1 / 34

Terapi i alderspsykiatri

Terapi i alderspsykiatri. Mirka kraus Spesialist i klinisk gerontopsykologi MNPF. Behov for samarbeid:. Høy prevalens av komorbiditet av somatiske og psykiatriske sykdommer hos alderspsykiatriske pasienter Utfordringer ved differensiall diagnostikk

clementine
Télécharger la présentation

Terapi i alderspsykiatri

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Terapi i alderspsykiatri Mirka kraus Spesialist i klinisk gerontopsykologi MNPF

  2. Behov for samarbeid: • Høy prevalens av komorbiditet av somatiske og psykiatriske sykdommer hos alderspsykiatriske pasienter • Utfordringer ved differensiall diagnostikk • Behov for tverrfaglig pararell behandling ved 1- og 2- linje tjenester

  3. Dewelopment of need for carefor dementia and geriatric patients Change in % 60 50 40 30 20 10 0 ”Need for care” Estimert care resources 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 År Scenario 2030

  4. Alderspsykiatriske sykdommer • Demens • Depresjon og angst • Psykoser • Krise og sorgreaksjoner • Personlighetsforstyrrelser

  5. Behavioural and Psychological Symptoms of Dementia (APSD)

  6. Depresjon og angst sykdommer uten kognitiv svikt • Ulike depresjon sykdommer uten psykotiske symptomer • Ulike angst sykdommer

  7. Kognitiv svikt ved late-onset depression Svikt i følgende områder: • Eksekutive funksjoner ( ADL)!!! • Oppmerksomhet og konsentrasjon • Nylæringsevner • Arbeidsminne: verbal og visuell hukommelse • Psykomotorisk tempo

  8. Krise og sorg som naturlig psykologisk reaksjon på tap Krise er en spontan kortvarig reaksjon på tap Sorg er en spontan langvarig reaksjon på tap

  9. Typiske tapsopplevelser i høy alder Tap av: • Arbeid • Status • Identitet • Framtidsplaner • Helsa • Funksjonsevner og Evner til å leve et autonomt liv • Livsledsager og Nære Pårørende og Venner

  10. Mestring og psykologisk sårbarhet Mestring er personens evner til å takle en belastning, traumatisk hendelse eller løse en vanskelig problem Faktorer som svekker evner til mestring: • Svekket helsa med funksjonssvikt • Svekkede intellektuelle evner • Dårlig sosial nettverk, ingen støtte personer • En livsform preget av manglende fleksibilitet hvor tap av enkelt funksjon kan ha store konsekvenser • Eksistensiell meningsløshet

  11. Konsekvenser av uberarbeidet krise og sorg • Personen blir ikke ferdig med med det opprinelige tapet. Sorgprosessen blir ikke gjennomført og personen er fortsatt bunnet til det tapte og hemmet i å komme videre. • Den utilfredstillende løsningsmåten som ble etablert blir implementert i personens problemløsningsrepertoar. Det er stor risiko for at den anvendes om igjen ved neste problem.

  12. Konsekvenser, cont. • Personen blir mindre i stand til å handskes med sine følelser • Uforløst sorg forstyrrer vår evne til å stifte og utvikle nye kontaktforhold, og investere åpent i de forhold vi allerede har • Irritabilitet, diffus angst, resignasjon og apati preger personen på en invalidiserende måte

  13. Krise, sorg og psykiatriske lidelser DSM IV F.43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning • Akutt belastningslidelse • Posttraumatisk stresslidelse PTSD • Tilpasningsforstyrrelse

  14. Expressed emotion hos pårørende • Fenomen som utrykker følelsesmessige atmosfæren i nære relasjoner • 5 variabler: • Høyt nivå av: • kritikk, fiendtlighet, emosjonell overinvolvering. Øker risiko for tilbakefall ved flere psykiatriske sykdommer • Lavt nivå av: • varme, positive kommentarer. Har beskyttende effekt.

  15. Kritiske pårørende: dårligere sosial nettverk høyre grad av følelsesmessig stress flere destruktive mestringsstrategier mer depresjon, aggresjon økning av negativ atferd Overinvolverte pårørende: sliter seg ut klarer ikke sette grenser har urealistiske forventninger Høy EE hos pårørende

  16. Hva som er virksomt i terapi? • Terapi hjelper for majoriteten av pasientene. • Generelt ,alle terapi former har lik effekt. • Terapieffekten er mest avhengig av behandlingsalliansen dvs. relasjonen mellom terapeut og klient. • Behandlingsallianse predikerer utfall.

  17. Virksome faktorer i terapi. • Boisvet, Faust, (2003). People change more due to ”common factors” than to specific factors” associated with therapies. • Frank og Frank, (1991). Fire fellesfaktorer i terapi: • 1. en emosjonelt ladet relasjon kjennetegnet ved tillitsfullhet og ved at terapeuten formidler en forhåpning im at en positiv utvikling er mulig.

  18. Frank og Frank, forts. • 2. En terapeutisk setting eller kontekst hvor behandlingen skjer. Klienten må oppfatte ”settingen” slik at forandring forventes. • 3. En forklaring hvordan forandring skjer. Denne varierer avhengig av behandlingsformer og teorier. • 4. en terapeutisk prosedyre som klient og terapeut deltar aktiv i.

  19. Oppbygging av behandlingsallianse • Empati • Kjennskap til personlighetsstrukturr • Kjennskap til mestringsstrategier • Kjennskap til egne overførings- og motoverførings mekanismer

  20. Klientens rapport om terapi. Strupp, Fox, Lessler (1969) I vellykkede terapier terapeuter er: • erfarne og aktive • oppmerksomme og interesserte • forståelsesfulle • respekterende • varme

  21. Terapi og eldre • Elder klienter responderer bedre på: • terapeuter som er personlig selvsikre og sikre på sine faglige kompetanser • terapeuter som er verbale og aktive i terapiprosessen • Terapeuter som har ”lærer” rolle, aktive med tolkning og tilbakemelding • terapeuter som informerer om innholdet i terapi på forhånd og underveis • terapeuter som formulerer konkrete mål og delmål for klienten • terapeuten hjelper med å implementere målene i klientens daglige program

  22. Gruppeterapi. Terapeutiske elementer. • Trening i sosiale relasjoner • Modellering av atferd • Interpersonlig trening • Identifikasjon og tilknytting til gruppen • Egsistensjelle variabler

  23. Gruppeterapi.Terapeutiske elementer. • Opplevelse av det universale ved sykdom • Formidling av kunnskap om sykdom • Gjensidig omtanke, empati • Korrigerte opplevelse av sosiale og familierelasjoner

  24. Individuell og gruppepsykoterapi • Psykodynamiske innsiktsterapier • Kognitiv terapi • Eksponeringsterapi • Kognitiv atferdsterapi (CBT) • Interpersonlig psykoterapi (IPT)

  25. Gruppebasert Miljøbehandling ved depresjon og angst • Støtteterapi • Psykoedukativ terapi • Problemløsningsterapi • ADL mestringsterapi • Reminis • Sosial rytme terapi

  26. Psykodynamiske innsiktsterapier • Psykoanalyse • Pasienten får en bevisst innsikt i sine grunnleggende underbevisste konflikter og utviklingsforstyrrelser • Det ubevisste konfliktmateriale gjøres bevisst gjennom det emosjonelle forhold til terapeuten og andre viktige personer i nåtiden • Bevisstgjøring og tolkning av patologiske forsvarsmønstre og mestringsstategier • Hovedbegreper: overføring, motoverføring

  27. Kognitiv terapi • Strukturert korttidsterapi etter A. Beck modell • Terapi fokusere på å bryte negative tankemønstre og underbevisste negative grunnantagelser og tolkninger • Dette skjer via en tydeliggjøring av de negative tankene og deres effekt på følelser, handlinger • Pasienten får hjelp til å identifisere og analysere disse tankene og tolkningene, for deretter å sette spørsmålstegn ved gyldigheten av dem. Pasienten blir veiledet til mer realistiske måter å tenke på og til å identifisere virkelige problemer og skille dem fra opplevde problemer som oppstår på grunn av negative tanker, tolkninger

  28. Eksponeringsterapi • Symptoms orientert individuell terapi • Via ulike pedagogiske teknikker og treningsprogrammer eksponerer pasienten seg for de situasjonene og gjenstandene han frykter • Strukturert treningsprogram hvor pasienten begynner å eksponere seg for den minst angstfremkallende situasjonen etter en rangert liste over de sosiale situasjoner og gjenstander han frykter

  29. CBT – Cognitive Behaviour Therapy • Kombinert terapiform hvor man bruker elementer fra tradisjonell kognitiv terapi og eksponeringsterapi • CBT brukes mest ved tilstander hvor depresjon og angst forekommer sammen

  30. CBT hovedtrekk • Aktiv samarbeid pasient – terapeut • Korttidsterapi (10 – 20 timer ) • Strukturert og styrt av terapeuten • Nåtid er i fokus • Empirisk og løsningsorientert • Edukativt aspekt

  31. Psykoedukativ terapi • Gruppebehandling. Pasientgrupper treffes regelmessig og hyppig, et par ganger i måneden i ca.to timer • Metoden består av både undervisning og diskusjon i gruppen rundt temaene symptomer, årsaker og behandlingsmetoder for sykdom, og omkring temaene mestringsprosesser og kommunikasjon mellom den syke og omsorgpersoner • Denne metoden brukes med god effekt også for pårørende

  32. Problemløsningsterapi • Individuell eller gruppeterapi • Målet: øke følelsen av mestring i dagligliv og sosiale relasjoner • Tema i terapien er å finne frem til tilfredsstillende løsninger gjennom å løse konkrete vanskeligheter og aktivisere sosialt nettverk • Terapien fokuserer på å finne frem til tiltak der omgivelsene tilpasses det aktuelle stressnivået • Tiltak tar hensyn til pasientens ADL- status og kognitive og psykologiske ressurser

  33. Støtteterapi • Terapi som støtter pasientens egostruktur • Fokus på å etablere og vedlikeholde en empatisk relasjon med pasienten for å gi håp, bearbeide og lette plagsomme følelser, og hjelpe pasienten å kontrollere lettere psykiatriske symptomer • Oppmuntre til aktivitet som øker stemningsleie og bedre livskvalitet

  34. Sosial rytme terapi • Individuell eller gruppeterapi • Terapien brukes ofte for pasienter med sterke krise- og sorgreaksjoner og pasienter med påbegynt demens • Målet: hjelpe pasienten til å opprettholde sine daglige rutiner og gjøremål slik at han både blir aktivisert og emosjonelt stabilisert • Fokus på rutiner rundt måltider og søvn og rundt faste sosiale aktiviteter

More Related