1 / 16

Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

Praksisnærforskning – perspektiv og metoder. Stortingsmelding 25 (2005-2006). Om omsorgsforskning (side 15) styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til omsorgstjenestene – spesielt praksisnær forsknng

pelham
Télécharger la présentation

Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

  2. Stortingsmelding 25 (2005-2006) • Om omsorgsforskning (side 15) • styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til omsorgstjenestene – spesielt praksisnær forsknng • gjennom etablering av regionale FoU-sentre for omsorgsforskning, og en gradvis opptrapping av forskningsmidler

  3. Hvordan defineres OMSORGSTJENESTENE ? I St.meld.25(2005-2006): De offentlige tjenestene mellom familien og sykehustjenesten I St. meld. 47(2008-2009) En samlet betegnelse for ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, omsorgsboliger, aldershjem og sykehjem

  4. OECDs definisjoner av ulike typer forskning Grunnforskning: • originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med det primære formål å oppnå ny kunnskap og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte Anvendt forskning: • originale undersøkelser med henblikk på å oppnå ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål Utviklingsarbeid: • systematisk arbeid basert på anvendelse av kunnskap oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med det formål å frembring nye vesentlig forbedrede materialer, produkter, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

  5. Praksisnær forskning? • - når dukker begrepet praksisnær forskning opp? • - fra hvor – hvem initierer begrepet – hvem bruker det? • - hva innebærer det – hvordan brukes det? • - hva er det et svar på?

  6. Referanser • Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP • NOU – 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (Stjernø-utvalget. • Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag • Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag • Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2.

  7. Andelen personale som drev FOU rettet mot praktiske formål • Stipendiater Fast personale Lærerutd.: 73 % 62 % Ingeniørutd. 23 % 33 % Helse- og Sosial- fagutd. 65 % 52 % (Larsen og Kyvik 2006:106)

  8. Kjennetegn ved FOU-arbeid rettet mot praktiske formål i helse- og sosialfagutdanningene (rangert etter svarprosent) • bidra til å bedre praksisen blant profesjonsutøverne • bevisstgjøre praksisfeltets aktører • knytte teori og praksis tettere sammen • forbedre pasientene/klientenes situasjon • forbedre høgskolens undervisning utbredte mål, men mindre vektlagt: • utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag • øke praksisrelevansen i utdanningen • dokumentere praksis/rutiner • (Larsen og Kyvik 2006:.111)

  9. Helsepolitiske signaler • St.meld.nr.25 (2005-2006) Omsorgsplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet) • St.meld. nr.30 (2008-2009) Klima for forskning (Kunnskapsdepartementet) • St.meld. Nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet) • St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Nærings- og handelsdepartementet).

  10. Referanser • Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP • NOU – 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (Stjernø-utvalget. • Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag • Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2. • Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag

  11. aksjonsforskning • Utviklingsorientert forskning, forskning for forandring, handling som forskning, deltakerorientert forskning, dialogbasert forskning, Emancipatory Action Research, Action Resarch, Action Science, praksisforskning, Participatory Research, Action Inquiry, Co-operataive Inquiry, Collaboratory Inquiry, Pragmatic Action Resarch og Community Actions Resarch (Rasmussen, Kruse, Holm 2007).

  12. Referanser • Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP • NOU – 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (Stjernø-utvalget. • Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag • Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2. • Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag

  13. Et tidsskrift inviterer til debatt om • hvilke forutsetninger som må være til stede hos personer som kan forske frem ny kunnskap i praksis og/eller • som kan anvende allerede eksisterende kunnskap til utvikling av praksis og • hvilket utdanningsnivå skal stilles til kompetanse innen henholdsvis forsknings- og utviklingsarbeid

  14. Referanser • Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP • Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag • Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2. • Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag

  15. Hvordan definere praksis • Handling i en historisk og sosial kontekst som gir det vi gjør struktur og mening. • Derfor er praksis alltid en sosial praksis. • Et slikt praksisbegrep forutsetter både det eksplisitte og det tause. • Det omfatter både det som blir sagt, det som representeres, og det som blir antatt. • Det omfatter språk, redskaper, dokumenter, bilder, symboler, veldefinerte roller, spesifiserte kriterier, kodifiserte prosesser, reguleringer og kontrakter. • Det omfatter også alle de implisitte relasjoner, tause konvensjoner, subtile ledetråder, ikke uttrykte tommelfingerregler, gjenkjennelige, intuitive forståelser, grunnlegende antagelser og felles virkelighetsbilder.

  16. Kjennetegn ved FOU-arbeid rettet mot praktiske formål i helse- og sosialfagutdanningene (rangert etter svarprosent) • bidra til å bedre praksisen blant profesjonsutøverne • bevisstgjøre praksisfeltets aktører • knytte teori og praksis tettere sammen • forbedre pasientene/klientenes situasjon • forbedre høgskolens undervisning utbredte mål, men mindre vektlagt: • utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag • øke praksisrelevansen i utdanningen • dokumentere praksis/rutiner • (Larsen og Kyvik 2006:.111)

More Related