NVEs arbeid knyttet til skred

1. NVEs arbeid knyttet til skred Rolle, ansvar og utfordringer Eli Katrina Øydvin, NVE Infomøte/seminar om skredfare, Kvam 26. februar 2009

2. Stortingsmelding nr 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet • Statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av NVE • Endrer ikke kommunenes og tiltakshaveres ansvar • NVEs helhetlige modell for forebygging mot flom og vassdragsrelaterte skred er hensiktsmessig for å håndtere øvrige typer skred • NVE må tilegne seg skredfaglig kompetanse • Utstrakt bruk av eksterne kompetansemiljøer i gjennomføringen av oppgavene

3. Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom i vassdrag. Nytt 2009: Forvaltningsansvarfor skred (unntatt vei/jbane) Kommunen, utbygger har Ansvaret Rolleavklaring, arbeidsfordeling NVE yter Bistand Ansvarsområde NVE – skred og flom Arbeidsområder: • Kartlegging • Arealplanlegging • Sikring • Varsling • Beredskap og krisehåndtering

4. Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)?NVEs organisering • Integreres med eksisterende oppgaver og avdelinger • NVEs regionkontorer viktige i gjennomføringen • Tilegne seg skredfaglig kompetanse • Utstrakt bruk av eksterne kompetansemiljøer • Oppbygging og utvikling av kompetanse, rutiner og systemer ”vil måtte skje over tid”.

5. Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)?Kartlegging og kommunikasjon • NVE har ansvaret. NGU vil være rådgiver og fortsatt sentral i gjennomføringen. • Videreføre pågående kartlegging – styrking med 2 mill. • NVE vil utarbeide en plan for statlig skredkartlegging – ”kartleggingsplan” • Nasjonal dekning av aktsomhetskart • Fare-, risikokartlegging og detaljerte undersøkelser i prioriterte områder med høy risiko • Medvirke til å utvikle kartleggingsmetodikk og veiledere for gjennomføring. ”Kommunar og tiltakshavarar kan på dette grunnlag sjølve utføre detaljkartlegging av område som ikkje blir kartlagde i statleg regi.”

6. Kartlegging Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko Oversiktskartlegging/ aktsomhetskart Aktsomhetskart – potensielt utsatte fareområder Farekart – sannsynlighet / faregrad. 1/100, 1/333, 1/1000 Konsekvenskart/- vurderinger Risikokart – vekting av konsekvenser. Grad av risiko. Skille ut områder med høy/stor risiko. Farekartlegging Risikoklassifisering Prioritering av tiltak Risikoreduserende

7. Bistand – arealplanlegging • Kommunene er ansvarlig • NVE yter bistand • Kunnskap om farene en forutsetning – kartlegging tilpasset plannivåene • Regelverksutvikling • Retningslinjer • Tekniske veiledere • ”..ein prioritert oppgave ved oppbygginga av det nye ansvaret innan skredførebygging.” • ”NVE vil i 2009 styrkje kapasiteten og kompetansen sin innan arealplanarbeid og skredfare, utvikling av retningslinjer og tekniske standarder.”

8. SikkerhetsnivåHendelser som kan føre til tap av menneskeliv (TEK) Sikkerhetsklasser S 1 – Garasjer, naust, lagerskur S 2 – Små hus for næringsdrift, driftsbygn., hytter, kaianlegg S 3 – Andre bygg Pålitelighetsklasse 4 – Sykehus, blokker, skoler, barnehager 8

9. Retningslinje 1/2008 (1): • Gjelder fare knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes ved utredning av andre faretyper. • Gir anbefalte prosedyrer for utredning/dokumentasjon av fare i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. • Gir anbefalte sikkerhetskrav for ulike typer arealbruk/bebyggelse. • Gir omtale av planbestemmelser og retningslinjer som kan ivareta krav til sikkerhet. • Vedlegg 1 og 2: Tekniske veiledere for vurdering av faremomenter knyttet til vassdrag. • Utvides i løpet av 2009 til å dekke alle typer skred Retningslinjene utdyper MDs veiledere på området og BEs veileder til TEK.

10. Retningslinje 1/2008 (2): Utredningskrav • Kommuneplan: Kan det være fare? Kartlegging og vurdering av mulige fareområder • Reguleringsplan: Er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetsnivå • Byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker (Pbl § 68)

11. Utredning av fare i kommuneplan Identifisering av områder med potensiell fare Avmerking av kartlagte faresoner Vurdering av behov for og eventuell gjennomføring av utredning av flom- og skredfare utenom kartlagte faresoner. Avklaring av arealbruk i mulig fareutsatte områder Potensielt farlige områder og kjente fareområder avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som ivaretar sikkerheten

12. Utredning av fare i reguleringsplan Kartlegging av potensielt flom- og skredfarlige områder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Flomteknisk og/eller geoteknisk utredning i potensielle fareområder der utbygging er aktuelt. Utredning av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Avklaring av arealbruken, f.eks. i forhold til muligheter for / kostnader ved sikring. Fareområder avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som forbyr utbygging eller ivaretar hensynet til sikkerheten ved utbygging.

13. Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)?Avgrensninger/ føringer - sikring • Bistand primært til kommuner/ fylkeskommuner • Risikobasert tilnærming, prioritere etter nytte-kost; ”det skal leggjast særleg vekt på tiltak som reduserer faren for tap av menneskeliv” • Sikring av eksisterende - ikke til sikring av nybygg • Samferdselssektoren må selv ta ansvar for sikring av både eksisterende og nybygg • I utgangspunktet bare skred i naturlige skråninger. ”Fare som byggjetiltak i seg sjølv kan medføre, til dømes skred utløyst ved graving, sprenging eller utfylling/belasting, fell utanfor”.

14. Bistand - sikring • Prioriterer statens midler til sikringstiltak: • Sikring av eksisterende bygg og infrastruktur, 20% distriktsandel • Risikobasert, Nytte/ kost-vurderinger • Gjennomføring: • Kommunen er tiltakshaver • NVE kan stå for planlegging, prosjektere og lede byggingen. • Benytte ekstern geofaglig komp. • Bistandsmodell som nå; kan også gi tilskudd • Utbetale tilskudd innvilget av Naturskadefondet i samsvar med tidligere praksis (3-års-frist) • ”I 2009 vil NVE samanstille informasjon om kjende høgrisikoobjekt for ulike typar skred og yte bistand til planlegging og gjennomføring av godt dokumenterte høgrisikoobjekt.”

15. Overvåking - varsling • Over tid etablere et overvåkings- og varslingsopplegg for jordskred og snøskred; varsling på regionalt nivå tilsvarende flomvarslingen. • ”Før ein kan starte ei systematisk oppbygging av overvaking og varsling på statleg nivå, vil det vere naudsynt å utgreie nærare behov, metodar og føremålstenleg omfang for varsling og overvaking av ulike typar skred.”

16. Overvåking og varsling – fjellskred • Overvåking og varsling av store fjellskred må skje for det enkelte objekt • Det innebærer et lokalt varslingsopplegg som i utgangspunktet er et lokalt ansvar. • For prioriterte objekt med fare for store fjellskred og høy risiko, vil NVE kunne hjelpe med kompetanse og ressurser

17. Prioriterte aktiviteter i 2009 • Kartlegging: • Nasjonal kartleggingsplan – ident. høyrisikoområder, prioritering • Gjennomføre statlig kartleggingsprogram • Arealplanoppfølging: • Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder. • Tekniske veiledere? • Bistand til kommunenes/ utbyggeres utredning av fare i konkrete saker • Sikring: • Sammenstille informasjon om kjente høyrisikoobjekter • Planlegging og prosjektering av godt dokumenterte sikringstiltak • Overvåking/ varsling: • Utredning av metoder og hensiktsmessig omfang for varsling og overvåking • Beredskap: • Utvikle planverket • Bistand til kommunene

18. Takk for oppmerksomheten!