1 / 18

Basel II –Pilar 2 Hva vil Kredittilsynet legge til grunn for tilsynsprosessen

Basel II –Pilar 2 Hva vil Kredittilsynet legge til grunn for tilsynsprosessen. Høstkonferansen 2007 Bankenes Sikringsfond Rica Hell Hotel 17.-18. september Aimée Staude. Hovedpunkter i presentasjonen: Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold

yama
Télécharger la présentation

Basel II –Pilar 2 Hva vil Kredittilsynet legge til grunn for tilsynsprosessen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Basel II –Pilar 2Hva vil Kredittilsynet legge til grunn for tilsynsprosessen Høstkonferansen 2007Bankenes SikringsfondRica Hell Hotel 17.-18. septemberAimée Staude

  2. Hovedpunkter i presentasjonen: • Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold • Behandling av mellomstore og småinstitusjoner • Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • Tilsynets forventninger

  3. 1. Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold • Hensynet til forholdsmessighet vil også påvirke • myndighetenes arbeid med ulike typer institusjoner • avhengig av størrelse, kompleksitet og • systemviktighet.

  4. 1. Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold • Banker fordelt etter kjernekapitalprosent 31.12.06:

  5. Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i • omfang og innhold

  6. 2. Behandling av mellomstore og små institusjoner Generelt: • Frister og behandling tilpasset institusjonenes • styringsprosesser • Vektlegge dialog og kommunikasjon • Tidsfrister for forbedringer Spesielt for mellomstore og små institusjoner: • ICAAP dokumentasjon og data fra Kredittilsynets finansdatabase • Statistikk og nøkkeltallsanslyse påvirker utvalg av institusjoner som vil få omfattende gjennomgang

  7. 2. Behandling av mellomstore og små institusjoner Statistikk og nøkkeltallsanslyse påvirker utvalg av institusjoner med omfattende gjennomgang • Utvikling i : • Soliditet • Inntjening og tap • Vekst • Likviditet • Store engasjementer og annen spesialrapportering

  8. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.1. Prosess og styrets involvering • ICAAP er styrets ansvar. • Brobygging mellom risikostyringsmiljøene, ledelsen og styret kan • være utfordrende.

  9. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.2. Integrering med øvrige styringsprosesser • Planlegging og styring av risiko og kapitalbehov bør være • en integrert del av styrings- og beslutningsprosessen i institusjonen • Vi finner det i varierende grad i: • Forretningsstrategi og langtidsplaner • Kredittpolicy og kredittbeslutninger • Policy og rammer for markedsrisiko • Likviditetsstrategi, rammer og beredskapsplaner • Produktprising • Måling av resultater og utvikling i forretningsvolumer • Årsberetning

  10. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.3. Grenser for ønsket risikonivå og kapitalmål • Valg av måltall og nivåer for • nødvendig kapital er under utvikling. • Overgang til nytt kapitaldekningsregelverk og • sammenhengen mellom Pilar 1 og Pilar 2 har • ikke ”satt seg”.

  11. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.4. Grenser for ønsket risikonivå og kapitalmål Strategidiskusjon i styret Tilleggsverdi ved verdsettelse av institusjonen Overskytende Strategisk tillegg Urealiserte gevinster Buffer Minimum komfortabelt nivå Tilleggs kapital Økonomisk Kapital (Ut fra risikonivå) Kjernekapital Modningsprosess som vil utvikle seg over tid Forbruk av finansielle ressurser Tilgjengelige finansielle ressurser

  12. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.5. Risikoforhold ut over Pilar 1 risikoer som bør • drøftes særskilt: • Konsentrasjonsrisiko , geografisk, bransjemessig, enkeltkunder • Likviditetsrisiko – styring, planlegging og beredskap • Strategisk risiko/forretningsrisiko – nye satsinger, bortfall av volumer/inntekter på tilleggsprodukter

  13. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.6. Sensitivitetstester • Teste virkninger av alvorlig økonomisk nedgang på • bankens inntjening, likviditetssituasjon og soliditet. • Vurdere om resultatene av testen bør få • konsekvenser for nivået på kapital som styret mener • banken bør holde eller for fremtidig risikoprofil. • Institusjonenes beregninger viser stort sett at alle har • nok kapital.

  14. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.6. Stresstester (forts.) • Scenario testing mest benyttet. Virkning av isolerte parameterendringer kan også måles. • Utfordrende å transformere makroøkonomisk utvikling til konsekvenser for egen kredittrisiko, dvs. enkeltkunders misligholdssannsynlighet og tapspotensialer • Overveiende milde utslag på porteføljekvalitet og tapsnivå • Antatte ledelsesmessige inngrep reduserer negative utfall – er dette realistisk? • Har institusjonene gode early warning - systemer og konkrete handlingsregler?

  15. 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner • 3.7. Uavhengig vurdering • Styret bør sørge for at ICAAP og prosessen for oppdatering er • gjenstand for en uavhengig intern gjennomgang og kvalitetskontroll • (uavhengig av administrasjonen). • Vurdering av prosess, metoder, data, antatt risikonivå og kapitalbehov. • Av hvem: • Intern revisor der dette er etablert • Ekstern revisor eller annen kilde uavhengig av administrasjonen • Utviklingspotensialet på dette området er identifisert.

  16. 4. Tilsynets forventninger • Fra Ot. Prp. Nr. 66 (2005 – 2006) om nytt • kapitaldekningsregelverk, s. 47: • ” Tilsynet må legge til grunn at institusjonene legger seg på et nivå over det regulatoriske minstekravet til ansvarlig kapital, og skal også kunne kreve dette. Dersom tilsynet ikke er tilfreds med institusjonens egne risikoanslag og kapitalallokeringsprosess, må det settes i verk tiltak.”

  17. 4. Tilsynets forventninger • Solid kapitalbuffer over minimumskravet fordi: • Samlet risiko omfatter mer enn risikoer tatt hensyn til i minimumskravet • Kvantifisering av risiko og kapitalbehov er basert på metoder og data som inneholder usikkerhet • Krav til at kapitalbehovet skal være fremtidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst og tilgang til kapitalmarkedene • Kapitalbasen tilstrekkelig for å gjennomleve en alvorlig nedgangskonjunktur med negative resultater og vansker med innhenting av ny kapital

  18. Kilder: • Ot. Prp. Nr. 66 (2005-2006): ”Om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og i enkelte andre lover (nytt kapitaldekningsregelverk) • Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.v. (kapitalkravsforskriften) av 14. des.2006. • Rundskriv 2172006 fra Kredittilsynet: ”Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk – retningslinjer for vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehov i institusjonene • Finansiell stabilitet nr. 1/2007 Norges Bank

More Related