1 / 23

Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -

Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - . Tor Helge Dokka & Michael Klinski, SINTEF Byggforsk. Utgangspunkt: Funksjonskrav i passivhus. ”Tysk” internasjonal definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystem og uten kjøleanlegg

habib
Télécharger la présentation

Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - Tor Helge Dokka & Michael Klinski,SINTEF Byggforsk

  2. Utgangspunkt:Funksjonskravi passivhus ”Tysk” internasjonal definisjon: • Komfortabelt inneklimakan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystemog uten kjøleanlegg • Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget Tanken bak norsk passivhusstandard NS 3700: • Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system

  3. Litteraturgjennomgang • Norske studier • Kun få prosjekter hittil omfattende evaluert • Ingen evaluering over lang tid, mye fra innkjøringsfasen • Ikke alle aspekter er like godt belyst • Utenlandske studier • Noen studier og artikler fra Sverige og Finland • Mange studier og artikler fra Tyskland og Østerrike • Noen sammenligningsstudier mellomprosjekter i ulike land ellerpassivhus og lavenergiboliger/ordinære hus i ett land • Langtidserfaring i en viss grad i Sverige, i stor grad i Tyskland og Østerrike

  4. Prosjektanalyser • 4 dybdeanalyser med intervjuer og målinger: • Løvåshagen, blokkbebyggelse i Bergen • NorONE, enebolig med utleieenhet på Sørumsand • Rudshagen, eneboligfelt i Oslo (kun intervjuer) • Granås, feltutbygging i Trondheim (kun intervjuer) • 3 prosjekter med kortere omtale • Oversikt over ferdigstilte og planlagte PH-prosjekter i Norge: • 33 prosjekter: eneboliger, rekkehus, leiligheter, sosialboliger, studenthybler, omsorgsboliger • Totalt over 1000 boenheter

  5. Konklusjoneri rapporten

  6. Prosjektering og byggeprosess • Viktig: Oppfølging på byggeplassen • Presise krav, detaljertetegninger og beskrivelser • Realistisk og nøyaktig energiberegning • Norge er fortsatt i introduksjonsfasen av passivhus • Tekniske løsninger og komponenter lite kjent eller ikke tilgjengelig • Byggevareprodusenter er viktige partnere • Ingen part bør tape økonomisk på å komme opp med innovative løsninger (eksempel: slankere vegg må ikke føre til at entreprenøren betaler for mer parkett på økt gulvareal)

  7. Helserisiko og byggskader • Mindre myggsopp i passivhus • Lavere radonbelastning • Færre andre forurensende stoffer • Beboere rapporterer om bedre helseenn i konvensjonelle hus eller at helsable bedre etter innflytting • Ingen spesielle byggskader rapportert • Forskningsbehov: • Gå i dybden om helserisiko og sammenligne med konvensjonelle referansebygg • Kan lavere luftskifte enn etter TEK være like bra?

  8. Energibruk • Mange avvik (+ og -)mellom beregnet og målt,men ikke mer enni andre bygg • Passivhus har lavere energibruk enn lavenergibygg • I innkjøringsfasen har alle bygg høyere energibruk enn i påfølgende år • Beboervaner utgjør i alle bygg mye for reell energibruk • Beboere velger ofte noe høyere innetemperatur enn forutsatt i beregninger • Åpent vindu på soverom medfører ikke stor økning av energiforbruk

  9. Spredning innenfor store prosjekter er vanlig for alle energistandarder

  10. Kostnader • 5-10 % merkostnader • Avhengig av sammen-likningsgrunnlag • Mindre merkostnadereller billigere ennlavenergiboliger medbalansert ventilasjon • Løvåshagen: Innenforvanlige variasjoner av kostnader i regionen • Store merkostnader blir mindre etter hvert som PH har større markedsandel og aktører har lært av prosjekter

  11. Kort oppsummert: • PH og nyere ordinære boligerhar i hovedsak de sammeutfordringene • PH har bedre forutsetningerfor å takle utfordringene • Bedre prosjektering og oppfølging • Mindre risiko for byggskader • Mindre avhengig avoppvarmingssystemet • Balansert ventilasjon er en større utfordring i andre land hvor dette er betydelig mindre utbredt • I Norge har PH ikke vesentlig andre eller større utfordringer enn boliger bygd etter TEK 10

  12. EKSEMPEL PÅ PASSIVHUS MED OVEROPPVARMINGSPROBLEMER • Komforthusene i Vejle: • Store glassflater med solrik orientering • Mye ”fast solavskjerming” • Mulighet for gjennomlufting ? Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

  13. KOMFORTHUSENE Helt uakseptable temperatur- forhold i både stue og soverom. (Har ikke opplysninger om naturlig ventilasjon). Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

  14. Villa Malmborg, Lidköping. Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

  15. Villa Malmborg • Ingen solskjerming mot øst (utilstrekkelig mot syd?) • Ikke mulighet for utlufting i 2. etasje (fastvinuer) • Lett bygnings-konstruksjon “The tenants also express a feeling of being shut in when the windows could not be opened, which promotes both operable windows and these in combination with a solar shading system.” Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

  16. EKSEMPEL PÅ GOD SOLKONTROLL: OXTORGET I VÄRNAMO Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

  17. OXTORGET I VÄRNAMO • God solkontroll • Vindusløsning og planløsning med mulighet for gjennomlufting • Bæresystem i betong: Bra med termisk masse Utetemperatur Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University Temperaturforløp sommerhalvåret

  18. Case: 2 etasjers enebolig på 160 m² BRA (TEK-modellen) • Vindusfordeling: • 15 m² mot syd • 5 m² mot nord • 6 m² mot øst • 6 m² mot vest S

  19. Simulering med vinduslufting & solskjerming og mellomtungt bygg • Termisk masse øket fra 17 til 65 Wh/m²K, dvs. fra et meget lett til et mellomtungt bygg. Tegning: Fra Passivhuskurs NTNU 2011, Gruppe 6: Tina Mikalsen, Robert Paul Martinez, Benedicte Langseth, Eivind Kolstad, Arvid Kolloen og Randi Slåtten. Enebolig, Nesbru, Asker.

  20. OPPSUMMERT SOMERKOMFORT • SUPERISOLERING, MEGET GOD LUFTTETTHET og HØYEFFEKTIV VARMEGJENVINNING (Passivhuskonseptet) har i praksis INGEN innvirking på sommerkomfort i norsk klima. • Følgende faktorer er viktigst for sommerkomforten: • EFFEKTIV VINDUSLUFTING • SOLKONTROLL • HELST LITT TERMISK MASSE (VARMELAGRENDE KONSTRUKSJONER) • Kontroll på interne varmekilder er også viktig. • MEN: Våren kommer tidligere i Passivhus, og høsten varer lengre. Dvs. sommersesongen er lengre enn i vanlig hus (og fyringssesongen er kortere).

  21. EBLE –Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - • Fungerer det ? • Hvordan er det å bo i et passivhus ? • Blir det for varmt? • Er det vanskelig å bygge ? • Er det økt fuktrisiko ? • Bruker de så lite energi som forutsatt ? • Hvor dyrt er det å bygge passivhus/NZEB* ? • Vi ønsker i EBLE å få gode svar på disse spørsmålene – og formidle de videre.

  22. Formålsdelt energibruk i passivhusskole

  23. Nordisk passivhuskonferanse 21-23 Oktober http://www.passivhusnorden.no

More Related