KUNNSKAPSLØFTET LK-06 Læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring

1. KUNNSKAPSLØFTETLK-06Læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring

2. Hva er en læreplan?En læreplan har synspunkter på alle kategoriene i relasjonsmodellen

3. 5 læreplan-nivåer (Goodlad)Læreplananalyse • Ideenes læreplan • Meningsutveksling – ulike interesser • Politiske / religiøse grupperinger - verdisyn • Ulike pedagogiske grunnsyn • Strømninger i et samfunn • Maktkamp - hvem bestemmer hva som er verdt å vite? • Debatter om skole, utdanning, undervisning og fag

4. 2 Den formelle læreplan • Den vedtatte læreplan. LK-06 • Rammen for skolens og lærernes virksomhet • Ofte det vi kan enes om i et demokratisk samfunn • Pedagogisk plattform • Bærer ofte preg av vage formuleringer • Overordna begreper

5. 3 Den oppfattede læreplan • Ulike fortolkninger av teksten i læreplanen. • Refleksjon over hva som gjør at jeg oppfatter det jeg oppfatter. • Pedagogisk grunnsyn / verdisyn • Personalgruppas ståsted • Hva legger vi i de begrepene som brukes i planen? • I hvor stor grad føler vi oss bundet til planens innhold? • Grunnlaget for planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen

6. 4 Den iverksatte læreplan • Det som faktisk blir gjennomført i arbeid med barna • Avhengig av ulike rammefaktorer og pedagogiske forutsetninger. • Kunnskaper og ferdigheter hos personalet. • Barns medvirkning. • Barns kunnskaper og ferdigheter.

7. 5 Den erfarte læreplanen • Elevenes utbytte og erfaringer • Elevenes læring og sosialisering • Personalets utbytte og refleksjoner • Pedagogisk dokumentasjon. Hva forteller barn, hva gjenspeiler seg i deres handlinger? • Krever vurdering

8. Kunnskapsløftet Fra høsten 2006 Første gang i norsk skolehistorie at det utvikles nye læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring samtidig

9. Skolens planhierarki

10. Kunnskapsløftet Viktigste endringer: • Styrking av grunnleggende ferdigheter • Lese- og skriveopplæring vektlegges fra 1. årstrinn • Ny fag og timefordeling • Ny struktur i grunnopplæringen • Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes kompetanse • Lokal valgfrihet – arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

11. INNHOLDET I K-06 • Generell del • Prinsipper for opplæringen • Fag- og timefordeling • Læreplaner for fag

12. GENERELL DEL • Beskriver målet og grunnlaget for skolens arbeid • Utdyper verdigrunnlaget og menneskesyn i planen, og angir overordnede mål for opplæringen • Det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for opplæringen • Videreføres fra tidligere læreplanverk.

13. Kunnskapsløftet MÅL • Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet (mestre utfordringer sammen med andre) • Gjøre eleven i stand til å ta hånd om seg selv og sitt liv

14. Kunnskapsløftet MÅL • Gi eleven overskudd og vilje til å støtte andre • Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner (tilpasset opplæring) Elevegenskaper: ”De 7 mennesketypene”

15. Det meningssøkende menneske • Utdanning og oppdragelse skal ha forankring i vår felles kulturarv (kristne og humanistiske verdier) Stikkord: Likeverd, ansvar for egne handlinger, toleranse og verdighet

16. Det skapende menneske • Gi elevene mot til å gå løs på livet, og gi dem et ønske om å bruke og utvikle det de lærer • Ivareta dette gjennom dyrking av kreative evner, kritisk tenkning og søkende holdning • Barns nysgjerrighet er en naturkraft, og det fremste mål for utdanning er utvikling

17. Det arbeidende menneske • Forberedelse til arbeidslivet / Innsyn i arbeidslivet Kunnskap og ferdigheter • Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer • Læring som lagarbeid - Medmenneskelig innsikt og omsorg • Tilpasset opplæring

18. Det allmenndannede menneske • En forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og evne til relasjonsetablering • God allmenndannelse vil lette samarbeidet mellom mennesker, og gjøre det rikt og spennende å leve sammen • Å kunne møte livet: Praktisk, sosialt og personlig • Bidra til nasjonal identitet og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i språk, tradisjon og lærdom

19. Det samarbeidende menneske • Elevenes ansvar og plikter for læringsmiljøet /arbeidsfellesskapet • Mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem • Øvelse i prosjektarbeid • Foreldrene som viktige samarbeidparter”For læringsmiljøet favner også foreldrene”

20. Det miljøbevisste menneske • Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse og hevet deres velferd i store deler av verden – men har også forsterket ulikheter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen • Derfor må opplæringen gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneske og natur • Elevene må lære å se ting i sammenheng og få en tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de globale problemene • Glade i naturen, bevisst på interessekonflikter, handle ansvarsbevisst

21. Det integrerte menneske • Å finne balansen i opplæringen – Opplæringens motstridende formål ( 17 stk) • eks. ”å gi rom for barns kultur og unges stil – og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden • Bidra til karakterdannelse – ta hånd om eget liv, forpliktelser overfor samfunnet og omsorg for livsmiljøet ”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realiser seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.”

22. Prinsipper for opplæringen • Læringsplakaten: Skolens grunnleggende forpliktelser (11 punkter) • Sosial og kulturell kompetanse • Motivasjon for læring og læringsstrategier • Elevmedvirkning • Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter • Lærerens kompetanse og rolle • Samarbeid med hjemmet • Samarbeid med lokalsamfunnet

23. LÆREPLANER FOR FAG • Formålet med faget • Hovedområder • Timetall • Grunnleggende ferdigheter • Kompetansemål • Vurdering i faget

24. Formålet med faget • Beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og samfunnet • Å ivareta overordnede målsettinger for opplæringen (opplæringsloven, læreplanens generelle del og læringsplakaten)gjennom den opplæringen som tilegnes i det bestemte faget

25. Hovedområder (de sentrale innholdskomponentene i faget) • Alle fag er inndelt i hovedområder. Hovedområdene er forskjellige for de forskjellige fagene. • Eksempel fra ”norsk”: • Muntlige tekster • Skriftelige tekster • Sammensatte tekster • Språk og kultur

26. FAG- OG TIMEFORDELING • Hvert fag har oppgitt hvor mange timer elevene skal ha i løpet av barnetrinnet, i løpet av ungdomstrinnet og i løpet av ulike utdanningsprogram/år i videregående skole • Eksempel matematikk • Barnetrinnet: 812 timer • Ungdomstrinnet: 313 timer

27. FAG- OG TIMEFORDELING • Timene fordeles på barnetrinn (10 fag) og ungdomstrinn (13 fag) • Skolene er friere til å flytte timer mellom de ulike trinnene (må fordeles slik at det stemmer med totalen) • Timetallet i faget er oppgitt i 60 min. enheter Skolen kan organisere lengden av leksjonenesom de ønsker. (Fag i bolk) • Navnendringer i fag

28. FAG- OG TIMEFORDELING • Økt timetall på barnetrinnet i fagene, norsk, matematikk, engelsk og naturfag • Økt timetall i kroppsøving (143 t.)Overføres fra timer til frie aktiviteter • Tilvalgsfag på u-trinnet er blitt erstattet med fagene Utdanningsvalg og Fremmedspråk ( i tillegg til engelsk) / Språklig fordypning (norsk, samisk eller engelsk). • Kompetansemål etter 2. 4. 7. og 10 trinn

29. FAG- OG TIMEFORDELING • Skolene kan omdisponere inntil 25% av timene som er fastsatt i det enkelte fag(ta timer fra et fag til et annet fag) • For å øke muligheten for tilpasset opplæring for den enkelte elev. For at eleven skal nå sine mål • Må skje i samarbeid med hjemmet og krever foresattes samtykke

30. Grunnleggende ferdigheter(forutsetninger for utbytte av opplæringen) Felles for alle fag: • Å kunne uttrykke seg muntlig • Å kunne uttrykke seg skriftlig • Å kunne lese • Å kunne regne • Å kunne bruke digitale verktøy

31. Kompetansemål(integrering av de 5 grunnleggende ferdighetene) • Konkrete mål som elevene skal oppnå etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen, og etter ulike utdanningsprogram/år i videregående skole • Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn • Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene • Tilpasset opplæring for å stimulere hver elev til høyest mulig grad av måloppnåelse (§1-2 oppl.l.)

32. Eksempler på kompetansemål I norsk etter 2. trinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlige tekster: • Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster : • Lese store og små trykte bokstaver Sammensatte tekster : • Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Språk og kultur: • Snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

33. VURDERING Hva skal vurderes? Kompetansemålene slik de er formulert i læreplanen, er grunnlaget for vurdering i fagene. Oppnådd kompetanse forteller hva elevene mestrer. Alle elever har krav på å få vite hva egen kompetanse består i.

34. Hvorfor vurdering? • Vurdering skal fremme læring og utvikling hos elevene og styrke motivasjonen for videre læring • Vurderingen skal dokumentere elevenes kompetanse underveis og til slutt i skoleløpet • Ulike vurderingsformer skal bidra til at elevene får et godt og tilpasset opplæringstilbud • Elevene skal få vite hvorfor de vurderes, de må vite når de vurderes, hva de skal vurderes i og hvilke vurderingsformer som brukes

35. Underveisvurdering • Elevene vurderes underveis for at skolen skal kunne gi tilpasset opplæring og eventuelt forbedre opplæringen i forhold til elevenes behov. Slik vurdering skal motivere eleven til videre innsats og være en hjelp til å korrigere kursen i eget læringsarbeid om nødvendig. Underveisvurderingen kan gis både med og uten karakter.

36. Sluttvurdering • Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere elevenes kompetanse etter endt opplæring. Sluttvurderingen kommer til uttrykk i standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.(Kun på ungdomstrinnet)