1 / 29

Moderne talespråk i Norden

Moderne talespråk i Norden. Læreplanmål for denne perioden. Du skal ha kunnskap om sosial variasjon i språket (t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk) Du skal ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar.

jera
Télécharger la présentation

Moderne talespråk i Norden

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Moderne talespråk i Norden

  2. Læreplanmål for denne perioden • Du skal ha kunnskap om sosial variasjon i språket (t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk) • Du skal ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar. • Du skal ha lese ca. 5 ulike dialektprøvar med dette siktemålet

  3. Begrepsavklaringer • Dialekter/målføre - ei geografisk tilnærming til talespråket. Definisjon: "Dialekt er et relativt ensartet talemål innenfor et geografisk område" (Signatur studiebok s. 282) • Sosiolekter/gruppespråk - ei sosial tilnærming. Definisjon: ”Sosiolekt er en variant av den lokale dialekten, farget av brukernes sosiale tilhørighet, alder, kjønn, utdanning og yrke” (Signatur studiebok s. 282) • Idiolekter/individuelt språk - ei individuell tilnærming. Definisjon: ”Et språktrekk som særpreger en enkeltperson og ikke et geografisk område eller ei sosial gruppe, er idiolektisk" (Sandøy)

  4. Dialekt - en problematisk generalisering • det vil alltid være noen grupper som har et talemål som avviker fra den generelle dialekten (sosiolekter) • det vil dessuten alltid finnes individer som snakker et talemål som avviker fra den generelle dialekten/sosiolekten (idiolekter), enten "permanent” eller i bestemte situasjoner/omgivelser

  5. Sosiolekter/gruppespråk • Sosiale grupper kan ofte utvikle et talemål med spesielle særtrekk. Slike talemålsspesialiteter er en vanlig måte for en gruppe å avgrense seg mot "de andre", og skaper samtidig samhold innad i gruppa. Å mestre disse særtrekka er ofte en forutsetning for å bli aksepter i slike grupper.

  6. Sosiolekter/gruppespråk Slike grupperinger kan struktureres etter eksempelvis • Alder • som ungdomskulturen • de eldre • Kjønn - kvinner kommuniserer ofte på en annen måte enn menn "

  7. Sosiolekter/gruppespråk • Sosial status eks. • "Arbeiderklassens språk" • Overklassespråk • Sosiale grupper av denne karakter har til tider "klumpa seg sammen" i et geografisk område, og språket deres kan - i enkelte tilfeller - kanskje med en viss rett kalles en dialekt

  8. Sosiolekter/gruppespråk • Yrke og utdanning – vil en prest bruke et annet språk enn eksempelvis en anleggsarbeider? • Fag - de fleste fag har sine egne fagtermer • Livssyn - eks bedehusspråket/­"Kanaanspråket

  9. Idiolekt • Et individ er vanligvis medlem i flere grupper, og vil derfor vanligvis tilpasse talemålet sitt etter situasjonen. Hva er da idiolektet - det naturlige talemålet til vedkommende? • Språket er en del av identiteten vår • Ved å endre talemålet etter bestemte grupper, identifiserer vi oss med denne gruppa. Talemålet er nemlig en billigere identifikasjonsfaktor enn eksempelvis å kjøpe seg nye klær

  10. Talespråket endrer seg • Språket er ingen statisk størrelse • Språket er en prosess.

  11. Hva/hvem påvirker endringene i språket ? • Grupper og personer i maktposisjoner • Språkendringene har en tendens til å spre seg fra urbane/bystrøk til utkantene - Bymål har vanligvis høyere status enn "bygdemåla" • Media en sterk påvirker.

  12. Hva/hvem påvirker endringene i språket ? • Skriftspråket kan virke normerende på talemålet, men dette er ikke entydig. • I Sverige nærmer talemåla seg skriftspråket • I Danmark fjerner talemålet seg fra skriftspråket • I Norge går utviklingen mot regionalisering av talemålet

  13. Utviklingen i byene i Norge? • ”Folkemålet” vinner fram • ”Overklassespråket” taper terreng

  14. Dialektene i Norge Begrepsavklaring • Målmerke = et språklig særtrekk som ikke finnes i hele landet • Isogloss = grensen for den geografiske utbredelsen av et målmerke/språklig særtrekk • Heimfeste en dialekt = finne ut hvor taleren hører heime

  15. De viktigste målmerkene • apokope • Infinitiv- og hunkjønnsendinger • tjukk-L eller vanlig-L (tynn-L) • personlig pronomen, 1. pers. eintal • palatalisering • lenisering (blaute konsonanter) • rulle-r og skarre-r

  16. Apokope • En utlydende endevokal faller bort - eks. å kaste > kast, ei jente > jent • Rammer helst infinitiv og svake feminine (hunkjønn) substantiv • Utbredelse – gult område. Se dialektkart nr. 3, s. 301 i LB

  17. Infinitivsendinger • Vi ser her etter infinitivsord med mer enn 1 stavelse - eks. være/kaste. På grunnlag av infinitivsendingene kan vi dele de norske dialektene i 2 store hovedgrupper • Den ene gruppa har ikke jamvekt og her ender infinitivsord på –e (e-mål) eller på –a (a-mål) • Den andre gruppa kaller vi jamvektsmål eller dialekter med kløyvd infinitiv, og her kan infinitiv ende på både -a/-e eller ingen ending.

  18. Infinitiv og hunkjønn • Apokopemål • E-mål • A-mål • Jamvektsmål u/apokope • Jamvektsmål m/apokope • E-/a-mål

  19. E-mål • I de mørkt grønne områdene ender tostava infinitivsord og svake hunkjønnsord på –e. De sier • Å vere i jamvektsord • Å kaste i overvektsord • Ei jente i hunkjønnsorda • Se røde områder, dialektkart nr. 1, s. 299 i læreboka

  20. A-mål • I det røde området ender tostava infinitivsord og svake hunkjønnsord på –a. De sier • Å vera i jamvektsord • Å kasta i overvektsord • Ei jenta i hunkjønnsorda • Se blått område, dialektkart nr. 1, s. 299 i læreboka

  21. Jamvektsmål u/apokope • I de blå området ender tostava infinitivsord på både –e og –a. Svake hunkjønnsord ender på –e. De sier • Å vera i jamvektsord • Å kaste i overvektsord • Ei jente i hunkjønnsorda • Se grønt område, dialektkart nr. 1, s. 299 i læreboka, men trekk fra apokopeområdet på kart nr. 3

  22. Jamvektsmål m/apokope • I det grå området ender tostava infinitivsord på både –a/-å eller inga ending. Svake hunkjønnsord inga ending. De sier • Å værra/varra/vårrå i jamvektsord • Å kast i overvektsord • Ei jent i hunkjønnsorda • ingen kart i LB, men området utgjør sammenfallet av det grønne feltet på s. 299 og det gule området på s. 301

  23. Apokopemål • I det gule området får verken tostava infinitivsord eller svake hunkjønnsord ending. De sier • Å vær i jamvektsord • Å kast i overvektsord • Ei jent i hunkjønnsorda • ingen kart i LB, men området dekker Nordland nord til Tysfjord

  24. E/a-mål • I de lysegrønne områdene ender tostava infinitivsord på –e og svake hunkjønnsord på –a. De sier • Å vere i jamvektsord • Å kaste i overvektsord • Ei jenta i hunkjønnsorda

  25. Tjukk-L • To opphav: • Gammelnorsk l > tjukk L - eks. sol > soL • Gammelnorsk -rð > tjukk L – eks. garð > gaL, • Utbredelse: • I gult område kun tjukk L av gammelnorsk l • I grønt område tjukk L gammelnorsk l > og gammelnorsk –rð • se blå og røde områder dialektkart nr. 2, s. 300 i LB

  26. Palatalisering • Beskrivelse: Tungeryggen mot palatum (den harde gane). De sier • ll > llj - kall >kallj • nn > nnj - mann >mannj • Utbredelse de gule områdene, nord for en linje Sognefjorden - Mjøsa. Se ellers blått område på dialektkart nr. 6, s. 303 i LB

  27. Pers. pron. 1. person, ent. • Øst for brytingsgrensen – i røde områder - begynner det på konsonant – j. De sier • je,jæ, jæi • Vest for brytningsgrensen – i blått område - beg. det på vokal – i,e eller æ. De sier • E, eg, æ, æg • Se dialektkart nr. 7, s. 304 i LB

  28. Lenisering • Lenisering eller "bløde konsonanter” er når ptk uttales bdg i visse sammenhenger. I blått område sier de • Kåbe (kåpe), gade (gate), kage (kake) • Geografisk utbredelse: • Agder, Rogaland - til og med Skudeneshavn • Se dialektkart nr. 5, s. 302 i LB

  29. Skarre-r • R-lyden lages ved at bakre del av tunga berører ganen • Utbredelse: Store deler av Aust- og Vest-Agder, nesten hele Rogaland, Bergen m/omland, kysten nord til Florø (se dialektkart nr. 4, s. 302 i LB) • En pågående lydovergang - sprer seg stadig nordover, og er derfor ikke alltid pålitelig i heimfestingen

More Related