Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur

1. Kapittel 5Kostnadsforløp og kostnadsstruktur Læringsmål: • Forklare faste og variable kostnader. • Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. • Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. • Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. • kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. • Forklare stordriftsfordeler. • Forklare og beregne alternativkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

2. Kostnader og aktivitetsnivå Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: • hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. • hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. • Med aktivitetsnivåmenes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

3. Bedriftens kostnader • Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. • Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. • Totalkostnader= faste + variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

4. FK X FEK = Faste kostnader • Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). • summen av de faste kostnader er det samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. • De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå (X). BØK100 Bedriftsøkonomi 1

5. Faste kostnader • Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord per måned. Faste kostnader pr måned kr 450 000 0 250 500 750 1 000 Bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1

6. Faste kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

7. Faste enhetskostnader • Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. FEK kr 1800 FK x 900 600 450 1.000 0 250 500 750 Antall bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1

8. Sprangvise faste kostnader • Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. FK kr. 900 000 700 000 450 000 Antall bord 0 1 000 2 000 3 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

9. Sprangvise enhetskostnader FEK kr • Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitets-utnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1000 2000 3000 Antall bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1

10. Variable kostnader • Sum variable kostnader (VK) er likvariable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (x): • VK = VEK • x • Mengden (x) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. • aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

11. Eksempel: Variable kostnaderHvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter BØK100 Bedriftsøkonomi 1

12. 000 2 000 Proporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. Kr Kr VK 40.000 VEK 20 2 0.000 Mengde Mengde 1 000 2 000 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

13. Over og under proporsjonale • Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet = Overproporsjonale variable kostnader. • Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået = Underproporsjonale variable kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

14. Underproporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. Underproporsjonalt Kr Underproporsjonalt Kr variabel totalkostnad variabel enhetskostnad VK VEK Mengde Mengde 2000 1000 2000 1000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

15. Overproporsjonal variabel kostnad • Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. Overproporsjonalt Kr Kr Overproporsjonalt variabel enhetskostnad variabel totalkostnad VK VEK Mengde Mengde 1000 2000 1000 2000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

16. Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet VK X Område 1 Område 2 Område 3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

17. Faste kostnader, forts • Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: • Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. • Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. • Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

18. Er lønn en fast eller variabel kostnad? • Administrasjonslønn = Fast kostnader • Produksjonslønn defineres i økonomi-styringssammenheng som variable kostnader. • En sannhet med visse modifikasjoner BØK100 Bedriftsøkonomi 1

19. Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av  Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert  Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler BØK100 Bedriftsøkonomi 1

20. Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. • Råmaterialer • Produksjonslønn • Sosiale kostnader • Administrasjonslønn • Pantegjeldsrenter • Avskrivninger • Feriepenger • Elektrisk kraft • Husleie • Fyringsolje • Renhold BØK100 Bedriftsøkonomi 1

21. Bedriftens totale kostnader • Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: • TK = FK + VK • TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. • TK / X = TEK, dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. • TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: • TEK = FEK + VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1

22. Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadsforløp Totalkostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Enhetskostnader Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

23. Differansekostnader • Differansekostnaden viser den kostnads-økning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. • Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

24. Enhetskostnader • Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X • Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X • Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X • TEK = VEK + FEK • Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1) BØK100 Bedriftsøkonomi 1

25. Differansekostnader • NB 1!I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjons-intervallenefor å frem at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra èn produksjonsmengde til den neste. • NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom de VK eller mellom de TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi de FK er konstante!! TK = FK + VEK * X • NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! • NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gj.snt. kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

26. Kostnader – Eksempel 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

27. Enhetskostnader – Eksempel 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

28. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

29. Kostnader – Eksempel 2 BØK100 Bedriftsøkonomi 1

30. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

31. Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1

32. Bedriftens relevante kapasitetsintervall Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK • x TK Totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1

33. Grensekostnader Grensekostnad er tilnærmet lik kostnads-økningennår produsert kvantum øker med en enhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

34. Grensekostnad  DEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1

35. Grensekostnad / Marginalkostnad • Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: • I praksis benyttesdifferanseenhetkostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1). BØK100 Bedriftsøkonomi 1

36. Den matematiske modellen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

37. Totale enhetskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

38. Kostnadsoptimum • Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0. • Helningen på kurven er lik den deriverte. • For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: BØK100 Bedriftsøkonomi 1

39. Kostnadsoptimum BØK100 Bedriftsøkonomi 1

40. Kostnadsoptimum Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da: BØK100 Bedriftsøkonomi 1

41. Kostnadsoptimum BØK100 Bedriftsøkonomi 1

42. Kostnads- og mengdeendringer • Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. • Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. • Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. • Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

43. Marginalkostnad og TEK Minimum TEK: • (dTK/dx) = TEK • (dTK/dx) < TEK  TEK synker • (dTK/dx) > TEK  TEK øker BØK100 Bedriftsøkonomi 1

44. Minimum enhetskostnad Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: • Den deriverte av TEK = 0 • Den deriverte av TK = TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1

45. Kostnadsoptimum Grensekostnad = Total enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1

46. Minimum TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1

47. Totale kostnader TK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Enhetskostnader Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnads- optimum X = produksjonsmengde Grensekostnader og kostnadsoptimum BØK100 Bedriftsøkonomi 1

48. TEK-kurven og DEK-kurven • Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere èn enhet ekstra (DEK) er mindre enn gj.snt.kost. (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK TEK synker. • Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gj.snt.kost. DEK = TEK. • Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gj.snt.kost.(TEK), vil gj.snt (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK TEK øke. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

49. Alternativkostnaden • Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. • Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

50. Eksempel 1Selge egen forretning? • Driftsinntekt fortsatt drift: 1 500 000- Varekostnader 900 000- Driftskostnader 300 000= Resultat fortsatt drift 300 000 • Lønnsinntekt annen jobb 275 000Renteinntekt fra salgssum 50 000= Resultat ved salg 325 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1