Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning

1. Forskningsmetoder:Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2010

2. Siktemål, dagens forelesning • Sentrale begreper og prinsipper • Ting du MÅ kunne • Ting du LURER på (spørsmål velkomne!)

3. Viktige begreper • Validitet, reliabilitet • Psykologiske begreper • Operasjonalisering • Teori • Hypotese • Data • Populasjon, utvalg • Kvantitativ vs. kvalitativ metode • Korrelasjon (samvariasjon) • Kausalitet

4. Viktige begreper forts. • Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier • Eksperimentet: Kjennetegn og varianter • Signifikans • Effektstørrelse • Statistikk: Slutningsstatistikk, beskrivende • Verifikasjon av resultater • Generalisering av resultater • Publikasjon av forskningsfunn

5. Huskeliste: Hva MÅ du kunne? • Validitet, reliabilitet • Psykologiske begreper • Operasjonalisering • Teori • Hypotese • Data • Populasjon, utvalg • Kvantitativ vs. kvalitativ metode • Korrelasjon (samvariasjon) • Kausalitet • Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier • Eksperimentet: Kjennetegn og varianter • Signifikans • Effektstørrelse • Statistikk: Slutningsstatistikk, beskrivende • Verifikasjon av resultater • Generalisering av resultater • Publikasjon av forskningsfunn

6. Hvor er forskningsmetoder relevant? • Grunnforskning • Avklare empiriske og teoretiske spørsmål • Anvendt forskning • Besvare praktisk begrunnede spørsmål

7. Grunnforskning vs. anvendt forskning • Grunnforskning • Empirisk / teoretisk avklaring • Oppsummere forskning (review, metaanalyse) • Avsløre feil og mangler i kunnskap • Anvendt forskning • Besvare praktisk relevante spørsmål • ”Virker terapi X mot fobi?” • ”Hvordan endre røykevaner?”

8. Grunnforskning vs. anvendt forskning GALT ! Grunnforskning Anvendt forskning Samfunnsmessig betydning ”Forskning for forskningens skyld” ”Nyttig forskning”

9. Grunnforskning vs. anvendt forskning Grunnforskning Anvendt forskning Samfunnsmessig betydning

10. Design vs. metode DESIGN: Strategi for å besvare et forskningsspørsmål METODE: Måte å innhente data på DESIGN METODE Samme design, Ulike metoder

11. Vitenskapelig tilnærming • En del spørsmål kan ikke besvares uten at man går grundig og systematisk til verks • Krever • Systematisk, planmessig undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN) • Data (observasjoner) innhentet med anerkjente METODER • KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

12. Noen eksempler

13. Clever Hans Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

14. Clever Hans • Undersøkelse av fenomenet: Otto Pfungst (1907) • Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907). • Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet: • Skille hest og spørrer fra hverandre • Bruke andre spørrere enn eieren • Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig • Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene • Sehttp://en.wikipedia.org/wiki/Clever_Hans

15. Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan kan dette avklares?

16. Placeboeffekten Randomisert eksperiment, noen er i eksperimentgruppen andre i kontrollgruppen: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille Tester effekten av stoff og forventning R

17. Placeboeffekten Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille Tester effekten av stoffet; forventningen er den samme for begge gruppene R Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

18. Placeboeffekten Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille Tester effekten av stoffet; forventningen er den samme for begge gruppene, og forsøksleder vet heller ikke hva gruppene mottar R Problem: Men hva betyr forventningen?

19. Placeboeffekten Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres: Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille + forventning A Gruppe 4: Sukkerpille + forventning B Tester effekten av både stoff og forventning; forsøksleder vet heller ikke hva gruppene mottar R

20. Placeboeffekten • Flere interessante varianter: • Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt • Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff • Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt • Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall • Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt • Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

21. Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

22. Vold og egen aggresjon • Korrelasjonelle undersøkelser • Mål 1: Hvor mye barnet ser på voldelig materiale? • Mål 2: Egen aggresjon Høy korrelasjon Men hva sier dette?

23. Vold og egen aggresjon • Barn som ser mye vold på TV, er også mer aggressive selv • Men hvordan skal dette tolkes? • Er de mer aggressive fordi de ser mye vold? • Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold? • Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Retningsproblemet Tredjevariabelproblemet Hvordan kan dette besvares?

24. Design har utgangspunkt i forsknings- spørsmål Kausale spørsmål

25. Validitet • Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar • Flere ”kontekster” der begrepet validitet brukes: • Eksperimentell • Indre validitet • Ytre/ekstern validitet • Måling, testing • Test-retest • Kriterievaliditet • Begrepsvaliditet

26. Validitet: Eksperimenter • Indre validitet • Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer? • Ekstern validitet • I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

27. Validitet: Eksperimenter • Eksempel: Tilskuereffekten • Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel. • Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet): • Over personer: Barn, studenter, voksne • Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon • Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

28. Ekstern validitet • Direkte ekstern validitet: • Utprøving av en terapiform: Virker den? • Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet) • Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere) • Ingen direkte ekstern validitet: • Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B) • Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons?) • Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet?)

29. Økologisk validitet • Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene • Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter) • Realisme i studiesituasjonen • ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger • ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

30. Økologisk validitet 2 • Realisme: Eksempel • Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak • ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak • ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

31. Reliabilitet • Konsistens • Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom? • Konsistens sier ingenting om validitet • En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte • Reliabilitet: Typiske anvendelser • Over tid: Test-retest reliabilitet • Over personer: Inter-rater reliabilitet

32. Reliabilitet og validitet • Oppgave 2 x 2 = ? • Reliabilitet? • Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt • Validitet? • Test av multiplikasjon? Ja (VALID) • Test av addisjon? Nei (ikke valid)

33. Psykologiske begreper • Basis i forskning og teori • Attribusjon • Dissonans • … • Noen begreper brukes også i dagliglivet • Læring • Personlighet • Intelligens • …

34. Psykologiske begreper forts. • Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt • Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret • Abstrakt: Intelligens • Konkret: Skåre på IQ-test

35. Operasjonalisering Thorndike: • Abstrakt: Læring (instrumentell betinging) • Konkret: Tid for å slippe ut av buret

36. Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt  operasjonalisering FRYKT   flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

37. Teori • Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data • Generelle teorier: Eks. psykoanalysen • Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten • Alltid basert på data • MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter • Avledning av hypoteser som kan undersøkes • Kriterier: • Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data • Vi velger den enkleste teorien

38. Teori forts. DISSONANSTEORI   SELVPERSEPSJONSTEORI Se boka!

39. Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori) • Dissonansteori • GJØR NOE KJEDELIG • LITE BETALT • GJØR NOE KJEDELIG • MYE BETALT DISSONANS ? INGEN DISSONANS ? Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)

40. Data • Noe som besvarer et forskningsspørsmål • Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår operasjonalisering) • Eksempler: • Dråper med spytt • Antall gule kort i en fotballkamp • Skåre på en test • …

41. Populasjon og utvalg Populasjon Utvalg Utvalg Utvalg

42. Populasjon og utvalg forts. • Populasjon • En definert samling individer • Eks.: Studentene ved UiTø • Utvalg • En del av populasjonen • Representativt utvalg • Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra • Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig) utvelgelse

43. Randomisert utvalg Randomisert utvelgelse fra populasjonen gir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen Generalisering Utvalg

44. Randomisert utvalg Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en delmengde av populasjonen Generalisering? Utvalg

45. Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming • Kvalitativ • Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse • Kvantitativ • Numerisk beskrivelse

46. To metodiske tilnærminger • 1. Beskrivende • a) Beskrive, kartlegge • Observere fenomen • b) Korrelasjonell • Observerer relasjoner mellom fenomener • 2. Eksperimentell • Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvalitativ el. kvantitativ Kvantitativ

47. Korrelasjon • Samvariasjon (korrelasjon) • To variabler varierer i takt • Eks. • Alder – skostørrelse • Røyking – lungekreft • Trimming – helse • Basert på observasjon • Tolkning? FORSIKTIG!!!

48. Kausalitet Kausalitet • Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt) • Smitte  forkjølelse • Observasjon av vold  egen aggresjon • Sterk, middels, svak påvirkning • Vindpust mot øyet  blunking (sterk) • Smitte  forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet) • Aspirin  - hjerteinfarkt (svak) • Sammensatte årsaker • Smitte + stress  forkjølelse • Smitte  forkjølelse

49. Korrelasjon vs. kausalitet • Korrelasjon vs. kausalitet • Kausalitet: A  B • Innebærer korrelasjon • Korrelasjon: A samvarierer med B • Kan innebære kausalitet • Men: A  B vs. B  A (retningsproblemet) • Men: X  A og B (tredjevariabelproblemet)

50. Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier • Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre • Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles • Manipulasjon: • Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning) • Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)