Norske erfarenheter av Bolognaprocessen

1. Norske erfarenheter av Bolognaprocessen Agnete Vabø

2. NIFU STEP Uavhengig forskningsinstitutt • Studier av innovasjon, forskning og utdanning • Studier av grunnopplæring • Studier av høyere utdanning • Studier av forskning og innovasjon • Statistikk og indikatorer • Handlingsorientert og policyrelatert forskning • Sentral premissleverandør for norsk utdannings- og forskningspolitikk • Oppdragsgivere: Norges forskningsråd, departementer og underliggende enheter, arbeidstaker-, arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, fylkeskommuner • Europeiske og nordiske prosjekter • 86 ansatte, 75 forskere

3. Høyere utdanning i Norden • Mange likhetstrekk mellom nordiske velferdsstater, sosialt, politisk, institusjonelt og kulturelt • Som region har Norden et vel utviklet system for høyere utdanning • Bolognaprosessen har generelt vært viktig men særegne nasjonale trekk og dynamikker vil prege utfallet av prosessene • Systemperspektivet (samordning fra overnasjonale organ som EU) • Akademiske tradisjoner og disipliner er drivkraft • Institusjonene • Statlige reguleringer og politikker

4. Sverige og Norge: Ulike akademiske tradisjoner • I Norge var Bolognaprosessen en unik anledning til å iverksette reformer som lenge hadde vært ønsket hos sentrale myndigheter. (Bachelor, Master, Ph.d) • Reformeringen av det svenske gradssystemet i 1977 gav Sverige et annet utgangspunkt for Bolognaprosessen. • Lillemor Kim (2002) Lika olika: en jämförande studie av högre utbildning og forskning i de nordiska länderna. Stockholm: Högskoleverket

5. “Å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon” Kvalitetsreformen implementert høsten 2003 • Økt autonomi • Styrke faglig ledelse • Insentivbasert finansieringssystem • Internasjonalisering • Ny gradsstruktur • Pedagogiske reformer • Kvalitetssikring • Kriterier for oppgradering til universitet www.nifustep.no

6. Gradsreform og pedagogisk reform (fra høsten 2003) • Bologna prosessen (3+2+3) = forkorte cand.mag graden med ett år • Tettere oppfølging av studentene (nye lærings- og evalueringsformer) • Modulisering = fleksibilitet • Internasjonalisering – studiemobilitet • Kvalitetssikring

7. Kritikk av Kvalitetsreformen. Universitet = ”pølsefabrikk” • Modulisering – vs. fordypning i disiplinen • Oppfølging vs .kritiske selvstendige intellekt • Forkorting av studietiden • Det Humboldske universitetsideal • Nedsettelse av et eget ”Dannelsesutvalget” • Intern sensurering vs. studentenes rettigheter • Organiserte utenlandsopphold vs. klassisk dannelse • Protester fra fremstående intellektuelle i Norge; krever eksempelvis at fireårig laveregrad gjeninnføres, restaurasjon av examen philosophicum, økning av budsjettene med mer.

8. Noen positive effekter av Kvalitetsreformen • Evaluering av Kvalitetsreformen ved NIFU STEP og Rokkansenteret (2003-2006) konkluderte: • Nye kreative (gjerne) tverrfaglige studietilbud • Studentene får bedre oppfølging • Det produseres flere studiepoeng • Det publiseres mer forskning

9. Men…………….. • Frafallet gjennom og etter det første studieår har endret seg lite • Studieinnsatsen har ikke økt • Studiereformen går dessuten på bekostning av fagpersonalets sammenhengende tid til forskning. Tidsbruksundersøkelse skal gjennomføres ved universiteter og høgskoler i 2011.

10. For tidlig å vurdere hvorvidt reformen har påvirket kandidaters muligheter på arbeidsmarkedet, men… • Innholdsmessig • Undervises på engelsk • Tematisk gjerne orientert mot internasjonale problemområder (geografiske studier, utviklingsarbeid, eks Gender and Development) • Organisatorisk • Tilbys i samarbeid med utenlandske institusjoner • Opprettet for å tiltrekke utenlandske studenter • Tverrfaglighet (Eks:Naturressursforvaltning NTNU) • Fag koples på nye måter • Subdisipliner (”Development Geography”) • Profesjonalisering/Vitenskapeliggjøring (Master i Journalistikk)

11. Kompetanseprofiler • Tematisk mangesidig, men noen cluster • Kultursektoren • Entreprenørskap/innovasjon • Helse • Utdanning/læring • Ledelse • IT • Områdestudier • Utviklingsstudier • Ny teknologi • Økologi

12. Kompetansebehov; eksempler • Nye løsninger på nye problem (globale) • Respons på kompetansebehov i nye industrier/næringer • Nye løsninger på gamle problem (ledelse) • Master i psykologi • Health Economics, Policy and Management • Water Resources and Coastal Management • Helseledelse og økonomi • Science Project Management • Teknologiledelse (diverse Marin bedriftsledelse) • Endringsledelse • Strategi og kompetanseledelse • Innovation Management • Utdanningsledelse

13. Samfunnsmessig utvikling som aktualiserer utdanningsreform • Behovene i en kunnskapsbasert økonomi • Generelle ferdigheter • Livslang læring • Kompleks/omskiftelig yrkesstruktur/kompetansebehov • Globalisert massekultur • Demokratisering • Fokus på individets behov for mening og (selv) realisering • Sosial ingeniørkunst på internasjonalt nivå • Samspillet med de interne akademiske og strategiske interessene • Interessentenes makt • Program

14. Masse vs. Elite: Et vedvarende spenningsforhold • Hvordan produsere forskning (og forskere) av høy kvalitet innenfor masseutdanningssystemet? • ”Excellence” – eliteforskning (eliteuniversitet) forskerskoler • Forholdet mellom de globale, nasjonale og regionale systemene • Kjøpe studieplasser hos de beste ute? • Innføre studieavgift? • Skarpere skille mellom lange forskningsrettede og kortere yrkesrettede studier • Øke budsjettene Bolognaprosessen: Ingen endelig løsning på et vedvarende spenningsforhold mellom masse og elite!

15. Noen aktuelle referanser • Kehm, Barbara, Michelsen, Svein & Vabø, Agnete 2010 “Towards the Two-cycle Degree Structure: Bologna reform and Path Dependency in German and Norwegian Universities”, Higher Education Policy Vol. 23, 2 Palgrave • Vabø, Agnete and Per Olaf Aamodt (2008) ”Nordic Higher Education in Transition” in Structuring Mass Higher Education. The Role of Elite Institutions. Palfreyman, D. & T, Tapper (eds.) New York: Routledge • Vabø, Agnete (2007) ”Den norske kvalitetsreformen og universitetene som masseinstitusjon”. i Askling, B. , R.F. Lindblad & G. Wärvik (2007) Expansion och kontraktion. Vetenskapsrådets rapportserie 9:2007. Stockholm: Vetenskapsrådet