1 / 21

”Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?”

”Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?”. Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008. Intro. To hovedtrender: Rivende utvikling i omfanget av faglig samarbeid internasjonalt

lynne
Télécharger la présentation

”Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ”Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?” Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008

  2. Intro • To hovedtrender: • Rivende utvikling i omfanget av faglig samarbeid internasjonalt • Meget omfattende formalisering – særlig innen rammen av EU • Peter Maassen: ”Overraskende nasjonalt orientert” om debatten i kjølvannet av Sternøutvalget

  3. Forskningsinvesteringer globalt

  4. Hvorfor fokusere på internasjonalisering? • Bildet foran er noe foreldet, men gir like fullt et bilde av den internasjonale fordelingen • Den vestlige verden er helt sentral – men Kina (16%/år) og India kommer for fullt! • Russland fremstår i bildet som svært lavt – husk da at økonomien er i sterk vekst. • Norge står for om lag 0,6 % av verdens samlede kunnskapsproduksjon • I 1996 ble det brukt 409 mrd USD på FoU i OECD-området – i 2005 var tallet økt til 771 • Afrikas samlede forskningsinnsats er i underkant av Sveriges innsats alene!

  5. Litt om Forskningsinnsatsen generelt Ressursbruk FoU: Staten 2008 17,8 mrd kr Næringslivet 2006 16,4 mrd kr Samlet pr 2008 godt over 35 mrd! FoU sammenlignet (OECD 2005) Norge på 18 pl samlet FoU m 1,53 % av BNP (Sverige/Finland 1 og 2) 13 pl offentlig FoU 0,67 % (Sverige og Finland 2 og 3) 3 pl off. FoU per capita – 7 pl forskere pr 1000 sysselsatte --- Forskingsbevilgninger: De rødgrønne like mye på tre år som den borgerlige regjeringen klarte på fire år: Rødgrønne: 1,6 mrd. 2000-kroner v tre statsbud. Bondevik II: 1,7 mrd. 2000-kroner v fire statsbud. Forskningsfond: Rødgrønne økte fondskapitalen med 30 milliarder til 66 milliarder på tre år. Bondevik II: økte fondet med 26 milliarder på fire år Stipendiater: Rødgrønne 700 nye stipendiatestillinger på tre år Bondevik II: 668 nye stipendiatst. på fire år Langt høyere nå enn under BII: 1030 kandiater ferdige i 1030 – våre tre år langt foran BIIs fire

  6. Hvorfor fokusere på internasjonalisering? • Avgjørende for utviklingen av våre forskningsmiljøer, for å sikre kvalitet og fornyelse, tilgang på den internasjonale kunnskapsfronten og viktige markeder • Rekruttering fra utlandet gir viktige impulser til norske fagmiljøer (jf. SFF-ordningen) – Samlet 21 SFFer, 14 SFIer og 9 SFE • Internasjonalisering skjer raskere, mer organisert og involverer stadig flere land • Norge har et ansvar for å bidra til å inkludere mindre privilegerte land i den globale kunnskapsutviklingen

  7. Internasjonalisering – prioriteringer • Aktiv deltakelse i EU-forskningen • Gradvis åpning av nasjonale programmer • Styrket deltakelse i øvrig europeisk og nordisk forskningssamarbeid • Bilateralt samarbeid: Nord-Amerika, Russland, Kina, India, Japan og Sør-Afrika • Norge som attraktivt vertsland for forskning • Økt vekt på forskning i utviklingspolitikken

  8. EU-forskningen • Norge har deltatt i mer enn 20 år, og gjennom EØS-avtalen siden 1994 • Stortinget positiv til norsk deltakelse i 7RP • Norge betaler kontingent for å delta – BNP-nøkkel • Bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett • KD er koordinerende departement • Kvalitet og fornyelse i norsk forskning • Henter hjem europeisk kunnskap og teknologi • Får tilgang til europeiske og internasjonale nettverk og strategiske partnere • Utenrikspolitisk betydning – 75 prosent av kontingentinnbetalinger til EU

  9. Potocnik: ”…FP7 a kind of transition programme….” • Trekke forskersamfunnet i Europa i retning av nye virkemidler • Europeisk forskningsråd – European Research Council (ERC) • Nye instrumenter for å utvikle ERA (ERA-NET, artikkel 169, JTI, (EIT)) • DG Research mer departementslikt/strategisk – implementeringsoppgaver legges ut til nye, spesialiserte byråer (”agencies”) • Dersom 7 rammeprogram er et ”transition programme” – kan vi vente oss mer integrering og overordning i det neste rammeprogrammet • Dette er et dilemma for de av oss som er skeptiske til økt integrering med EU: • På den ene siden er det svært verdifullt og riktig å samarbeide innen verdens største forskningsprogram. Slikt sett kunne det være av interesse å delta i Eus styringsorganer på forskningsområdet. • På den andre siden er det fortsatt svært gode grunner for å holde seg utenfor – jmfr her utfordringene mht olje/gass og fiskeressursene samt vannkraften. I tillegg kommer våre langt bedre muligheter for å føre en egen utenrikspolitisk linje

  10. European Research Area • Lisboa-traktaten tar inn utvikling av ERA som en målsetting • Grønnbok om ERA lagt frem våren 2007 • 5. frihet i Europa: Fri bevegelse av kunnskap • Konsultasjoner og nasjonale posisjoner • Oppfølging i 2008 – nye ERA-initiativer

  11. 7RP - utbetalinger – faktiske og prognose(mill. kroner)

  12. Strategi for samarbeid med EU om FoU Mål: Norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram skal fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning, forsterke nasjonalt prioriterte FoU-områder gjennom å utvikle merverdi mellom nasjonale FoU-satsinger og deltakelse i det europeiske forskningsområdet og bidra til kunnskaps- basert innovasjon og fornyelse i norsk nærings- og samfunnsliv. Ambisjon:Øke EU-finansieringen av norsk FoU – tilbakeføring på nivå med konkurranseutsatt del av Norges kontingent for deltakelse (2 prosent av budsjettet for 7RP) i perioden 2007 – 2010.

  13. EU/FoU-strategi – innsats-/tiltaksområder • Forsterke norsk deltakelse i og øke utbyttet av EUs 7RP • Utvikle aktiv politikk for ERA-deltakelse • Styrke arbeidet med påvirkning, koordinering og kunnskapsbasen i 7RP

  14. EU/FoU-strategi – innsats-/tiltaksområder • Skal jeg trekke frem noen viktige budskap, er dette at: • EU-samarbeidet får vidtgående følger for den norske forskningsinnsatsen, og krever derfor aktiv oppfølging ikke bare i Norges forskningsråd, men også i berørte departementer, som i større grad må vurdere hvordan deltakelsen kan bidra til at sektorpolitiske målsettinger nås • Norsk forskning må i større grad planlegges i et EU-perspektiv i den forstand at vi ”henter” tilbake en høy andel av de midlene vi setter inn • Institusjonene må engasjere seg på et strategisk nivå. Enkeltforskeres engasjement er helt nødvendig, men også institusjonene må ha et strategisk perspektiv på deltakelsen i EU-forskningen og gi administrativ støtte. Vi vil ha en dialog med institusjonene om dette. • Deltakelsen fra universiteter og høyskoler synes å kunne økes noe, blant annet hva gjelder de mer næringsrettede delene av det 7. rammeprogrammet, som IKT og nanoteknologi/-vitenskap og materialer. • Innovasjon Norge må aktiviseres hva gjelder næringslivets og regionenes deltakelse og innovasjon, og spille sammen med Forskningsrådet her. • Helse og medisinsk forskning skal vurderes særskilt i tiden fremover. • Vi har også enkelte utfordringer knyttet til mobilitet og bruk av europeisk forskningsinfrastruktur, og vil være i dialog med Forskningsrådet om dette. • Vi ønsker også et mer strategisk påvirkningsarbeid basert på den dialogen Norges forskningsråd har med aktørene og mer kunnskap om vår deltakelse i EU-forskningen, og arbeider nå med å få på plass en oppdragsbeskrivelse for en evaluering av norsk deltakelse i det 6. rammeprogrammet.

  15. EØS-midler til nye EU-medlemsland • EØS/EFTA –landene bidrar med ca. 10 mrd NOK til nye EU-medlemmer for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. • Styrket samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene, også på forskningsområdet. • Bilaterale forskingsfond i Polen, Tsjekkia, Slovakia og Estland. • Størst i Polen, på ca 120 mill NOK. Prosjekter innenfor helse og miljø. Må ha med norsk partner. Utlysning høsten 2007 (lukket). • Stipend og opplæringsfond utlyst 30.4. 100 mill NOK. Frist 30. juni.

  16. Bilateralt FoU-samarbeid • Nord-Amerika • strategi • Forskningsavtale • med USA Barents-samarbeidet • Avtaler med • Japan, India og Russland • Forhandlinger med Kina • om avtale Styrke FoU-samarbeid med land i Sør-Amerika? Forskningsavtale med Sør-Afrika

  17. Bistand – en viktig del av internasjonaliseringen • Nasjonal kapasitet i forsking og høyere utdanning er forutsetninger for vekst og velferd • Deler av norsk støtte til høyere utdanning og forskning går via norske universiteter og høyskoler i en ”partnerskaps-modell”, for eksempel: • NOMA (343 mk – 2006-10) • NUFU (300 mk – 2007-11) • Kvoteprogrammet (1100 studenter – 800 sør/300 øst) • Utviklingsforskning

  18. Nordområdene og Svalbard • Nordområdestrategien: Bredt internasjonalt samarbeid i nord – i arktisk, fastlandet og i Barentsregionen • IPY: Oppfølging og Svalbard (320 mk over fire år) • Svalbard: Internasjonal forskningsplattform • ESFRI • Ny-Ålesund symposiet (juli 2008 – fire forskningsministere til stede)

  19. Status for internasjonalisering i Norge • Over halvparten av alle artikler som norske forskere publiserer i internasjonale tidsskrift er nå forfattet sammen med en utenlandsk forsker (1985: internasjonalt samforfatterskap i 23% av artiklene • Hver fjerde doktorgrad i Norge avlegges av en utlending • Utenlandske doktorgrader står for 15-20 prosent av det samlede antallet doktorgrader blant det vitenskapelige og faglige personalet i UH-institusjonene og forskningsinstituttene • I 2006/2007 studerte om lag 19000 norske studenter i utlandet, mens det var ca. 11000 i Norge med utenlandsk statsborgerskap (5,6%) • Utenlandske kilder sto for 8 prosent av den totale finansieringen av FoU i Norge i 2005

  20. Stortingsmelding om internasjonalisering • Arbeidet med en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning er iverksatt • Ønske om en helhetlig vurdering: Hva vil vi med internasjonaliseringen, og brukes ressursene på en god måte? Er vi godt rustet til å møte den stadig sterkere konkurransen innen utdanning? • Evalueringen av Kvalitetsreformen viste bl.a. at internasjonaliseringsarbeidet ved institusjonene er kommet kort; har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til å heve kvaliteten, og arbeidet er ofte isolert fra andre aktiviteter ved institusjonene • Målet må være at internasjonalisering i større grad blir en integrert aktivitet og bidrar mer til utvikling av institusjonen og fagmiljøene

  21. Internasjonalisering av norsk forskning – status og veien videre • Vi står overfor komplekse og sammensatte utfordringer på det internasjonale forskningsområdet, både innenfor rammen av EU og bilateralt • Godt samarbeid og god koordinering på nasjonalt nivå er en av forutsetningene for at vi kan lykkes i arbeidet med å tilrettelegge for fruktbart samarbeid på tvers av landegrensene • Nasjonale satsinger veves stadig tettere sammen med internasjonale. Dette har konsekvenser for hele forsknings- og utdanningssystemet • La Norge bli nr. 1!

More Related