1 / 16

OPPFYLLER DAGENS EGENKONTROLL KRAVA I HYGIENEPAKKEN?

OPPFYLLER DAGENS EGENKONTROLL KRAVA I HYGIENEPAKKEN?. Grete Hamre Norway Pelagic AS. Om Norway Pelagic AS. Nytt selskap frå 1. juli 2007 Samanslåing av: Domstein Pelagic AS Global Fish AS Bergen Fiskeindustri AS Bernt Hansen Etf: AS Koralfisk AS. Om Norway Pelagic AS forts.

Télécharger la présentation

OPPFYLLER DAGENS EGENKONTROLL KRAVA I HYGIENEPAKKEN?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. OPPFYLLER DAGENS EGENKONTROLL KRAVA I HYGIENEPAKKEN? Grete Hamre Norway Pelagic AS

  2. Om Norway Pelagic AS • Nytt selskap frå 1. juli 2007 • Samanslåing av: • Domstein Pelagic AS • Global Fish AS • Bergen Fiskeindustri AS • Bernt Hansen Etf: AS • Koralfisk AS

  3. Om Norway Pelagic AS forts. • Hovudkontor i Måløy • Salskontor i Ålesund • Tal på tilsette: ca. 750 • Produksjonsverksemder frå Karmøy i sør til Sommarøy i nord • Samla innfrysingskapasitet: 4770 tonn / døgn • Samla filetkapasitet: 87 tonn / time • Produsert kvantum 2. halvår 2007: • Råstoff: 208 000 tonn • Produkt: 176 000 tonn • Produserer hovudsakeleg til eksport (ca. 95 %)

  4. Råstoff: • Sild (NVG og NSS) • Makrell • Hestemakrell • Lodde • Vassild / stavsild

  5. Produkt • Rundfrosen pelagisk fisk • Makrellfilet • Sildeflaps (butterflyfilet) • Sildefilet med skinn • Skinnfri sildefilet • Bitar av sild

  6. Dagens krav til vår produksjon mht. mattryggleik – våre utfordringar • Egenkontroll / HACCP ihht. Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer av 14. juni 1996 (myndigheitskrav) • BRC (kunde- / marknadskrav) • Spesifikke krav frå kundar / marknader / myndigheiter: • Listeria monocytogenes i makrell til Kina • Listeria monocytogenes i filetprodukt til kundar i Russland • Histamin i sild og makrell

  7. Egenkontroll • Krav om egenkontroll sidan 1994 • Ny veileder med fokus på mattryggleik kom i 1998 • HACCP basert på FDA’s HACCP-forskrift for sjømat i USA (21 CFR 123) • Erfaringsmessig mest fokus på konkrete forhold som t.d. bygningsmessige forhold og basiskontrollar • Detaljstyring – ikkje heilheitleg vurdering (ofte lite rom for å bruke sunn fornuft)

  8. Røynsle med HACCP i dagens egenekontroll • HACCP blir ofte oppfatta som ”noko vanskeleg” i tillegg til basiskontrollane, ser ofte ikkje på HACCP som integrert i egenkontrollen • HACCP-analysen er til dels ”ferdiglaga” – lite fleksibel • Manglar krav om vurdering av sannsynlegheit for at ei hending inntreff og kva som kan bli konsekvensen dersom det skjer • Analyseskjema blir erfaringsmessig fylt ut meir eller mindre slavisk i tråd med veiledaren • ”Pålagde” kritiske styringspunkt (CCP) ”fordi Mattilsynet har gitt beskjed om det” DET VISER SEG STADIG AT VI PÅ MANGE MÅTAR HAR LANGT IGJEN………

  9. Tilnærming til nytt hygieneregelverk – kva informasjon er gitt • Første info på mattilsynet.no i mai 2005 • Antydning av tidspunkt for implementering i Noreg (behandling skulle vere ferdig i god tid før regelverket vart gjort gjeldande i EU) • Presentasjon av arbeidsmetodar i Mattilsynet i mars 2005 • Oppfordring til utarbeiding av bransjestandardar i mai 2005 • Norsk oversetjing av H1, H2 og H3 i mars 2006 • Høyring om forordninga om mikrobiologiske kriterier i juni 2007 • Norsk oversetjing av veiledarar for H1, H2 og HACCP i november 2007 • ”Forskrift som gjennomfører endruinger i forordninger i hygienepakken” (endringar av forordningar som enno ikke har trådt i kraft i Noreg) desember 2007 • Møte i regi av FHL januar 2008

  10. Endringar i forhold til dagens situasjon • Endring frå detaljerte krav til rundare formuleringar: som ”om nødvendig”, ”dersom føremålstenleg”, ”egna”, ”tilstrekkeleg”. Det blir i første instans opp til den driftsansvarlige å avgere når dei ulike omgrepa skal nyttast. • Meir grad av målstyring mht. matryggleik enn dei detaljerte bestemmingane i dagens Kvalitetsforskrift – krev at ein set aktivitetane sine inn i ei større samanheng og ser på heilskapen, både bakover og framover i verdikjeda • Dei nye forordringane rettar seg direkte til verksemdene. • Ansvaret for å produsere helsemessig trygge varer er tillagt ”den ansvarlege for næringsmiddelforetaket” • HACCP-basert tilnærming – bruk av Codex Alimentarius sine 7 prinsipp • Rom for ulike tilnærmingar til HACCP avhengig av bransje og type produksjon

  11. Endringar i forhold til dagens situasjon forts. • Metodar for å oppfylle krav om HACCP: • Retningsliner for god hygienepraksis vurdert ut frå type produksjon • Generiske HACCP-planer for ein gitt produksjon • Full HACCP-gjennomgang • Større fleksibilitet for verksemdene til å finne praktiske løysingar, men ein må også kunne dokumentere at løysingane er tilstrekkelege for å oppnå målsetninga om produksjon av helsemessig trygg mat • Primærprodusentar må dokumentere at deira aktivitetar tilfredsstiller krav til mattryggleik. For oss vil det bety at fiskebåtane får krav om å dokumentere reinhald og hygiene • Mikrobiologiske retningslinjer (SNT 2002) blir oppheva og erstatta med forordning om mikrobiologiske kriterier for næringsmiddel. Krava er delt i to kategoriar: • Kriterier for næringsmideltrygghet • Hygienekriterier for prosessen

  12. Informasjon til bransjane – korleis skal vi finne fram i det nye regelverket ? • Felles generell hygieneforordning for alle typar av næringsmiddelverksemd (H1) – svært omfattande • Felles hygienereglar for produkt med animalsk opprinnelse (H2) – vanskeleg å ”finne att” krava som gjeld for fiskerinæringa • For å få oversikt over kva krav som gjeld for fiskerinæringa må ein difor ”luke ut” alt som ikkje er relevant. • Dei ansverlege ved verksemdene bør ha innsikt i regeleverket som styrer aktivitetane deira, men forordningane slik dei føreligg er vanskelege å finne fram i og å lese. • Det manglat .t.d. innhaldsliste i forordningar og veiledarar, ein må lese gjennom alt for å få oversikt • Alle aktørane innan same bransje må i det minste få same informasjon om og tolking av regelverket som gjeld for bransjen • Kva skjer med Kvalitetsforskrifta? KVEN HJELPER OSS MED DETTE?

  13. Utfordringar for Mattilsynet • Mattilsynet må sikre at alle næringar og verksemder blir vurderte etter same malen over heile landet (enhetlig og helhetlig tilsyn) • Meir rom for skjønn kan føre til større fare for forskjellsbehandling sidan regelverket ikkje er så detaljert og konkret som tidlegare • Forodningane set større krav til faglege kompetanse blant inspektørane i Mattilsynet mht å gjennomføre vurderingar i forhold til dei praktiske løysingane den enkelte verksemda veljer.

  14. Røynsle mht. forskjellsbehandling frå Mattilsynet si side • Utforming av egenkontrollsystemet, nokre held seg til slavisk til veiledaren medan andre gir rom for fleksibilitet • I forhold ti HACCP-analysen finst det ulike oppfatningar av korleis fare- og risikoanalysen skal utførast, dvs. kva farer som skal vurderast og kva farer det skal utførast risikoanalyse på • Handtering av regelverket for histamin, spesielt mht. prøvetaking (kva er eit parti, kan ein ta ut samleprøver?) • Ulik praksis mht. gjenbruk av isoporkassar • Ulik praksis forbunde med førekomst av parasittar (kveis) • Ulik frekvens for inspeksjonar og revisjonar ved anlegga • Ulike former for rapportering

  15. Oppsummering • For ei bedrift med eit ”levande” egenkontrollsystem vil dette langt på veg vere dekkande for det nye hygieneregelverket • Detrte føreset imidlertid at dagens krav knytte til mattryggleik blir overhaldne • HACCP er kanskje den delen det står dårlegast til med, dette viser seg ofte under revisjonar frå ”oppegåande ” kundar • ESA har også bemerka at HACCP i dagens egenkontroll ikkje er tilfredsstillande, verksemdene har for lite fokus og det var heller ikkje utført tilstrekkelege risikoanalysar frå bedriftene si side. TAKK FOR MEG

More Related