Driftsforum Reaktorkompostering 2004

1. Driftsforum Reaktorkompostering 2004 • Status og utsyn for biologisk behandling i Norge • Presentert på Driftsforum reaktorkompostering 2004 • 11. februar 2004 • Henrik Lystad • NRF

2. Innhold • Aktiviteter i NRF • Regelverk – eksisterende og kommende • Status innsamling og behandlingskapasitet • Status drift og avsetning • Hva skjer fram mot 2009?

3. Aktiviteter i NRF • Nasjonalt og internasjonalt regelverk • Deltakelse i FEAD og ECN, det europeiske kompostnettverket • Spleiselagsprosjekter • Evaluering av systemer for utsortering, innsamling og behandling av organisk avfall (i samarbeid med RVF, Sverige + 4 deltakere) • Hjemmekompostering (i samarbeid med Hageselskapet) • Forum for Biogass (se: www.biogassforum.no fom. 1/3) • Studietur til tyske biogassanlegg • Veiledning for levering av grønn energi • Database over norske kompostanlegg (www.nrfo.no) • Kurs og seminarer • Generell rådgivning Hva jobber NRF med?

4. Regelverk • Dagens rammebetingelser i kortform • Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav • Forbud mot deponering av våtorganisk avfall • Sluttbehandlingsavgift (miljøavgift -> fiskalavgift) • Storhusholdningsavfall til miljøfôr

5. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav • Gjødselvareforskriften • Ny samordnet forskrift med våtorganisk avfall, avløpsslam, husdyrgjødsel og silosaft fra juli 2003 • Regulerer kvalitet (og produksjon) til kompost og andre gjødselvarer og jordforbedringsmiddel • Registreringsplikt for alle produkter (unntak for hageavfallskompost) • 4 ulike kvalitetsklasser med tilhørende bruksbegrensninger • Har bidratt til å sikre kvaliteten og tilliten til kompost i Norge

6. Kommende regelverk - 1 • Vedtatt regelverk • Forskrift om animalske biprodukter • Biologisk behandling definert som metode for smittebegrensning • Storhusholdningsavfall ikke lenger til fôr (->11/2006) • Definerte hygieniseringskrav for biologisk behandling • Kjøkkenavfall er unntatt, • Annet kat 3. unntak fram til 31.12.2004 • Endring av forurensningsloven fra 01.07.04 • Kommunene mister råderetten over alt næringsavfall • Storhusholdningsavfallet på anbud • Grunn til å frykte økte mengder i restavfallet?

7. Kommende regelverk – 2 (ikke vedtatt) • EU-direktiv om biologisk avfallsbehandling • Legges fram av kommisjonen sept 04 sammen med initiativ for jordvern • Diskusjonspapir offentliggjort 18.12.2003 • Kan ventes implementert i norsk lovverk tidligst 2007 • Dikskusjonspapiret tar opp 14 momenter • Kildesortering av matavfall – påbudt eller tilstrekkelig ivaretatt gjennom målene i deponidirektivet • Minimums prosess reglement (hygienisering etc.) • Skille mellom kompost fra kildesortert avfall og stabilisert restavfall (biologisk stabilisert restavfall) • Kriterier for anvendelse av stabilisert restavfall (deponering, bruk i landskap/grøntarealer) • Kompost som handelsvare - harmoniserte kvalitetskriterier og bruksregler

8. Kommende regelverk – 3 (ikke vedtatt) • Strategi for nedbrytbart avfall • Lagt fram av SFT des 03 – på høring fram til 01. feb • SFT ønsker økt avfallsforbrenning, men ikke redusert materialgjenvinning • SFT foreslår: • Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall • Strengere håndheving av forbud mot deponering av våtorganisk avfall • Utvidet produsentansvar (Papir og treavfall) • Hvilke konsekvenser kan dette få for kildesortering av våtorganisk avfall? • Fører strengere krav til innhold av matavfall i restavfall til deponi til at restavfall fra husholdninger må forbehandles? • Gir økt avfallsforbrenning redusert kildesortering?

9. Status innsamling og behandlingskapasitet • Våtorganisk avfall - Genererte mengder (SSB) • Behandling av våtorganisk avfall

10. Status innsamling og behandlingskapasitet • Innsamling fra private husholdninger • Stadig flere sorterer våtorganisk avfall i Norge (SSB/2002) • 61% har tilbud om kildesortering i kommunen (Papir: 78%) • 140 000 tonn innsamlet gjennom kommunal ordning • Økte mengder hageavfall • 77 900 tonn (SSB/2001) • Innsamling fra storhusholdninger • Totalt generert: 80.000 t/a (SSB) • Noe samles inn av kommunen, noe gjennom miljøfôrbedrifter (<16 000 tonn) • Totale mengder gjennom miljøfôrbedriftene ca 50.000 tonn

11. Status innsamling og behandlingskapasitet • Status biologiske behandlingsanlegg • 46 anlegg registrert i NRFs database, beste kilde! • 300 000 tonn behandlet (2001, SSB) • Få nye anlegg kommet til de siste årene • Kapasitet • Ukjent - NRF jobber med en ny landsoversikt • Overkapasiteten er trolig ikke veldig stor • Større anlegg i Sør-Norge med konsesjon for våtorganisk avfall • Lindum, Drammen (7.500 t/a) • HRA, Jevnaker (6500 t/a) • Kongsberg kommune, Sellikdalen RA (2500 t/a) • SØIR, Elverum (10000 t/a) • Halden Resirkulering, Halden • GLØR, Lillehammer (14000 t/a) • IVAR, Hogstad (27.500 t/a) • Bioplan, Odda, Tau mm. • RKR, Støleheia (25.000 t/a) Biogassanlegg

12. Status drift og avsetning • Stabilitetsproblemer • Kapasitetsproblemer • Luktproblemer • Korrosjonsproblemer Fra de mange barnesykdommene… …….til en etablert bransje? • Økt kunnskap om avfall og kompostering • Investeringer i ettermodnings-kapasitet og luktfiltre

13. Kompost produksjon og avsetning • Produksjon • SSB (2000): 89 000 t (30% av input) • Jordforsk (2000-prognose1): 154 000 t (52%) • Anvendelse 1 • Private hager dominerer (40%) • Betydelig andel til grøntanlegg(33%) • Kun 17% i jordbruket • 1) Lystad, H. et al. 2002 Calculated from a survey

14. Nye trender – profesjonalisering av avsetningsleddet • Anleggene står overfor tre alternativer • Stå for avsetningen selv, satse på abonnenter og at ”det gode ryktet” skal spre seg • Kan være rimelig, men sikrer ikke alltid god avsetning • Gir feedback til abonnenten om at kildesortering gir resultater • Sette ut håndteringen av sluttproduktene på anbud • Eksempler fra slamsiden (Bekkelaget etc.) • Kan være rimelig, men gir liten kontroll i et lite marked • Skille ut avsetningen i et nyopprettet driftsselskap • Felleseie med et selskap som besitter kompetanse • Gir store utviklingsmuligheter, men kan være kostbart • Anleggseiere erkjenner manglende kompetanse og forretningsvilkår • I dag få aktører, men dette kan endre seg

15. Hva skjer fram mot 2009? Trusler • Kildesortering av våtorganisk avfall avhengig av resten av avfallsbehandlingen • Økt forbrenning og redusert deponering • Avgiftsdifferensiering • Strengere krav til deponier • Forbud mot nedbrytbart til deponi, definert som OM/TOC • Kan gi redusert økonomi ved kildesortering • Nye krav til hygienisering(ABP/Biowaste direktiv) • Redusert oppslutning rundt kildesortering Biologisk behandling må i framtiden begrunnes politisk og samfunnsøkonomisk med andre argumenter enn at man unngår metanutslipp

16. Ett scenario for 2009 • Forbehandling av restavfallet kan gi forsvarlig utnyttelse av deponier, og rene, høykaloriske, lagringsstabile fraksjoner til energiutnyttelse • Utsortering (>60-100 mm) av høykalorisk fraksjon, til balling og videretransport til lager eller forbrenningsanlegg (biobrenselanlegg?) • Utsortering av metaller til gjenvinning • Biologisk stabilisering av finfraksjonen for å oppnå en deponerbar fraksjon med minimalt deponigasspotensiale • Forutsetter fortsatt kildesortering for å holde nedbrytbar andel i restavfallet nede • Forutsetter klare kriterier for deponerbarhet og utslipp ved biologisk behandling • Status for stabilisert restavfall • Implementert i lovverket i Tyskland, Østerrike og Italia (delvis i Sverige) • Varslet i biowaste-direktivet Må kildesortering av våtorganisk og deponering stå i konflikt til energigjenvinning?

17. Hva skjer fram mot 2009? • Stabile rammebetingelser • Økt sluttbehandlingsavgift, også for forbrenning av lavkalorisk avfall • Gebyrdifferansiering? • Oppnåelige/målrettede kriterier for deponering av restavfall • Påbudt kildesortering av våtorganisk avfall i biowaste-direktivet? • Innsamling og forbehandling: Nye kostnadsbesparende løsninger • Biogass: Bedre rammebetingelser (tilskudd, energileveranser) • Avsetning av kompost: Videreføring av ORIO-programmet Drivere for fortsatt/økt kildesortering

18. Kontakt: • Henrik Lystad • E-mail: henrik.lystad@nrfo.no • Tlf: 24 14 66 0890 91 93 60