere enn hver for dere. Rådet for funksjonshemmede arbeider mye på frivillig basis. Det er ulikt hvor mye de enkelte medlemmene er villig til å jobbe «gratis». Her kommer ergoterapeuten inn som en ressurs som har betalt arbeid. Ergoterapeuten må sikre at løsninger som velges kommer alle til gode og ikke favorittiserer den som taler høyest. Ergoterapeutens rolle sett opp motRådet for funksjonshemmede

  10. Arranger erfaringsverksted for teknisk, administrasjon og formannskapet. hjelpemidler lånes fra brukerorganisasjoner og hjelpemiddelsentralen. Dra på studietur til eks til en pilotkommune teknisk sammen med Statens vegvesen og Rådet for funksjonshemmede. Hold minikursing også for arkitekt og entreprenør og håndverkere. Gå til innkjøp av enkelt kartleggingsutstyr til felles bruk. Øk kunnskapen til samarbeidspartnere

  11. Universell utforming: Arbeide med detaljer er avgjørende for hvor bra resultatet blir. Kobling til helse og brukergrupper er viktig, selv når ny teknisk forskrift vil forsterke kravet om uu. Fordi erfaring er viktig. Det er mange valg som skal tas.

  12. Mye kan fremdeles gå galt i prosjekter: Hvis arkitekten starter med feil utgangspunkt og likevel har stor innflytelse for gjennomslag for sine løsninger. Hvis ambudsdokumentene ikke ivaretar detaljer på uu godt nok. Hvis man ikke ber om vareprøver, kan man bli skuffet over levert vare. Purr på et bedre produkt og enda et til eller hjelp til selv å finne det. La det ikke stoppe opp. Husk å kontrollere også det utførende siste ledd. Uu er lovpålagt. Da er alt ok?

  13. Vær forsiktig med å selge tjenester på privat basis. En fagperson alene er sjelden verdensmester. Det er tverrfaglig kunnskap som er styrke sammen med brukenes erfaringer og felles ideer. Brukergrupper vil kontrollere din rapport og si sin sanne mening om du har oversett noe eller pyntet på inntrykket. Advarsel

  14. Krisepakka 2009, også kalt «tilskudd universell utforming»: Hvor mange kommuner tok med helsepersonell eller rådet for funksjonshemmede i debatt om hva pengene skulle brukes til? Hvor mange kommuner var smarte nok til å brukte deler av tilskuddet som egenandel ved søknad om ytterligere midler av ulike slag? En brøler

  15. Sansepyramide –det komplette menneske av spes.ped. Jørgen Haug, Kongsvinger

  16. Når noen brikker mangler

  17. Mangler mange grunnleggende brikker, faller også det komplette menneske

  18. Uu samarbeidspyramide i kommunen

  19. Å lære av feil, kan bli dyrt…

  20. Planleggingsverktøy

  21. Veiledere i Universell Utforming-arbeidsverktøy • Veiledere og sjekklister tar for seg ulike tema. • Disse er utarbeidet av bl.a. Husbanken, Deltasenteret og de ulike funksjonshemmedes organisasjoner. • OBS: Sjekk publikasjonsår • OBS: Kryssende interesser

  22. Kryssende interesser • Rullestolsbruker - Ikke seende • Hørselshemmet – Allergiker • Nedsatt skarpsyn - Tunnelsyn • Voksne - Barn

  23. Om veiledere • Ta veiledere i bruk, men tilpass innholdet til egen kommune. Ta rådet for funksjonshemmede med på høring. • Hvor langt skal vi tillate Universell Utforming å gå?

  24. Brukermedvirkningi Eidskog

  25. Fritt etter Asle Farner, Albert Gjørtz

  26. Rådet for funksjonshemmede • Bredt sammensatt med mennesker med ulike funksjonshemminger: • 2 rullestolsbrukere • 2 ulike synshemminger • 1 hørselshemmet • 2 med skjult handikap • 1 representerer barn generelt+ utviklingshemmede • 1 politisk representant • 1 sekretær

  27. Kunnskapsnivå/Bakgrunn medlemmende • Byggebransjen • Erfaringer med hjelpemidler knyttet til sine funksjonshemminger • Være pårørende, ikke bruker • Politisk og samfunnsmessig engasjement

  28. Gode råd er ikke dyre!

  29. Ungdomsrådet • 2 faste ungdommer har møte og talerett i • kommunestyret og egne • stoler. Uttaler seg i saker som angår dem. • Voksenkontakt i ungdomsrådet er fast • representert i planutvalget. Fullverdig • medlem med stemmerett.

  30. Eidskog tar folket med på høring i byggesaker • Kommunen arrangerer folkemøter før sentrumsopprustning • Politikere og administrasjonssjef stiller uformelt til diskusjon på unge og eldres møtearenaer.

  31. Møteplassen • Møteplassen -daglig samlingspunkt og cafè. • Samfunnsspørsmål diskuteres. Politikere kommer uformelt innom for en diskusjon over en kopp kaffe.

  32. Ingen armer? Ingen kake! • Bok: Om funksjonshemmede i arbeidslivet og • som folkevalgt. Utgitt av Sosial og Helsedirektoratet 2007

  33. Informasjon til innbyggerne • Informasjon om hva vi gjør i ”I Eidskog” blad • og lokalavisa Glåmdalen.

  34. Kursing • Kommunen har hatt kursing av • byggebransjen, men også med vri: • Entreprenørene forteller hvordan de tenker • UU.

  35. Erfaringsverksted • Ansatte, politikere og entreprenører har selv • fått prøve seg som: • Rullestolbruker • Svaksynt • Blind • Hørselshemmet

  36. Tilrettelegging av fysisk miljø i Eidskog

  37. Magnorsentrum • Opprustning av Magnor sentrum, hvor • gågate er første trinn

  38. VekterveienEidskog har fått 2,3 millioner av Gjensidigefondet for bygging av turvei som skal knytte alle tettstedene i Eidskog sammen.

  39. Eidskog legesenter • Trinnfri adkomst • Kontrastfarger • Ledelinje fra inngang til resepsjon og videre til inngang fellesdør for legene. Taktil og visuell kontrast. • Skranke teleslynge er installert • Håndløper foran vindu ved skranke.

  40. Etablering av NAV-kontor • Etableres i eksisterende rådhus: • Argumenter for: • Samle tjenester under ett tak for brukerne. • Større arbeidsmiljø. • Ansatte i kommunen skal få like gode arbeidsforhold som ansatte i NAV. NAV har fokus på arbeidsmiljø.

  41. Bruk av ungdomsskolen • Kantine med varmmat. Elevene bidrar daglig med mattilbereding sammen med kokk. • Småkjøkken i hver etasje –populært. • Kosekroker, hvor elever hører hverandre i lekser. • Møblering for ungdom. • Lærene har hvert sitt rom. Ett mindre lærerværelse ved administrasjon. Torgene brukes av elever og ansatte. • Egne elevrom til elever som har krav til det. • Showrommet: 100 sitteplasser. • Grupperom • PCer med ADSL-tilkobling

  42. Konstruksjon og beredskap • Klasserom prosjektert etter elevantall på 15. • Ingen innvendige bærevegger, mulig å flytte • vegger. • Automatisk varsling til brannvesen. • Trapperom trykksatt. Hvert klasserom og • hver seksjon tåler brannmotstand 30 min.

  43. Time kirke Politisk vedtak Time kommunestyre 21.08.05: ”Kyrkja skal byggjast i tråd med prinsippa om universell utforming. Folk skal kunne gå altergang, døype barn, gifte seg og konfirmere seg jamvel om dei er bevegelses- eller orienteringshemma, og det utan særlege tiltak for dei” Korleis har kyrkjelyden møtt utfordringa? 1) Gjennomgang av prosjektet ved hjelp av tema- heftet Bygg for alle, dokumentert i form av mulighets- studie 2) Tett prosjektoppfylging: a) bevisstgjering av arkitekt og entreprenør og 2) kontroll av detaljløysingar Eksempel på løysingar: Adkomstveg: minimal høgdeforskjell, gangbru har varme- kablar, ledeline som del av kunstnerisk utsmykking Kyrkjesalen: ikkje motlys, mange ulike plassar for rullestol, tiltak for å kontrollere akustikk, fri adkomst til korparti utan rampe. Bygd med amfi for at alle skal kunne sjå best mogleg Kunst: utsmykkinga i foajen er til ”å ta og føle på”. Innlagt teleslynge i kyrkjesal, kyrkjestove og foaje Konklusjon: universell utforming framstår som integrert i heilskapen. Innviing 14.12.2008

  44. Verdal –opplæring av ”mannen i gata” via konkurranse

  45. Lønnsomhet UU i boligmarked • Flere kommuner har begynt å stille krav i reguleringsplan til høy prosentdel av leiligheter i blokker og hus skal ha tilrettelagt standard. Fordi dette vil føre til mindre kostnader på pleie- og omsorgsektoren, i det funksjonsnedsatte personer blir mer selvstendige i tilrettelagte hjem. • Erfaringer: Lettsolgte.

  46. Tilgjengelighet kan markeres • I turistguide og på turkart, kan ulik • tilgjengelighet merkes

  47. Hvordan lære mer om UU?

  48. Kurstilbud • Nordiska Högskolan i Göteborg • (Kurs sponses av nordiske ministerrådet.) • Kunnskap og kontakter. • Høgskolen i Gjøvik • (Fjernundervisning) • Høgskolen i Oslo

  49. Gode kontakter og nettsteder • www.universell-utforming.miljo.no • www.shir.no/deltasenteret • www.regjeringen.no • www.husbanken.no • www.standard.no • www.norge.no • Kompetansesenter for funksjonshemminger • Pilotkommunene

  50. Nyttige kartleggingverktøy • AMD-brille (Optiker Lie, Oslo.) PR-briller og blindestokk (Blindes Produkter.) • Fiskevekt med stor krok –tyngde dør. • Lightness meter www.ncscolour.no måler kontrast i gråtoner. • Desibel måler (Instrumentkompaniet.) • Luxmåler (krever kunnskap i bruk.) (Instrumentkompaniet.) • Tommestokk.

More Related