1. Musikk som terapi Audun Myskja Overlege, prosjektleder Bergen Røde Kors Sykehjem/ Senter for livshjelp, 1400 Ski www.livshjelp.no info@livshjelp.no

2. Musikk for livet (Aftenposten, førsteside og leder)

3. Litteratur • www.livshjelp.no • www.tidsskriftet.no • www.kulturforbundet.no • Den musiske medisin • Den siste song • Metodebok • PreferanseCD

4. Prosjekter: Musikkihelsevesenet Prosjektleder: • GERIA, Ullevål universitetssykehus 2000-2, • Kirkens Bymisjon Oslo 2001-5 • Kirkens Bymisjon Oslo/KKV 2005-6 • Bergen Røde Kors Sykehjem 2004-9 (Ph.D.) • Norges Parkinsonforbund 2003-9 Prosjektveileder: • FOLK-2/N-T fylke/Levanger/HINT/HUNT 2004-9 • Det kreativa sjukhuset (EU-prosjekt, Norge/Sverige 2005-7 • Kreativitet i alderspsykiatrien 2003-5 • Minner for livet 2004-7 • Lyden av lys 2001-2

5. Kan kulturelle aktiviteterforebygge sykdom? • Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ. 1996; 313: 1577-80. • Verghese J, Lipton RB, Katz MJ. Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. N Engl J Med 2003; 348: 2508-2516. • Snowdon D. Healthy Aging and Dementia: Findings from the Nun Study. Ann Int Med 2003; 139: 450-54.

6. Matthia, 104 år

7. …gjøre det umulige mulig

8. Inn i – og ut av – sinnets labyrinter

9. Utfordring: Utviklingavmiljøtiltaksomfullverdigbehandling • Ingen “pille for det som er ille” i demensomsorgen • Vifte av tiltak som innbyrdes må støtte hverandre • Musikk er særlig allsidig • Lite kartlagt, mye brukt: “Gjør noe, doktor” – en evidensbasert lege stopper et aggresjonsanfall • “Music hath charms to soothe the savage breast” • Behandling på sykehjem kan ikke overlates til legens medikamenter eller musikkterapeutens musikkstunder – tverrfaglig ansvar

10. N Engl J Med. 2007 Oct 4;357(14):1382-92

11. Musikk kan bli en fullverdig behandling I sykehjemsmedisin – men hvordan? • Dileo & Bradt 2005: 183 studier, 180 utkommevariabler – 40 kategorier • Dataanalyse: Pearson r (Effect Size small r=.10 medium .25 large .40) • Allmenneffekt .30 (ikkeeffektiodontologi) • Geriatrihøyestavallespesialiteter: .42 - .67 Rehabilitering nest høyest med .25 - .49.

12. Musikkens virkning - hovedakser • Aktivere • Spenne av • Endre stemningsleie (stemningssirkelen) • Øke uttrykksregister • Styrke oppmerksomhet og lytteevne • Læring, mestring • Øke kreativitet, glede • Liv!?

13. Hvordan kan musikk påvirke? • Allment og spesifikt: PET-scans viser at å trampe takten i forskjellige rytmer påvirker ulike deler av hjernen:

17. Celler og vev atskilte Et levende samspill

18. Just a spoonfulofmusic makes themedicinegodown… i Levanger- tre eksempler på integrert musikk • Klara og Sissel: Svisker, kefir – og sang! • Anbjørg og Cecilie: I natt jag drømde – ei enkel vise redder en låst stuasjon • Hei jussibassi – betydningen av frivilliges kjennskap til lokalmiljøet • Leifs reinlender: Ulven våkner Nyvinning: Sykepleiestudenter og helse og sosial-elever får lære klinisk musikkarbeid

19. Musikk og helse i et lokalsamfunn • Lokalsamfunnets ressurser inn i helsevesenets institusjoner (pensjonert fysioterapeut leder gruppetrening, ungdom fra musikkskolen spiller, besøk fra barnehagen) • Sang og musikk i kliniske rammer inn i utdanningen – teori og praksis • Kompetanseutvikling og deling mellom institusjonene – egen base i Profil • Kompetansesenter?

20. Ph D prosjektet Integrert musikk ved Bergen Røde Kors sykehjem • Formål: • Utvikle metoder tilpasset sykehjemsmedisinens behov • Fagbok, metodebok, fagartikler • Kvalitetsforbedrende tiltak • ”Forskning på gølvet” – implementering • Generaliseringsverdi

21. Integrert musikk • Musikkterapeut, aktivitør eller tilsvarende fagperson (ekspertnivå) • Individualisert musikk (ressursgruppenivå) • Standardisert musikk (fotfolknivå) • Pleiersang/gitarkurs for ansatte • Marte meo musikk • Pårørendesang (Gøtell) • Personalkor/pasientkor • Konserter/dansetilstelninger • Eliminere støykilder

22. Metoder for helsevesenet • Rytmisk auditiv stimulering (Thaut M) • Standardisert musikk (Thorgaard P) • Individualisert musikk (Gerdner L) • ”Vårdarsång”/pårørendesang (Gøtell E) • Integrert musikk (Myskja A/Aasgaard T) • Marte Meo musikk (Gupta/Myskja)

23. Rytmisk auditiv stimulering (RAS) • RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

24. Bevegelser med og uten metronom

25. Sanser • Ytre – Syn • Hørsel • Lukt • Smak • Indre – Taktile • Vestibulære • Proprioseptive

26. RAS og trening over tid • Studie med pasienter med Parkinsons sykdom som trente alene, uten systematisk oppfølging (n=10) og gruppe med ukentlig samling med RAS - rytmisk trening til musikk (n=10) og tilpassede øvelser • Oppfølging 2004-6: Gruppe 1 jevn nedgang på alle variabler, gruppe 2 stabil hvis ikke kompliserende lidelser

27. Rytmisk auditiv stimulering (RAS) –Rudolf og Tone • RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

28. Slag – Reidun og kjerringa med staven • Reidun – tidligere frisk. Slag med høyresidige lammelser og ekspressiv afasi • Melodisk intonasjonsterapi • Toner knyttet til ord • Hjernens funksjon mindre sårbar for kjente sanger enn ord • Riff, rim og regler regenererer ressurser

29. Ridders vindu • Ramme • Komme inn i vinduet (RAS, hyper/hypo) • Dialog • Avslutning Britt-Evy Westergård

30. Hva hvis musikken ikke fantes?Myskja A. The day the music died. NJMT 2008; 17: 30-40. • Sammenlignende pilotstudie ved sykehjem 2003-4 (n=84) viste signifikant hevet stemningsleie med sangstunder to ganger i uken, sammenlignet med allmenne miljøtiltak i samme tidsrom: • MADRS (Depresjonsmåling) 20,1 i snitt uten sangtilbud, 11,8 i snitt med sangtilbud (se neste slide)

31. N = 63 MADRS uten og med musikk 63 beboere (72 av 84 inkludert) målt med MADRS ultimo okt 03 og ultimo jan 04 (p < 0,05). Liknende endring på alle postene

32. Sykefravær – hva virker? I prosjektperiode 2001-5 ved tre sykehjem i Oslo under prosjektet Musikk i siste livsfase, Kirkens Bymisjon/Audun Myskja reduksjon av sykefravær blant personale fra 20 til 5 % - reduksjonen holdt seg etter prosjektavslutning

33. Individualisert musikk – en metode for utsatte grupper • Gerdner, L. A. The effects of individualized vs. classical "relaxation" music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer's disease and related disorders. Int J Psychogeriatrics 2000; 12: 49-55 • Myskja A. Metodebok. Unikum forlag 2005. • Presis kartlegging og bruk av musikk på basis av preferanse gir signifikant reduksjon av uro.

34. Dalakopa som nøkkel til et liv • Eksempel: Emil – urolig, aggressiv, utagerende. Baseline 3 uker 11,1 timer med uro per døgn. Individualisert musikk (folkemusikk fra Østerdalen) 30 min. annenhver dag ga momentan reduksjon i uro til 2,5 timer per døgn. 6 mdr. oppfølging viste varig reduksjon i uro og bedret ADL-funksjon så lenge variert musikkprogram ble spilt og sunget, tross uendret medikasjon (se neste slide).

35. Individualisert musikk mot uro (agitasjon)

36. Bergen Røde Kors – musikk i praksis • Ola var fra Sandefjord – vekke den sovende kjempen • Tango for to – isdans på Vossevangen, eller hvordan en slager viser vei til diagnosen • ”Musikken er det som står igjen, det som har holdt oss oppe” • Det viktige er ikke sangstemmen eller prisen på musikkanlegget; det utslagsgivende er den kliniske rammen

37. Omsorgssang mot uro • Omsorgssang (Pleiersang) – læres opp • Preferansekartlegging • Individualisert musikk • Stell, vask, dusjing og andre prosedyrer • Sang og musikk som verktøy • Marte Meo-metoden: Video til bevissthets- og kvalitetsforbedring

38. Nivåer i innføring av musikk som tiltak i helsevesenet • Ekspertnivået- fagperson med spesialkompetanse og tilgang til faglige referanser • Kjernegruppe- utvikler, sikrer og formidler kompetanse • Fotfolket- bevisstgjøring om tiltakets plass i avdelingsarbeidet

39. Musikkterapi – individuelt og grupper Allsidig verktøy – større vekt på • musikkens elementer • beskrive samhandlingen • utvikle klare beskrivelser av den terapeutiske prosessen • undervise; dyktiggjøre • påvirke arbeidsmiljøet

40. Musikk – støtte i rehabilitering og trening

41. Musikk til glede og velvære

42. Musikk til liv og egenverd (personhood)

43. Musikk som relasjonelt verktøy

44. Musikk kan synliggjøre pasientens perspektiv

45. Pasientperspektivet • ”When people not used to speaking out are heard by those not used to listening, real changes can be made”. - Braye og Preston Shoot, 1995 • ”Når de som ikke er vant til å uttale seg blir hørt på av dem som ikke er vant til å lytte, først da kan vi få til grunnleggende og nødvendige endringer”

46. Sansestimulering

47. Glede

48. Negative tilstander….

49. ..kan forvandles! (Stemningshjulet)

50. Rytme og puls er en nøkkel