1 / 55

Transport og klima: Noen enkle valg for Norge?

Transport og klima: Noen enkle valg for Norge?. Samferdsel og Media, 24/4-2008, Trondheim Gunnar S. Eskeland, CICERO. Transport: den tøffeste nøtta?. Siste sektor til å gi fra seg fossilt brensel

kobe
Télécharger la présentation

Transport og klima: Noen enkle valg for Norge?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Transport og klima: Noen enkle valg for Norge? Samferdsel og Media, 24/4-2008, Trondheim Gunnar S. Eskeland, CICERO

  2. Transport: den tøffeste nøtta? • Siste sektor til å gi fra seg fossilt brensel • Bratteste trend, høyeste inntektselastisitet, ingen substitutter, laveste priselastisiteter, høyeste viagrafaktor • Buss og tog er uaktuelt, pga irregularitet • Leilighet i Thailand, gravsteiner fra Kina, torsk på fileteringstur • Skjøteledning til elektriske fly og skip • Barna, annet kull, kjøres til trening og skole (pga trafikkrisiko?) (’jeg mener fanden var i nøtta’, sa gutten)

  3. Eller: denne utfordringen tar vi på strak arm • Transportsektoren har de skarpeste hodene, barskeste byråkratene, flinkeste analytikerne, de høyeste avgiftsnivåene • Kapitalen strømmer til fremtidsvisjonene: Aurskog, Detroit, Stuttgart, Hynor, Smøla, Mongstad, Toyota, Øglænd, sykkelveier, Tata, gassdrevne fergeleier • Vi har da virkemidler: bensinskatter, sertifikater, 5-minutters trikken, kaffe på flytoget, bomringer, fri el-parkering, partikkelfilter, kollektivfelt, Co2 avgifter, frivillige avtaler, hestekraftskatten, jernbaneverket, småflyplass-subsidier, parfymesalgsinntektene • Raps og fiskeslo og mais og soya skal få fart fremtidens biler!

  4. Gunnar Eskeland, CICERO Mobilitet: Store kollektive hensyn: • Utslipp: ozon, partikler, klimagasser • Trafikk-avvikling (kork, tidsspille) • Plassen, pengene, støyen, ulykkene

  5. Noen grove kategorier av spørsmål • Klimaendring: effekter på infrastrukturen, hvordan den bør planlegges og bygges • Klimaendring: effekter på kjøretøyer, transportatferd, etc • Klimapolitikk: Energipriser, transport-teknologi, transportintensitet, Oslo og Oppdal • Clue: arbitrasje: bruker vi de mulighetene vi har?

  6. Effekter av klimaendring; The sky is the limitEn verden i endring: krever oppmerksomhet. Innfallsvinkler: a) klimascenarier, regioner, utsatte aktiva, etc. b) mer av det samme (ingen klimaendring er rask, ingen er rar): c) bygg bedre, forsiktigere; bygg mindre; bygg annet. d) Planlegg. Samarbeid. Kommuniser. Plasser ansvar.

  7. Mulige effekter av klimaendringer – sett med norske briller

  8. Verdikart - Otta Har: Informasjon om veitype (privat – kommunal – fylke – riks – Europa-vei Mangler: Anslag for kostnader på vei Nytt prosjekt: Skredrisiko og tilpasning langs Riksvei 15 over Strynefjellet

  9. Klimaeffekter, planer, sårbarhet • Er vi ’offentlig sektor’, vet ikke forskjell på investering og drift • Har vi peiling på hva vi har av verdifulle aktiva i landskapet? • Har vi en strategi, med utgangspunkt i ansvaret vårt: for aktiva, for kunder, for småsamfunn, for sårbarhet

  10. Effekter av klimapolitikk på transport: men først, av transport på klimaDen tøffeste nøtta: høyt og lavt, CO2 og annet, refleksjon og skyer, malm versus brevpost, mor til jobb versus far på safari.

  11. Choosing where to ’cut’ the analysis Trade-off:relevancevs.certainty&feasibility Fuglestvedt et al. 2003 Climatic Change 58:267-331

  12. What is the contribution from transport to climate change? But: What does this question really mean? Need to specify: Emission period Evaluation year (backward vs forward looking) Indicator (RF, ΔT, …) Main objective: A first look at the big picture

  13. Mekanismer for effekt på klima: Utslipp av direkte drivhusgasser (CO2 …) Utslipp av indirekte drivhusgasser; forløpere for troposfærisk O3 og gasser som påvirker den kjemiske omsetningen i atmosfæren (NOx, CO, VOC) Utslipp av partikler eller forløpere, sot (black carbon - BC), organisk karbon (OC), og svovelforbindelser: direkte effekt Indirekte via partikler: Utløse endringer i skyenes egenskaper og romlige fordeling. Luftfart: kondensstriper og cirrus skyer TRANSPORT-SEKTOREN: - Store romlige variasjoner i utslipp - Store variasjoner i gassenes/partiklenes levetider i atmosfæren Både oppvarmende og avkjølende effekter

  14. RF 2000 vs pre-industrial time Fuglestvedt et al., 2008

  15. 20 years Fuglestvedt et al., 2008

  16. 100 years Fuglestvedt et al., 2008

  17. Normalized to ROAD TRANSPORT

  18. Normalized to ROAD TRANSPORT Fuglestvedt et al., 2008

  19. Comparison across sectors (dT Kelvin) for chosen horizons Berntsen and Fuglestvedt (in prep)

  20. Litt mot norske forhold: • En økonomi med ren strømproduksjon • Ville ellers vært helt utslippsslank, og ikke ha andre utslipp enn transport, om ikke det var for • Energiintensiv industri • Petroleumsvirksomheten • Landbruk • Avfall

  21. Vibeke Nenseth, TØI Bærekraftig by og mobilitet:- mulig å være urban, mobil og miljøvennlig? • Urbanisering (både livsstil og utbyggingsmønster): • (re)urbaniseringen: vitaliserende, miljøvennlig og transportreduserende - men • suburbaniseringen: areal- og energikrevende og transportgenererende • Mobilitet / transport • må innfri økonomiske, velferdsmessige og miljømessige hensyn • en forutsetning for aktivitet og deltakelse, handel og samhandling, - men • skader, dreper, forurenser og forstopper

  22. bærekraftbarometer - 20 største kommuner

  23. Vibeke Nenseth, TØI 0219 Bærum 0220 Asker 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen 0231 Skedsmo 0301 Oslo kommune 1804 Bodø 1102 Sandnes 1902 Tromsø 1504Ålesund 1149 Karmøy 1001 Kristiansand Levekår 0602 Drammen 0106 Fredrikstad 0709 Larvik 0105 Sarpsborg 0706 Sandefjord 0906 Arendal 0806 Skien Miljø bærekraftbarometer: sammenheng miljø og levekår20 største kommuner

  24. Prognosene og planene: • Moderat vekst i transportetterspørselen • Lik vekst for privatbiler og annet • Lik vekst for fly og annet • Omtrent konstant prisutvikling Hvor alvorlig tar vi dette? Ønskeliste, eller unnfallende mumling? Scenarietankegang: Hvis vi ønsker dette, hva må til? Finn syv feil (det er mange flere)?

  25. Transport, cars: normal goods If incomes grow: Expect cars

  26. …and driving (thanks to Fridtjof Ugander, ETP, IEA) Car-kilometres per Capita and Personal Consumption Expenditures, 1970-2000 The trend for car travel is quite similar to car ownership

  27. And perhaps less dense cities... (thanks to Alain Bertaud)

  28. Making it harder to work for public transport? Cars dominate in all countries (notice details)

  29. Så vi må nok innstille oss på teknologisk endring: • Lavere utslipp per vognkilometer • Lavere konsum per vognkilometer • Er denne teknologiutfordringen et ’global public good’?

  30. Men før vi går dit: Energi og klimapolitikk: Hvor kan utslippsreduksjone i transportsektoren komme fra • Mindre transport • Renere, mer energi-effektiv, fornybar etc (fuels, cars, technology) • Mindre transport, høyere kollektivandel og mer effektiv transport i byene Valg, og implikasjoner for virkemiddelbruk (finn syv feil)

  31. To spørsmål vi kan dvele ved • Baneressurser; kan sloss om bensin- og diesel transport på tre områder: • Stjele passasjerer fra fly, mellom byer • Stjele last fra lastebiler, mellom byer • Stjele passasjerer fra biler, i storbyområdene • Skal plug-in-hybrid gjøre det stort i Norge først? • Mange gode grunner Valg, og implikasjoner for virkemiddelbruk (finn syv feil)

  32. Mer energi-effektive biler

  33. Du velger høyere effektivitet • Jo høyere drivstoffprisene er • Dvs: forvented drivstoffpriser, diskontert • Jo mer e-effektivitet du får per krone investert (a: teknologiens ’elastisitet’ og b) bilskatter etc), c) avskrivning&levetid; d) andre, relaterte kvalitetsparametre • Illustrasjon: Hybridteknologien:

  34. More hybrids at higher fuel prices

  35. Første opplagthet om prisfølsomhet Mindre for lave priser: • Dobling fra amerikansk prisnivå gjør lite for energieffektivitet; neste dobling derimot... • Dobling fra amerikansk prisnivå gjør lite for reisekostnaden (og for offentlig transport); neste derimot • Dobling fra verdensmarkedsnivå gjør lite ved Norske lønninger; • Dobling i Oppdal gjør lite for kollektivandelen. I stor-Oslo derimot...

  36. Hva med en fuel efficiency standard?

  37. Bra saker, men • ’rebound effekt’ øker konsumet hvis drivstoffprisen står stille, og etterspørselen er elastisk • Så kanskje standarder, og fremtidige standarder, bør matches av bensinskatter (og løfter om fremtidige) • Men standarder løser problemer knyttet til politisk økonomi, og forventningsdannelse

  38. Fuel efficiency standards, cars

  39. Vi sjekker modellen:Høyere effektivitet for høyere drivstoffpriser

  40. ’Utenfor’ modellen:Effektivitet faller med inntekt?

  41. Fordi: andre ’kvaliteter’ bundet til ’ineffektivitet’: Så: å ‘holde’ en effektivitet under velstandsøkning kan være strevsomt nok (og ikke nødvendigvis riktig)

  42. Trends in Retail Gasoline Prices in Real Terms, including Taxes Gasoline prices have varied considerably both over time and across countries

More Related