1 / 17

Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene

Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene. Langesund Bad, 13. september 2011. Samhandlingsreformen - Tre overordnede utfordringer. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Vi setter inn ressursene for sent

Télécharger la présentation

Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene Langesund Bad, 13. september 2011

  2. Samhandlingsreformen - Tre overordnede utfordringer • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Vi setter inn ressursene for sent • Pasientenes behov for koordinerte og sammenhengende tjenester besvares ikke godt nok: • Tjenestene er for fragmenterte • Ingen tar ansvar for helheten i pasientforløpet, eller for pasientens/familiens samlede situasjon • Vi har for lite fokus på pasienters og pårørendes evne til læring og mestring

  3. Meldingen foreslår 5 hovedgrep • En klarere pasientrolle • En ny framtidig kommunerolle • Mer vekt på forebyggende arbeid • Fange opp problemene tidligere • Begrense negativ sykdomsutvikling • Etablering av økonomiske insentiver • Stimulere kommunene til å bygge opp lavterskeltilbud • Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, og i tillegg understøtte primærhelsetjenesten • Det skal legges til rette for tydeligere prioriteringer

  4. Andel av dødsfall totalt og sykdomsbyrde som kan tilskrives de ti vanligste risikofaktorene i Norge (2002)

  5. Oppsummert om risikofaktorer • De 8 vanligste risikofaktorene knyttet til livsstil - dvs. tobakk, høyt blodtrykk, høy kolesterol, høy BMI, alkohol, illegale rusmidler, fysisk inaktivitet og lavt inntak av frukt og grønt - står for ca. 45 % av alle DALY i Norge (WHO Europe, 2005)

  6. Dominerende sykdomsgrupper • Hjerte- og karsykdommer (35 % av all dødsfall) • Kreft (25 % av all dødsfall) • Diabetes (minst 265 000 har diabetes type 2) • Luftveissykdommer (200 000 har KOLS; 5 – 10 % av 10-åringene har astma) • Muskel-og skjelettsykdommer (25 % av befolkningen) • Psykiske lidelser (10 – 15 % av befolkningen; 25 % over 85 år har demens) • Ulykker (ca. 9000 lårhalsbrudd per år)

  7. Noen andre utviklingstrekk • Generelt er folkehelsen best i de land/regioner hvor primærhelsetjenesten er sterk • Samhandlingen mellom helse og arbeid – og mellom helse og opplæring - må styrkes • Vi må fokusere sterkere på barn og unge; oppdage risiko tidligere enn i dag • Vi må legge mer vekt på pasienters og pårørendes egen evne til læring og mestring • Mer av rehabiliteringsarbeidet forutsettes utført i primærhelsetjenesten • Ikke minst må vi ta sterkere grep om det forebyggende arbeidet – både somatikk og psykiske plager

  8. Rekrutteringsproblemer

  9. Nye lover • Understreker partenes plikt til å samhandle internt og eksternt (med andre tjenesteytere) • Ordningen med personlig koordinator og IP forsterkes – og forankres i kommunene • Det er et viktig siktemål å sikre bedre integrering mellom skole/arbeidsliv og helse • Fått en ny lov om folkehelse – med stor vekt på forebyggende arbeid • Kommunene skal drive systematisk helseovervåking • Ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen • Identifisere helseutfordringer, konsekvenser og årsaksforhold • Dette skal inngå i kommunens planstrategi • Det innføres en lovplikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

  10. Faglige virkemidler • Faglig normerende dokumenter nasjonalt, regionalt og lokalt skal utformes i tråd med målene i samhandlingsreformen • Det skal stilles nye kompetansekrav til helsepersonell: • Samfunnsmedisin • Tidlig intervensjon og forebygging • Forløpstenkning • Migrasjon • Tverrfaglig samarbeid • Påvirkningsfaktorer • Endring av helseatferd • Planarbeid • Det skal utvikles kvalitetsindikatorer til bruk i kontinuerlig kvalitetsarbeid

  11. Kompetanseutvikling på 4 nivåer • Det samfunnsmessige nivået: Kunnskap om samfunnsforhold som bidrar til å utvikle god vs. dårlig helse (jfr. folkehelseperspektivet) • Det organisatoriske nivået: Øke kunnskapen om hverandres organisasjon, tjenestespekter mv. • Arbeidsformer og samspill: Ambulant virksomhet, felleskonsultasjoner, tverrfaglige team, evne til å sette behandlingsmål i fellesskap mv • Rent faglige temaer: Helt konkrete pasientgrupper som diabetes, hjertesvikt, psykiske plager, lårhalsbrudd mv.

  12. 1 Det samfunnsmessige nivået • Hva er de viktigste risiko- og beskyttelsesfaktorene? • Hvilke strategier, tiltak og virkemidler har best effekt i forhold til å påvirke helsetilstanden i befolkningen? • Hva er virkningsfulle strategier/tiltak for å forebygge sykdom/”uhelse”? • Hvordan påvirke sosiale ulikheter i helse? • Hvordan øke kunnskapen om minoritetshelse? • Hvordan øke kunnskapen om sammenhengen mellom arbeid og helse – og mellom skole og helse? • Hvordan ta i bruk de nye kommunehelseprofilene som kommer fra og med 2012?

  13. 2 Det organisatoriske nivået • Hvordan øke kunnskapen om hverandres organisasjons-struktur og tjenestespekter? • Her er det mye mangel på god og relevant kunnskap • Hvordan øke kunnskapen om – og interessen for - hverandres kultur, arbeidsmåter, tenkesett og kompetanse? • Hvordan involvere hverandre i plan- og prioriteringsprosesser på tvers av organisasjonsgrenser og forvaltningsnivåer? • For blant annet å bidra til felles virkelighetsforståelse

  14. Kulturforskjeller (jfr Anders Grimsmo, NTNU) Kommunehelse Langsiktig – resten av livet Flere helseproblemer ADL/funksjonsorientert Beslutninger tas ofte av en eller få, ofte pasientsentrert Samarbeid med mange i og utenfor helsetjenesten, pårørende Spesialisthelse Kortsiktig – til utskrivning Ett helseproblem om gangen Diagnoseorientert Beslutninger tas i møter, oftest basert på faglige retningslinjer Samarbeid med kommunehelse, sporadisk med pårørende

  15. 3 Arbeidsformer og samspill • Hvordan utvikle samhandlingskompetansen og evnen til tverrfaglig samarbeid? • Hvordan utvikle mål og behandlingsstrategier i fellesskap – og tenke helhetlige pasientforløp? • Hvordan utvikle og trene på ambulante tjenester? • Hvordan utvikle modeller for felleskonsultasjoner og generelt styrke arbeidet med felles og tidlig intervensjon • Jobbe mer SAMMEN og SAMTIDIG • Hvordan holde kontakten med hverandre underveis i et behandlingsforløp? • Hvordan styrke pasienters og pårørende evne til egenmestring? • Hvordan styrke samspillet med brukerne?

  16. 4 Faglige temaer • De store somatiske kronikergruppene • Astma og KOLS • Hjerte/kar • Diabetes • Kreft • Geriatri/demens/alderspsykiatri • Psykiske lidelser/psykiske plager • Rus og avhengighetsproblematikk • Unge og eldre funksjonshemmede • Overvekt og fedme • Pasienter med kroniske smerter • Pasienter med behov for krevende medisinsk oppfølging • Rehabilitering og habilitering

  17. Oppsummering • Samhandlingsreformen understreker på mange ulike måter betydningen av: • Forebyggende arbeid og tidlig innsats • Bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester • Styrket opplæring av pasienter og pårørende • Utfordringene krever innsats: • På systemnivå • Fra flere samfunnssektorer, og med ulike typer kompetanse • …men med hovedvekten på praksisfeltet • Utfordringene krever nye arbeidsformer, bredere perspektiver og større grad av SAMTIDIG innsats

More Related