1 / 78

Psykoselidelser og fastleger

Psykoselidelser og fastleger. Hva er viktig? Jan Ivar Røssberg. Hva skal vi se etter?. Hvordan komme tidlig til?. Hva SKAL de få av behandling?. Hvordan går det med personer med en psykoselidelse?. Take home message. 1. Hvorfor komme tidlig til? - Tidlig intervensjon

rianna
Télécharger la présentation

Psykoselidelser og fastleger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Psykoselidelser og fastleger Hva er viktig? Jan Ivar Røssberg

  2. Hva skal vi se etter? Hvordan komme tidlig til? Hva SKAL de få av behandling? Hvordan går det med personer med en psykoselidelse?

  3. Takehomemessage 1. Hvorfor komme tidlig til? - Tidlig intervensjon 2. Hva må man se etter? - Psykiske symptomer 3. Hvordan følge opp? - hovedvekt på morbiditet og mortalitet. 4. Hva bør de få av behandling? - Kunnskapsbasert behandling for pasienter med en psykoselidelse

  4. Hvorfor tidlig intervensjon ved psykoser?

  5. To problemområderDet tar for lang tid før en person med en psykoselidelse kommer til behandlingHedmark/Oppland: 1-2 år • Forsinket henvisning til behandling fra primærhelsetjenesten fordi psykose ikke oppdages og henvises til spesialisthelsetjenesten • Forsinket oppstart av behandling fordi psykoser ikke oppdages i spesialisthelsetjenesten

  6. ”Pathways to care” Psykosepasienter har som regel vært i kontakt med hjelpeapparatet (også psykisk helsevern) for psykiske vansker før psykosen. ”Report on early detection & intervention for young people at risk of psychosis” 2008

  7. Hva med? • Hvor lang forsinkelse til virksom behandling er vi (samfunnet) villig til å akseptere når en ungdom får kreft? • Hvor lang forsinkelse til virksom behandling er vi (samfunnet) villig til å akseptere når en ungdom får psykose?

  8. Bakgrunn • Det er en tydelig sammenheng mellom tid fra symptomstart til behandlingstart – “varigheten av ubehandlet psykose” - og forløp og behandlingsutfall ved psykose.

  9. TIPS prosjektet

  10. TIPS prosjektet

  11. Hovedspørsmål i TIPS prosjektet: • Er det mulig å redusere Varigheten av Ubehandlet Psykose (VUP) gjennom et tidligoppdagingsprogram? • Vil en reduksjon i VUP følges av forskjeller i behandlingsforløp som kan forklares gjennom denne reduksjonen?

  12. Hvordan gikk det?Fra baseline til 10 år

  13. Er VUP i tidlig-oppdagings området (TO+) kortere enn i området uten tidlig-oppdaging (TO-)?. • Klar reduksjon i VUP* • *Melle et al: Reducing the duration of untreated first-episode psychosis. Arch Gen Psychiatry. 2004;61:143-50. P=0.003, MWU

  14. Suicidalitet ved første kontakt: Melle I et al. Early detection reduces suicide rates in first episode psychosis. Am J Psych 2006. 163:800-4. ** p<0,001 linear-by-linear ass.

  15. 2 års oppfølgingen

  16. Konklusjon: Fortsatt bedre effekt på negative, kognitive og depressive symptomer. Videre hadde de som kom fra tidlig intervensjonsområdet bedre sosial funksjon.

  17. Long-Term Follow-up of the Early Detection in Psychosis study TIPS: effects on 10- year outcome Wenche ten Velden Hegelstad ,Tor K Larsen ,Bjørn Auestad ,Julie Evensen ,Ulrik Haahr ,Inge Joa, Jan O Johannesen , Johannes Langeveld, Ingrid Melle, Stein Opjordsmoen ,Jan Ivar Rossberg ,Per Vaglum, ,Svein Friis, Thomas McGlashan Flere av pasientene var “recovered” i tidlig intervensjonsområdene. Skjevt frafall; flere av de “friske” hadde droppet ut i tidlig intervensjonsområdene og flere av de “dårlige” i kontrollområdene.

  18. Remisjon og recovery

  19. Bøtt, and this is a big bøtt

  20. Er tidlig intervensjon lønnsomt?

  21. Nasjonale retningslinjer for psykosebehandling

  22. Hvorfor tidlig intervensjonFokus på tre aspekter(Takehomemessage I) • Etikk • Prognose. • Kostnadsbesparende

  23. Hvordan identifisere pasientene så tidlig som mulig? TIPS Sør-Øst

  24. Stigmatisering av psykiske lidelser, spesielt psykotiske lidelser som schizofreni

  25. FASER: Funksjon PREMORBID PRODROM AKTIV Forløp

  26. Risikofasen –når noe ikke er som det skal være! Ofte fluktuerende, men progressive symptomer; • Endringer i affekt; angst, depresjon, irritabilitet • Endringer i kognitiv funksjon; vansker med konsentrasjon og hukommelse • Endringer i tankeinnhold; opptatthet av nye ideer med uvanlig innhold, tankekjør, tankestopp, mistenksomhet • Fysiske endringer; søvnvansker og tap av energi • Sosial tilbaketrekking og vansker med sosiale relasjoner • Subjektiv opplevelse av endring – endret selv • Endrete sanseopplevelser TIPS Sør-Øst

  27. Symptomer «Normalitet eller patologi» Hallusinasjoner Vrangforestillinger Negative symptomer Affektive Symptomer Brian Charnley

  28. Psykoedukasjon på symptomer Hva er en psykose? Hva hjelper?

  29. Hallusinasjoner

  30. Vrangforestillinger

  31. Epidemiologi • 30-40% ukentligeparanoide tanker om negative kommentarer om demsomblirsirkulert. • 10-20% korteparanoideantagelsersomikkebliriherdigfastholdt men somharforårsaket stress. • 3.3% av den generellepopulasjonenutvikletparanoidevrangforestillinger I løpetav en 18 mnd. periode.

  32. Suspicious Minds • “Folk snakker om meg” • “Det de sapå TV/radio nåkunnegjelde meg” • “Jeghaddenoe å gjøre med den ulykken” • “Den politibilen venter på meg” • “ Den lappensomsirkulertepåkontoret handler mest om meg”

  33. Hva er ”normale” ideer? • > 50 %  Tankeoverføring • > 50 %  Forutsi fremtidige hendelser • > 25 %  Gjenferd og overnaturlige fenomener • 25 %  Reinkarnasjon • 23 %  Horoskoper • 21 %  Djevelen

  34. Hvordan går det med de?Psykotiske symptomer • 30% : Friske • 10 % Kroniske • Stor mellomgruppe med varierende forløp

  35. Morbiditet og mortalitet • Pasienter med en psykotisk lidelse dør 9-15 år før normalbefolkningen • De dør av selvmord, diabetes, hjerte-kar lidelser, kreft og infeksjoner  Vi må identifisere de som er i risikosonen og behandle de!

  36. Sammenligning med andre alvorlige sykdommer Tapte livsår: cancer Tapte livsår: Hjertesykdommer

  37. Suicidalrisiko: % I Norge 5-6 %

  38. Pasienter med en psykose har økt risiko for å dø av:

  39. Viktige behandlingselementer for pasienter med en psykose

  40. Behandlingselementer • Medikamenter • Psykoterapi • Familiearbeid • Habilitering/Rehabilitering

  41. Medikamentell behandling av pasienter med en førstegangspsykose

  42. Medikamentell behandling ”Nil nocere” betyr ”aldri skade” og er legekunstens grunnregel som sier at dersom legen er i tvil om en behandling er gunstig eller ugunstig for en pasient, så skal han velge å la være å gi behandlingen. Muligens skader vi noen pasienter med diagnosen psykose ved å gi dem medikamentell antipsykotisk behandling (Ivar Aursnes, Dagbladet 2007)

  43. Medikamentell behandling Det er mulig at Aursnes føler et etisk ansvar for å informere om bivirkninger ved denne type medisiner. Men han har også et moralsk ansvar når det gjelder å reflektere over at hans skribentvirksomhet er egnet til å skremme vettet av både pasienter og pårørende (Stein Erik Ulvund, Dagbladet, 2007)

  44. Medikamentell behandling I min praksis har jeg mangfoldige eksempler på folk som har blitt ødelagt av nevroleptika, medikamenter med forferdelige og svært ødeleggende virkninger og bivirkninger. Kort oppsummert vil jeg bekrefte påstanden om at den opprinnelige lidelsen er som småtteri å regne mot medisineringens ødeleggelse av liv.. (Reidun Ueland Aftenposten, 2008)

More Related