550 likes | 750 Vues
Oversikt. RadonkilderRadon og helseStrlevernets nye anbefalinger for radon (2009)Mling og tiltakRegelverkArealplanleggingNasjonal radonstrategi og implementeringen av denne. Kort om Statens strlevern . Rolle: Landets fagmyndighet p omrdet strlevernog atomsikkerhet. Sorterer
E N D
1. RadonHelserisiko, utfordringer og ny strategi Brd Olsen
2. Oversikt Radonkilder
Radon og helse
Strlevernets nye anbefalinger for radon (2009)
Mling og tiltak
Regelverk
Arealplanlegging
Nasjonal radonstrategi og implementeringen av denne
3. Kort om Statens strlevern Rolle:
Landets fagmyndighet p omrdet strlevernog atomsikkerhet.
Sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i sprsml som angr strling.
Ansvarsomrder:
Forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strlekilder i medisin, industri og forskning.
Overvke naturlig og kunstig strling i milj og yrkesliv.
ke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av strling.
Leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.
4. Radon Radon gir kt risiko for lungekreft.
Radon er medvikende rsak til at det rlig dr omtrent 300 mennesker av lungekreft i Norge.
Hele Norge er i utgangspunktet et problemomrde nr det gjelder radon.
Men:
Det er enkelt mle radon.
Et radonproblem kan lses.
5. Radioaktivitet En radioaktiv kilde bestr av atomer som er ustabile.
Atomet sender ut strling for bli mer stabilt.
Nr et atom har sendt ut strling, omdannes atomet til et nytt atom.
Et radioaktivt stoff omdannes til et nytt stoff.
Ulike egenskaper.
6. Radon Uran sender ut strling og omdannes til nytt grunnstoff.
Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid.
Radon: Gass, kort levetid.
Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen
Radondtrene: Faste stoffer, kort levetid.
Ved innnding vil radondtrene kunne feste seg i lungene
7. Kilder til radon Radon
Radioaktiv gass
Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran
Kilder til radon i inneluft
Byggegrunnen
Husholdningsvann fra borebrnn
Bygningsmaterialer
8. Radonkilde - Byggegrunn Byggegrunnen er den viktigste radonkilden.
Konsentrasjonene av radon i jordluft er alltid hy og varierer fra 5 000 1 000 000 Bq/m3.
Alltid potensial for radonproblem.
Byggkonstruksjonen er viktig:
Trykkforskjell
Utettheter
Vinter og skorsteinseffekten.
9. Radonkilde - Byggegrunn
10. Radonkilde - Husholdningsvann Vann fra borebrnner i fast fjell kan i enkelte tilfeller gi et betydelig bidrag til radonkonsentrasjonen i inneluft
Hye radonkonsentrasjoner i 15 % av norske borebrnner
Tommelfingerregel: 1000 Bq/l radon i vann gir radonkning i inneluft p 100 Bq/m3.
Frst og fremst bidraget til radon i inneluft som gir betydelig strledose.
12. Radonkilde - Bygningsmaterialer Fyllmasser kan ha stor betydning.
I Sverige er det problemer med hus bygget med blbetong.
Bruk av lettklinkerblokker: Transport av radon i vegg.
13. Radon Uran sender ut strling og omdannes til nytt grunnstoff.
Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid.
Radon: Gass, kort levetid.
Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen
Radondtrene: Faste stoffer, kort levetid.
Ved innnding vil radondtrene kunne feste seg i lungene
14. Skader ved alfapartikkelstrling Inhalasjon frer til bestrling av luftveiene med alfapartikler.
Alfapartikler - stoppes raskt i vev/ deponerer mye energi.
Stor skade i cellen(e) som treffes.
En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle.
Skadesannsynlighet er derfor linert avhengig av antall alfapartikler. Alfapartikkelstrling oppfrer seg helt forskjellig fra annen strling og er langt mer skadelig. Selv ett treff av en celle fra en enkelt alfapartikkel gir sannsynlighet for at cellen transformerer og blir til en kreftcelle.
Det er ikke tilfelle for f.eks fotoner (som gamma og rntgenstrling) der flere uheldige energiavsetninger i samme celle totalt gir skaden som til slutt kan gi kreft man m derfor ha en viss tetthet av strling fr man kan forvente finne denne skadelige effekten. I slike tilfeller opplever man at strleskaden frst inntreffer ved en minste terskel av strling.
For alfapartikkelstrling har man ikke grunn til forvente en slik terskel og data viser ogs at man ikke finner noen terskel men heller at man finner at de skadelige effektene er proporsjonale med antall alfapartikkeltreff, helt ned til null treff fordi hvert enkelt treff gir en liten kning i kreftsannsynlighet.
Dette er det bred enighet om og in vitro forsk, epiemiologiske studier og beregninger i kombinasjon med dosimetri viser alle det samme: At sannsynligheten for skade fra radon er linert avhengig av radonkonsentrasjonen fordi antall alfapartikkeltreff av celler er linert avhengig av denne igjen.Alfapartikkelstrling oppfrer seg helt forskjellig fra annen strling og er langt mer skadelig. Selv ett treff av en celle fra en enkelt alfapartikkel gir sannsynlighet for at cellen transformerer og blir til en kreftcelle.
Det er ikke tilfelle for f.eks fotoner (som gamma og rntgenstrling) der flere uheldige energiavsetninger i samme celle totalt gir skaden som til slutt kan gi kreft man m derfor ha en viss tetthet av strling fr man kan forvente finne denne skadelige effekten. I slike tilfeller opplever man at strleskaden frst inntreffer ved en minste terskel av strling.
For alfapartikkelstrling har man ikke grunn til forvente en slik terskel og data viser ogs at man ikke finner noen terskel men heller at man finner at de skadelige effektene er proporsjonale med antall alfapartikkeltreff, helt ned til null treff fordi hvert enkelt treff gir en liten kning i kreftsannsynlighet.
Dette er det bred enighet om og in vitro forsk, epiemiologiske studier og beregninger i kombinasjon med dosimetri viser alle det samme: At sannsynligheten for skade fra radon er linert avhengig av radonkonsentrasjonen fordi antall alfapartikkeltreff av celler er linert avhengig av denne igjen.
15. Studier av radon og lungekreft rsak til lungekreft blant gruvearbeidere.
Humant carcinogen, IARC 1988.
De 11 strste gruvestudiene (60 000 arbeidere) ble vurdert av BEIR VI i 1999.
Radon i boliger - lungekreft: Epidemiologiske studier.
Tre strre fellesstudier (2005-2006) viste en liner sammenheng mellom radoneksponering og lungekreftrisiko, ogs ved lave niver dvs. i den allmenne befolkningen.
fellesstudiene korrigerte for bl.a. rykevaner.
de tre fellesstudiene samsvarer godt.
Gruvedata og fellesstudier et overveldende vitenskapelig materiale for at radoneksponering gir kt risiko for lungekreft. Radon er en av de mest studerte carcinogene stoffer (BEIR VI, 1999).
S tidlig som 1500-tallet ble det oppdaget kte ddelighet pga luftveissykdom i metallgruvearbeiderne i Erz fjellene i Tyskland (Agricola, 1950?). Men det var ikke fr p 1920-tallet at luftveissykdommen ble identifisert som lungekreft. Hye konsentrasjoner av radon ble da pvist i gruvene og hypoteser om radon som rsak til lungekreft ble fremsatt. Teorien fikk en blandet reaksjon siden flere andre teorier var blitt postulerte som ppekte bl.a. stv, metaller i malmmineraler og innavl i de sm gruvearbeidernes landsbysamfunn som skyldig.
P 1950-tallet ble radon som rsak til lungekreft fastsltt med strre tyngde og
i 1988 ble radon klassifisert som et humant carcinogen av IARC (International Agency for Research on Cancer) (avgjrelsen ble basert p gruvedata)Radon er en av de mest studerte carcinogene stoffer (BEIR VI, 1999).
S tidlig som 1500-tallet ble det oppdaget kte ddelighet pga luftveissykdom i metallgruvearbeiderne i Erz fjellene i Tyskland (Agricola, 1950?). Men det var ikke fr p 1920-tallet at luftveissykdommen ble identifisert som lungekreft. Hye konsentrasjoner av radon ble da pvist i gruvene og hypoteser om radon som rsak til lungekreft ble fremsatt. Teorien fikk en blandet reaksjon siden flere andre teorier var blitt postulerte som ppekte bl.a. stv, metaller i malmmineraler og innavl i de sm gruvearbeidernes landsbysamfunn som skyldig.
P 1950-tallet ble radon som rsak til lungekreft fastsltt med strre tyngde og
i 1988 ble radon klassifisert som et humant carcinogen av IARC (International Agency for Research on Cancer) (avgjrelsen ble basert p gruvedata)
16. Radon og ryking Fellesstudiene viser at:
Den relative kning i lungekreftrisiko fra en gitt radoneksponering er like stor for en ryker og en ikke-ryker.
Absolutt radonrisiko er hyere for rykere enn for ikke-rykere.
Majoriteten av lungekrefttilfeller som induseres av radon er forrsaket av en synergieffekt av ryking i kombinasjon med radoneksponering.
Disse lungekrefttilfellet ikke ville ha skjedd dersom personen enten ikke hadde rkt eller ikke hadde vrt eksponert for radon.
Absolutt radonrisiko er hyere for rykere enn for ikke-rykere
Siden absolutt risiko = relativ risiko * utgangsrisiko for lungekreft (et tall som er langt hyere for en som ryker enn en som ikke ryker)
Beregningene er basert p modellene fra Darby et al (den europeiske fellesstudien)
Absolutt radonrisiko er hyere for rykere enn for ikke-rykere
Siden absolutt risiko = relativ risiko * utgangsrisiko for lungekreft (et tall som er langt hyere for en som ryker enn en som ikke ryker)
Beregningene er basert p modellene fra Darby et al (den europeiske fellesstudien)
17. Radon og andre helseeffekter Flere studier:
Leukemi hos barn
Hjerte-karsykdom
Magekreft
Multippelsklerose (MS)
Hudkreft
Sprikende resultater
Ingen bevis for verken avkrefte eller bekrefte andre helseeffekter forrsaket radoneksponering. Nr man oppholder seg i et omrde som innholde radon og dens radioaktive dtre i luften fr bronkial epitel (luftveiene) hyst eksponeringsdose i mennesker mens de vrige luftkanaler og huden kan ogs f en del dose. Stort sett blir radoninnholdende luft ekshalert etter inhalasjon men noe radon opplses i blodet og dermed kan andre organer for eksempel nyrene og beinmarge f mindre doser (Kendall et al., 2002) samt magesekken om man drikke radoninnholdende vann.
Blant andre typer sykdommer har en kologisk studie i Norge rapportert et mulig forhold mellom MS og radoneksponering i bolig (Bolviken et al., 1997, 2003) men slike studier gir ikke nok bevis for at noen konklusjoner kan bestemmes.
I sin helhet gir epidemiologisk dataene for bevise/motbevise mulige forhold mellom radoneksponering og andre krefttyper enn lungekreft et blandet bilde. Stort sett gir de meste relevante studier (kasus-kontroll og kohort) ingen bevis for at radoneksponering kan fre til andre typer kreft evt andre sykdommer men det er vanskelig konkludere dette uten flere data siden de mulige effektene fra radon p andre organer er antageligvis spass sm og dermed trenger man enda mer data for kunne finne om de eksistere eller ei. Nr man oppholder seg i et omrde som innholde radon og dens radioaktive dtre i luften fr bronkial epitel (luftveiene) hyst eksponeringsdose i mennesker mens de vrige luftkanaler og huden kan ogs f en del dose. Stort sett blir radoninnholdende luft ekshalert etter inhalasjon men noe radon opplses i blodet og dermed kan andre organer for eksempel nyrene og beinmarge f mindre doser (Kendall et al., 2002) samt magesekken om man drikke radoninnholdende vann.
Blant andre typer sykdommer har en kologisk studie i Norge rapportert et mulig forhold mellom MS og radoneksponering i bolig (Bolviken et al., 1997, 2003) men slike studier gir ikke nok bevis for at noen konklusjoner kan bestemmes.
I sin helhet gir epidemiologisk dataene for bevise/motbevise mulige forhold mellom radoneksponering og andre krefttyper enn lungekreft et blandet bilde. Stort sett gir de meste relevante studier (kasus-kontroll og kohort) ingen bevis for at radoneksponering kan fre til andre typer kreft evt andre sykdommer men det er vanskelig konkludere dette uten flere data siden de mulige effektene fra radon p andre organer er antageligvis spass sm og dermed trenger man enda mer data for kunne finne om de eksistere eller ei.
18. Radonrisiko i Norge Det er et linert funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnrmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p ca 90 Bq/m3
Det er et linert funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnrmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p ca 90 Bq/m3
19. Radonrisiko i Norge Det er et linert funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnrmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p ca 90 Bq/m3
Det er et linert funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene)
I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tilnrmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p ca 90 Bq/m3
20. Radoneksponering foregr i alle kategorier bygninger Total risiko i Norge skyldes summen av all eksponering
Individets risiko skyldes summen av eksponering fra ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig
Arbeid for redusere radonrisiko m derfor ha fokus mot radoneksponering i alle kategorier bygninger
21. Strlevernets nye anbefalinger for radon
22. Nye nordiske anbefalinger for radon
23. Verdens helseorganisasjon (WHO) WHO etablerte i 2005 The International Radon Project (IRP) med deltakere fra mer enn 30 land. Strlevernet har bidratt i dette viktige arbeidet.
Mlet var finne en effektiv strategi for redusere antall radoninduserte krefttilfeller samt skape offentlig og politisk bevissthet rundt konsekvensene av langvarig eksponering av radon.
WHO Hndboken (publisert 21.09.2009) er et produkt fra IRP-arbeidet og er en omfattende internasjonale sammenstilling av informasjon og anbefalinger nr det gjelder radon og de helsemessige konsekvenser radon medfrer.
Strlevernets nye anbefalinger for radon er konsistent med WHOs anbefalinger.
WHO understreker at et referanseniv p 100 Bq/m3 kan forsvares fra et folkehelseperspektiv
24. Radonmling Strlevernets anbefalte tiltaks- og maksimumsgrense refererer til rsmiddelverdier etter gitte standarder.
Det arbeides med utvikle mlestandarder
Strlevernet anbefaler langtidsmling med sporfilmmetoden i vinterhalvret (minst 2 mnd), minst to sporfilmer per bolig og minst en per etasje.
Grenseverdiene gjelder for hvert enkelt oppholdsrom.
25. Hvorfor langtidsmling over 2 mneder?
26. Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg)
rsaksspesifikke lsninger identifisere kilden til radonproblemet.
Byggegrunn:
Tetting
Aktiv ventilering/radonsug
Ulike ventilasjonstiltak.
Husholdningsvann
Lufting/lagring/filtrering
Bygningsmaterialer
Ventilasjon
27. Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg)
rsaksspesifikke lsninger identifisere kilden til radonproblemet.
Byggegrunn:
Tetting
Aktiv ventilering/radonsug
Ulike ventilasjonstiltak.
Husholdningsvann
Lufting/lagring/filtrering
Bygningsmaterialer
Ventilasjon
28. Tiltak mot radon Radonforebyggende (nybygg)
Forebyggende tiltak er billigst og best.
Gasstetthet mot grunnen
og
passiv ventilasjon av byggegrunnen (som kan aktiveres).
Mle frste vinter etter at bygget er tatt I bruk.
Byggteknisk forskrift (2010)
Strlevernet ser behov for bedre tekniske beskrivelser og for kt kompetanse hos aktrene (bde nybygg og eksisterende).
29. Aktuelle regelverk ift. radon og helse
Lover: strlevernloven
plan- og bygningsloven
arbeidsmiljloven
kommunehelsetjenesteloven
Forskrifter: strlevernforskriften
byggteknisk forskriften
forskrift om arbeid med ioniserende strling
forskrift om miljrettet helsevern i barnehager og skoler
forskrift om miljrettet helsevern
30. Plan og bygningsregelverket 13-5. Radon
(1) Bygning skal prosjekteres og utfres med radonforebyggende tiltak slik at innstrmming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 .
(2) Flgende skal minst vre oppfylt:
a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres nr radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 .
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er undvendig for tilfredsstille kravet i frste ledd.
31. Barnehager og skoler 19. Inneklima/luftkvalitet
Ioniserende strling skal ikke overskride et alment akseptert niv.
32. Ny strlevernforskrift (1.1.2011, 6 fra 1.1.2014) 2. Saklig virkeomrde
Forskriften omfatter ogs menneskelig aktivitet som i seg selv innebrer forhyet naturlig ioniserende strling fra omgivelsene eller som leder til slik strling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg.
Forskriften gjelder ikke
a) radon og annen forhyet naturlig strling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg
b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonniver i arbeidslokaler
6. Grenseverdier
Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljrettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivet overstiger 100 Bq/m3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivet skal uansett ikke overstige 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.
33. Mlestandardisering av skoler og barnehager Ml: En anbefalt beskrivelse av hvordan radonnivet br fastsettes i skoler og barnehager, som etter hvert kan utvikles til en standard.
Bakgrunn: Det er i forslag til ny strlevernforskrift foresltt grenseverdier for radon i skoler og barnehager.
Pilotprosjekt i gang: Samarbeid med SINTEF Byggforsk
34. Mlestandardisering av skoler og barnehager Pilotprosjekt med SINTEF Byggforsk:
Fase 1: Litteraturstudier (ferdig).
Fase 2: Utprving
Mler i stor skala radon med sporfil og elektroniske loggere i totalt fem skoler.
Mleperioden er over 2 mneder og ble avsluttet i juni.
Rapport fra SINTEF.
Ny anbefaling fra Strlevernet.
35. Radon i takstlovutvalgets NOU (2009:6) Et samlet utvalg gr inn for at tilstandsrapporten skal inneholde generell informasjon om radon i kommuner hvor kartlegging er tilgjengelig.
Utvalget delt i synet p om tilstandsrapporten ogs br inneholde opplysninger om radon fra korttidsmlinger.
Uansett, opplysningsplikt jf. avhendingslova 3-7: Om radon er mlt m det opplyses om dette.
Under behandling i Justisdepartementet.
36. Underskelse om radon i norske kommuner
37. Forebyggende tiltak i nybygg Byggteknisk forskrift
38. Radonutsatte omrder og ekstremomrder Grunnen bestr av mye alunskifer og/eller uranrik granitt:
Mye uran medfrer mye radon.
39. Eksempel lsmasser Radonproblemer i omrder med lsmasser:
40. Eksempel alunskifer
41. Vurdere radonfare Strlevernet samarbeider med NGU (Norges geologiske underskelse) om lage kart for bruk i vurdere radonfare.
Datagrunnlaget for ulike kart variere i kvalitet.
Hva m til for at et omrde kan klassifiseres som hensynssone for radon?
Vanskelig sette generelle kriterier.
Bruke skjnn og tilgjengelig informasjon.
Ml utvikle bedre hjelpemidler.
42. Kartlegging Flere kommuner i Hedemark deltok i kartleggingsprosjektene Radon 2000/2001 og RaMap (2003):
Eidskog
Elverum
Grue
Hamar
Kongsvinger
Lten
Nord-Odal
Os
Ringsaker
Stange
Stor-Elvdal
Trysil
Vler
mot
snes
43. Kartlegging av radon i inneluft kan brukes, men:
Sier ikke noe om ubebygde omrder.
Vanskelig sette klare generelle kriterier.
Gir informasjon.
Fortetting av omrder.
Oppdage srlig utsatte omrder. Kartlegging: Radon i inneluft
44. Berggrunnskart og kart over lsmasser Det finnes berggrunnskart og kart over lsmasser (NGU)
Problem:
Kartene har for drlig opplsning.
Granitt er ikke bare granitt, hvilke bergarter er uranrike.
Sier bare noe om overflaten:
Andre bergarter under.
Hvor store er de permeable lsmasseforekomsten.
Krever geologiske kunnskaper tolke med hensyn til radonfare.
45. Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Strlevernet laget aktsomhetskart for radon.
Disse kartene dekker kun omrdet rundt Oslofjorden.
Tilgjengelige p NGU sine internettsider www.ngu.no
Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemomrder, men kan indikere et omrde.
46. Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Strlevernet laget aktsomhetskart for radon.
Disse kartene dekker kun omrdet rundt Oslofjorden.
Tilgjengelige p NGU sine internettsider www.ngu.no
Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemomrder, men kan indikere et omrde.
47. Alunskiferkart Alunskiferkart er under utvikling.
Et hjelpemiddel, men:
Grenseomrder
Ikke all alunskifer er lik hy radonrisiko.
Lite alunskifer, kan velge alternativer.
Mye alunskifer, verre med alternativer.
48. Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009.
Basert p rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon (2007-2008).
Todelt ml:
Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon.
Radonkonsentrasjonene s lave som praktisk mulig.
Inndelt i delstrategier med egne mlsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet. Den 1. juli 2009 la regjeringen fram en ny nasjonal strategi for redusere radoneksponeringen i Norge. Strategien baserer seg p en rapport fra en arbeidsgruppe som ble startet hst 2007 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakere fra Miljverndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens strlevern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag ogs for oppflging av den nasjonale strategien.
Strategien skal gjennomfres i femrsperioden 2009-2014 og er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Den har et todelt ml:
alle bygninger i Norge skal komme under gitte grenseverdier for radon.
radonkonsentrasjonene skal senkes s mye som praktisk mulig, alts ogs under grenseverdien, der nivene med enkle grep kan bli langt lavere.
Den nasjonale strategien inneholder ogs punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppfring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en p blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med srlig alvorlige radonproblemer.
Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon:
Visjon: Radon er fjernet som en hyppig rsak til lungekreft i Norge.
Overordnet ml: Antall rlige radoninduserte lungekrefttilfeller i Norge skal vre betraktelig redusert innen 2035.
Den 1. juli 2009 la regjeringen fram en ny nasjonal strategi for redusere radoneksponeringen i Norge. Strategien baserer seg p en rapport fra en arbeidsgruppe som ble startet hst 2007 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakere fra Miljverndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens strlevern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag ogs for oppflging av den nasjonale strategien.
Strategien skal gjennomfres i femrsperioden 2009-2014 og er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Den har et todelt ml:
alle bygninger i Norge skal komme under gitte grenseverdier for radon.
radonkonsentrasjonene skal senkes s mye som praktisk mulig, alts ogs under grenseverdien, der nivene med enkle grep kan bli langt lavere.
Den nasjonale strategien inneholder ogs punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppfring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en p blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med srlig alvorlige radonproblemer.
Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon:
Visjon: Radon er fjernet som en hyppig rsak til lungekreft i Norge.
Overordnet ml: Antall rlige radoninduserte lungekrefttilfeller i Norge skal vre betraktelig redusert innen 2035.
49. Seks delstrategier Strategien inndelt i delstrategier, hver med egne ml og forslag til tiltak:
Radon i arealplanlegging
Radon i forbindelse med oppfring av nye bygninger
Radon i eksisterende boliger
Lokalsamfunn i Norge med srdeles alvorlige radonproblemer
Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang
Radon i arbeidslokaler Arbeidsgruppen fremla 6 delstrategier, hvor det for hver delstrategi var formulert et overordnet ml, samt foresltt virkemidler. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble initiert et arbeid for utarbeide handlingsplaner for delstrategiene.
Regjeringens radonstrategi har opprettholdt denne inndelingen i delstrategier.Arbeidsgruppen fremla 6 delstrategier, hvor det for hver delstrategi var formulert et overordnet ml, samt foresltt virkemidler. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble initiert et arbeid for utarbeide handlingsplaner for delstrategiene.
Regjeringens radonstrategi har opprettholdt denne inndelingen i delstrategier.
50. Implementering av nasjonal radonstrategi Strategiens tidsplan er 2009 2014
Det er opprettet en gruppe.
Sikre at arbeid blir gjort i en hensiktsmessig rekkeflge.
Sikre at ikke ulike prosjekter gjr samme arbeid.
Sikre koordinering med pgende prosjekter og lp.
Deltakere:
Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske underskelse, Statens arbeidsmiljinstitutt, Statens bygningstekniske etat, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Brum kommune, Oslo kommune og Statens strlevern. Arbeidsgrupper under oppstart: Arbeidsplasser, eksisterende boliger og informasjon/kommunikasjon.
Pgende prosjekter: Mlestandardisering av skoler/barnehager og metodeutvikling for radonklassifisering av byggerstoffer.
Arbeidsgrupper under oppstart: Arbeidsplasser, eksisterende boliger og informasjon/kommunikasjon.
Pgende prosjekter: Mlestandardisering av skoler/barnehager og metodeutvikling for radonklassifisering av byggerstoffer.
51. Tre prosjekter som er i gang Mlestandardisering i skoler og barnehager
Radontrygge byggerstoffer
Holdbarheten av radontiltak
52. Radontrygge byggerstoffer NGU og Statens strlevern samarbeider om utrede/utvikle en standardisert mlemetodikk for dokumentasjon og klassifikasjon av byggerstoffer mht. radon.
Forml:
Unng at tilslagsmateriale blir brukt p en slik mte at det bidrar til kt konsentrasjon av radon i inneluft og derved bidrar til helseskader i befolkningen.
Ml:
Etablere mlemetoder i felt/laboratorium for klassifisere tilslagsmaterialer i forhold til radonfare.
Etablere velbegrunnede grenseverdier for radioaktivitet og radonfare i tilslagsmateriale som brukes til husbygging.
Tilrettelegge for at mlemetodene kan iverksettes i stor skala (foresl etablering av konkrete rutiner, med navngitte aktrer og rollefordeling) og for rutinene for forvaltning og formidling av mleresultatene.
Forberede standardiseringsarbeid for mlemetodene.
53. Holdbarheten av radontiltak Bakgrunn: Under Nasjonal kreftplan (1999-2003) ble det gitt tilskudd til radontiltak i boliger hvor det var mlt for hye radonkonsentrasjoner.
Ml: nsker finner ut hvor holdbare radontiltak er etter flere r.
Prosjekt: Mler n radon i boliger som har ftt gjort tiltak under tilskuddsordningen.
54. Hva kan kommunen gjre ? kt oppflging av radon
Skoler og barnehager (miljrettet helsevern).
Ta hensyn til radon i arealplaner, reguleringsplaner, byggesaker.
Oversikt over radon i egen kommune:
Kartlegging
Kunnskap om sammenheng mellom radon og geologiske forhold.
Ekstremomrder
Informasjon til kommunens innbyggere.
Oppfordre til mling.
55. Kommunen kan pvirke boligeierne De viktigste andre kilder er avis og andre kilder.De viktigste andre kilder er avis og andre kilder.
56. Oppsummering Radon er en helsefare i Norge.
Betydelig potensiale for redusere helsekonsekvensene.
Strlevernet har revidert anbefalingene om radon for alle bygninger:
tiltaksgrense 100 Bq/m3
s lave niver som mulig
maksimumsgrense 200 Bq/m3
Regelverksendringer er i gang.
Det forventes strengere krav mht. radon.
Implementeringen av regjeringens nasjonale radonstrategi er i gang.
Kommunene har en viktig rolle ved ta hensyn til radon ved arealplanlegging, reguleringsplaner og i byggesaksbehandling, oppflging i forhold til forskrift om miljrettet helsevern og informere innbyggerne om radon.