1 / 88

Risikonivåprosjektet fase 7

Risikonivåprosjektet fase 7. Presentasjon 26. april 2007. Agenda. Innledning Sokkelen Storulykke Helikopter Barrierer Feltarbeidet Landanlegg Alvorlige personskader Støy og kjemisk arbeidsmiljø Forslag til videreføring. Utvikling i risikonivå - målsetning.

chaeli
Télécharger la présentation

Risikonivåprosjektet fase 7

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Risikonivåprosjektetfase 7 Presentasjon 26. april 2007

  2. Agenda • Innledning • Sokkelen • Storulykke • Helikopter • Barrierer • Feltarbeidet • Landanlegg • Alvorlige personskader • Støy og kjemisk arbeidsmiljø • Forslag til videreføring

  3. Utvikling i risikonivå - målsetning • Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. • Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet • Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

  4. Aktører i prosjektet Sikkerhets- forum Næringen Ptil Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

  5. Modell Ressurser • DATAINNSAMLING • Kvantitative data • Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender • Analyse • Kvalitetssikring Metoder

  6. Datafangstkvantitativ informasjon Data kvalitets- sikres mot varslede/meldte hendelsesdata Data hentes inn fra næringen ved forespørsel Analyse Data kvalitetssikres hos næringen Data hentes fra Ptils databaser

  7. Datakvalitet • Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet • Underrapportering • Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier • Subjektive vurderinger av hendelser • I prosjektet søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: • Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data • Nedre grense – hydrokarbonlekkasjer, slip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader, alvorlige personskader • Differensiert vekting av hendelsenes potensial • Kvalitetssikre informasjonen

  8. Norsk sokkel

  9. Eksponeringsdata

  10. Storulykkesindikatorer

  11. Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner) • DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien • DFU1 – ikke antent HC lekkasje • DFU2 – antent HC lekkasje • DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll • …… • Prosjektet samler inn data relatert til 19 DFUer • 11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial • 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator • Helikopterhendelser betraktes separat

  12. Registrering av DFUer - alle innretninger(storulykkespotensial - ikke helikopter)

  13. Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Bare lekkasjer > 1 kg/s

  14. Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljerGjennomsnittlig lekkasjefrekvens (1996-2006) per innretningsår • Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes • Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

  15. Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel • Nordlige del av sokkelen (590) • Kun lekkasjer over 1kg/s • Rullerende 3-års gjennomsnitt • Nasjonale tall • 2006 ikke tilgjengelig for UK

  16. Antente hydrokarbonlekkasjer • Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer 1996-2006 (totalt 304 lekkasjer > 0,1 kg/s) • Representerer 100% suksess av en viktig barriere

  17. BrønnhendelserFrekvens

  18. Brønnintegritet - utvinningsbrønner • Data fra tilsyn gjennomført av Ptil i 2006 • Brønnintegriteten - 406 utvinningsbrønner • 300 plattform- og 106 havbunnsbrønner • 323 produksjon- og 83 injeksjonsbrønner 75 av 406 brønner (18%) har en eller annen form for svekket integritet

  19. Skip på kollisjonskurs • Trolig betydelig underrapportering før 1998/99 • H7 & B11 holdt utenfor

  20. Kollisjoner med feltrelatert trafikk • De mest alvorlige hendelsene

  21. Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

  22. Hendelser med ankerliner med tapt bæreevne

  23. Totalindikator – storulykke – alle innretninger • Indikatoren skal uttrykke en samlet vurdering av hendelsesfrekvens og deres potensial for å gi omkomne dersom hendelsen inntreffer • Beregnet indikator, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt • Normalisert mot arbeidstimer • 3-års rullerende gjennomsnitt Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

  24. Totalindikator – storulykker – produksjon • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • 3-års rullerende gjennomsnitt • Normalisert mot arbeidstimer • Størst bidrag fra brønnhendelser, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

  25. Totalindikator – storulykker - flyttbare • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • 3-års rullerende gjennomsnitt • Normalisert mot arbeidstimer • Skade på bærende konstruksjoner og brønnhendelser utgjør det største bidraget Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

  26. Indikatorer relatert til helikopterrisiko

  27. Helikopter • Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel • Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel) • 3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer • Indikatorene dekker hele transportsyklusen

  28. Helikopterhendelser Klassifisering Alvorlighetsgrad Luftfartsulykke H M L Luftfartshendelse H M L Driftsforstyrrelse H M L Øvrige avvik H M Hendelsesindikator 1 Hendelsesindikator 2 • Hendelsesindikator 3 tilsvarer • hendelsesindikator 1 samt hendelser • Når helikopteret er parkert • Normalisering basert på: • Flytimer • Personflytimer

  29. Helikopterhendelserantall normalisert mot personflytimer per år - hendelsesindikator nr.1

  30. Helikopterhendelserantall per år normalisert mot personflytimer - hendelsesindikator nr.2

  31. Barrierer - storulykker

  32. Barrierer – effekt på storulykkesrisiko • Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko • Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene • Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i etterfølgende faser • Vurderingen har basis i: • Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) • Vurdering av Ptils tilsyn relevant for barrierer • Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget • Barrierer for å hindre tenning • Barrierer for å redusere utslipp • Barrierer for å hindre eskalering • Barrierer for å hindre omkomne

  33. Andel feil for utvalgte barriereelementer

  34. Andel feil pr barriereelement fordelt på operatør

  35. Mulige sammenhenger [1] Dersom en ser bort fra de innretningene som ikke har oppgitt antall mønstringspersoner blir andelen 67%. [2] Dette tallet gjelder for mønstringsdataene for 2006.

  36. Fallende gjenstandBemanning i området

  37. Fallende gjenstanderEnergiklasser

  38. Brønnservice – HMS og grensesnitthåndtering RNNS fase 7

  39. Feltarbeid på Valhall (BP) og Borgland Dolphin (Dolphin, Statoil) Intervjuer på land (ledelse, tillitsvalgte, kontraktsavdeling) IRIS gjennomførte studien Jorunn Tharaldsen, IRIS Knut Haukelid, UiO Gunnar Lamvik, Sintef

  40. Mål • Øke kunnskap om hvordan grensesnitt mellom operatør/entreprenør/hovedbedrift (reder) påvirker helse, miljø og sikkerhet innen brønnservice • Ptil ønsket et fokus påtiltak/tilnærminger som har påvirket risikonivået innen brønnservice i positiv retning – som for eksempel: • Rutiner for prekvalifisering av entreprenør/underleverandør • Utforming av kontrakter • Tiltak for å sikre kommunikasjon og erfaringsoverføring mellom ulike aktører mht helse- miljø og sikkerhet • Tiltak for å sikre kjennskap til, og samordning av, prosedyrer • Tiltak for å sikre kompetanseutvikling • Håndtering av parallelle arbeidsoperasjoner

  41. Bakgrunn for prosjektet • Kjennskap gjennom tilsyn • Arbeidsseminar RNNS fase 5 Brønnhendelser • Personskadedata • Spørreskjema RNNS – mest negative vurdering • Opplevelse av storulykkesrisiko • Opplevelse av egen helse • Opplevelse av HMS klima • Opplevelse av fysisk arbeidsmiljø

  42. Brønnservice er en risikoutsatt gruppe • Brønnhendelser/fallende gjenstander/klemskader • Kjemikalieeksponering • Støyeksponering - jobb og hvile • Krevende vær og vibrasjoner • Arbeidsbelastning og mangelfull tilrettelegging • Inkludering i planlegging, drift og sosialt liv • Irregulære skiftordninger, samsoving og shuttling • Andre rammebetingelser – nomader

  43. Brønnservice på Valhall og Borgland Dolphin skårer bedre enn gjennomsnittet for brønnservice på sokkelen i forhold til viktige HMS parametre i RNNS spørreskjemaundersøkelse • Hva er gjort av tiltak på disse innretningene?

  44. Tiltak • De to innretningene kjennetegnes av god ledelse som vektlegger likebehandling og åpenhet – både fra operatørenes og rederiets side • Det er gode arenaer for erfaringsutveksling både internt i brønnservice og mellom brønnservice og andre grupper. • Ansvarlige om bord på innretningene og onshore vektlegger god planlegging av arbeidet og forsøker å inkludere brønnservice i planleggingen • Det er gode rammer for vernetjenesten og godt samarbeid mellom verneombud fra ulike selskap • Det er vilje til utbedringer av innretningene for å forbedre det fysisk arbeidsmiljøet • Diskusjoner rundt nedetid ble flyttet til ansvarlig personell på land

  45. Inkludering • Operatørene og rederiet vektlegger likebehandling og inkludering – blant annet ved at brønnserviceansatte inkluderes i alle velferdstiltak • Mange formelle og uformelle møtearenaer der brønnservice er inkludert på lik linje med andre • Like kjeledresser Inkludering gir trygghet til å ta opp HMS forhold

  46. Økt prestige – betydning for risikonivået? • Høyt aktivitetsnivå • Haleproduksjon • ’Brønnene produserer ikke av seg selv’ • Behov for brønnservicekompetanse • Behov for brønnserviceteknologi

  47. Landanleggene

  48. Risikonivåprosjektet på land - bakgrunn • Petroleumstilsynets utvidede forvaltningsområde • Gode erfaringer fra prosjektet på sokkelen • Beslutning om å utvide prosjektet til å dekke landanleggene - sikkerhetsforum april 2005 • Måle effekten av HMS-arbeidet i næringen.

  49. Metodisk tilnærming • Det metodiske grunnlaget er sammenfallende med metoden benyttet på sokkelen • Indikatorene skal kunne benyttes til å • å vurdere trender i historiske risikonivåer • gi underlag for å predikere fremtidig risiko • Risikoforholdene på landanleggene er lagt til grunn for valg av indikatorer • Valg av indikatorer basert på en dialog med ’anleggene’ • Vekter for vurdering av potensial må utvikles for hvert anlegg pga anleggenes ulike natur

  50. Begrensninger • En viktig forutsetning har vært å implementer prosjektet stegvis for å sikre en fornuftig og rasjonell tilpasning av metodikken • Et begrenset antall indikatorer er benyttet • Kvalitative vurderinger er ikke gjennomført i 2006 • Data er kun samlet inn for 2006 • Det historiske datagrunnlaget ble vurdert til å være • For usikkert – datakvalitet • Svært arbeidskrevende for industrien - verdiskapning • Ett år med data gir ikke grunnlag for å etablere trender

More Related