1 / 67

Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper

Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper. Nye lærere. Nannestad, 17.1.13 Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo. Hva er VURDERING? Hva er det mest utfordrende med vurdering?

ania
Télécharger la présentation

Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper Nye lærere. Nannestad, 17.1.13 Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo

  2. Hva er VURDERING? • Hva er det mest utfordrende med vurdering? • Vurdering handler om å hjelpe eleven videre: Trene, trene fram til bærekraftig kompetanse

  3. Hovedbegrepene (1): Underveisvurdering • 1 Underveisvurdering • Handler om vekst, eleven i prosess hele tida. - All respons/tilbakemelding lærer gir, bevisst og ubevisst. - Skal hjelpe eleven stadig videre - Halvårsvurdering er kompetansen den individuelle eleven har pr 15. jan. (vurdert opp imot seg sjøl – ikke endelige mål for faget) - Egenvurdering - Hverandrevurdering ABC for underveisvurdering A Hvor skal eleven? B Hvor er eleven? C Hva skal eleven gjøre for å bli bedre? D Egenvurdering - hverandrevurdering

  4. Hovedbegrepene (2): Sluttvurdering • 2 Sluttvurdering • Handler om rettferdighet, prosessen har nådd sitt sluttpunkt – • bærekraftig kompetanse • - Rangering ut ifra fagkompetanse ved slutten på opplæringa. • - Skal fortelle eleven og andre om hva eleven har klart å tilegne seg: • KOMPETANSE • Å kombinere vekst og rettferdighet er vanskelig – umulig?

  5. Kompetanse • Du har bestemt deg for å sette av tid neste time for å fortelle elevene hva kompetanse i faget er for noe. • Hva sier du? • Kompetanse i historiefaget er å …………………………………..

  6. Kompetanse • Elevens evne til å møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver • Da må spørsmålet bli: • Hvilke komplekse utfordringer ser vi i faget vårt?

  7. Sentralt for oss:Kompetanse skal bygges fra første stund • Elever skal jobbe hardt og mye • Det skal fokuseres på det som er viktig i faget • .. på en lærerik måte • Alle faktorene må med her! • -Læreren kommer sliten ut av klasserommet. Elevene?

  8. "Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm og skyndte seg etter han. • "Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.

  9. FotballkompetanseJentene vet hva de vil «Bli god med ball» - «Bli en knallgod fotballspiller» 1 Begynne 2 Fortsette – hvordan? - Forutsetter: Være i kontakt med ballen – nesten hele tida - Trinn i kompetansebygginga - Ser på de som er gode, de som har kompetansen 3 Sluttkompetansen? Hvordan har vi jobba med LP 06? …….. Har vi lagt godt nok til rette for kompetansebygging?

  10. Arbeid med kompetansemål • Naturfag, VG1 • Energi for framtiden • gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten • gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde • gjøre rede for hydrogen som energibærer • Hvordan jobba vi? • Tolka hvert enkelt kompetansemål, helst lokal tilknytting • «Tolka» hvert verb • Brøt ned til delmål/operasjonliserbare mål • Kunnskaper, ferdigheter, holdninger • Utarbeidde vurderingskriterier • Utarbeidde kjennetegn på måloppnåing • Vi analyserte/brøt ned til bitte små puslespillbiter • Ingen bad oss om å legge puslespillet! • … Og vi klarer ikke, har glømt, mista evnen til å sette dette sammen igjen • Vi veit ikke hvordan puslespillbildet ser ut! Kritikk: Evaluering av Bedre vurderingspraksis

  11. Hva gikk feil? Hvorfor kom vi slik ut?Hvor går vi nå? Hva gjør vi nå? • KD?Utdanningsdirektoratet? • Skoleeiere/Akershus fk? • Skoleledere? • Ildsjeler, idealister, velmenere? • 1 Hvordan hjelper vi elevene i tåkelandskapet? • 2 Hva slags feedback fungerer? OECD + Hopfenbeck m.fl. (-12) Evaluering av «Bedre vurderingspraksis»

  12. KOMPETANSEBEGREPET (del 1) • FEEDBACK (del 2)

  13. Hvor skal Alice? Lewis Carroll (1851) K Kan du være så snill og si meg hvilken vei jeg skal gå? Det spiller ingen rolle. Det kommer an på hvor du skal. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går.

  14. Vi veit hvor elevene skal? • Vi veit at eleven er på veg i prosessen heilt til standpunktkarakteren settes i mai/juni • Vi veit at det er vårt ansvar at de er på rett vei • Underveisvurdering foregår når eleven er i prosessen – ikke etterpå • Hver dag • Hver uke • I det lange løpet

  15. Kompetansemål og kjernepunkt (tema?) i fagetEks: Engelsk 29, norsk 60 ? ? ?

  16. Sentralt for å gå videre • 1 Generell læreplan • 2 Formål med faget • 3 Hovedområder • 4 Grunnleggende ferdigheter • 5 Kompetansemål • 5 Generell læreplan • 4 Formål med faget • 3 Hovedområder • 2 Grunnleggende ferdigheter • 1 Kompetansemål

  17. Hva er det viktigste i faget ditt? • Hva er kjernene, kjerneområda i faget ditt? • Nevn 3 for ettårsfag, 4 for flerårsfag • 1 …………………………….. • 2 …………………………….. • 3 ………………………........

  18. Vanskelig? • Hvordan skal elevene klare dette? • Kjernepunkta må nevnes ofte, det meste på knyttes til disse • Arbeidet med kompetansemåla og GRF-ene er mursteinene i dette • Mørtelen er bindemiddelet for muren som helhet – det ferdige produktet

  19. Kompetanse – og tema

  20. Hva skjer i norske klasserom? Hva veit vi? Feedback

  21. Veit du hva som skjer i klasserommet ditt? • Hvordan veit du det? • Hva vil du ev. endre på? • Hva kan vi gjøre for å få det slik vi ønsker?

  22. Den profesjonelle læreren? • Det gode, gamle utsagnet: ”Den som rekner seg som ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig” • En rektor om en av lærerne på skolen: ”Han har ikke 20 års erfaring – slik han stadig skryter av – men ett års erfaring 20 ganger” • Rektor til nytilsatt lærer som spør rektor om å få delta på et dagkurs:

  23. Noen dykk i norsk klasseromsforskning • ”Aktivitet med oppgåver dominerer no det faglige arbeidet for elevane i skulen. • Lytting til einformidlandelærar har langt mindre omfang”. • P. Haug, Bedre skole 1/10 (se også 2/ og 3/10) • Elevene arbeider aleinemed oppgaver: 38 % av tida. Klette, 07

  24. Norske klasserom: Innhold, fag/ikke fagP. Haug, Bedre Skole 3/10

  25. Norske klasserom. Aktiviteter. Hertzberg og Klette • Lite systematisk arbeid med muntlighet • Mye tid til framføringer av ulike slag (Jf Ny muntlig eksamen v-14) • ”Alle må fram” • Betydningen av muntlighet ikke satt i fokus – men innhold/kunnskap + kontakt med publikum + fri fra manus • – ikke fagbegreper, formuleringsevne, framstillingsevne osv • Responsen var støttende men ukritisk og uten ”vurdering for læring” • Helklassesamtalen – forekom sjelden, oftere jo høyere klassetrinn • Lærernes spørsmålsformuleringer var lukka, mao mer kontrollerende samtaler enn utforskende, jf tanke – språk – perspektivet • Læreren stod for 60 % av ytringene • Andelen elever som deltar synker med klassetrinn • De 3 mest aktive eleven stod for 50 % av innspilla

  26. Helklassesamtaler En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997) Hvor lang tid tar det fra læreren har stilt et spørsmål til elevene til læreren venter at elevene skal svare? F. eks: Hva husker dere fra forrige time? Hva forstår dere med bærekraftig utvikling? Hva er Fridtjof Nansen kjent for? På denne tida skal elevene • høre hva læreren sier • tolke innholdet i det læreren sier • finne utom hun har kunnskapene, svaret læreren er ute etter • begynne å formulere tankene • finne uttrykksform som passer situasjonen (valg av ord, bruk av begreper) • ta en avgjørelseom hun har lyst til å svare • ev. rekke opp hånda

  27. 1,1 sekund 3 sek ….? • Flere elever deltar • Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endres • Antall spontane, relevante svar øker • Antall spørsmål fra elevene øker • Svara blir lengre • Færre elever syns de gir dårlige svar • Tenkningen blir mer spekulerende, utforskende • Elevene lytter mer til hverandre • Lærernes spørsmålsstillinger blir mer variert

  28. Talis-undersøkelsen (2011)Skolekultur og elevresultater Norske klasserom, noen funn • Elevene trives godt • Vi er gode på å kommunisere med elevene • Elevene stiller mange spørsmål – vi er ikke gode på å gjøre faglighet ut av spørsmåla • Vi er dårligst i klassa ndg å bruke leksene i læringsaktiviteter

  29. Hva kan vi ta med oss videre av dette? • Hvordan starter du timene dine? • Hvordan utnyttes tida til faglighet? • Trening i muntlighet – ikke bare snakke for å snakke • Mange norske lærere er gode på utforskende samtaler – gjør det for sjelden • Vi er gode på å få elever fram – ikke så gode på å gi konstruktiv veiledning i forberedelses-fasen eller gi tilbakemeldinger som fører til stadig mer læring • Gi beskrivende, konstruktive tilbakemeldinger basert på konkrete observasjoner så raskt som mulig/umiddelbart • Bruk av publikumsrolla – lytterroller – ligger der som et stort og viktig potensial for læring og utvikling • Vi tar dette med oss videre ….

  30. Undervegs- og sluttvurdering Vekst og rettferdighet

  31. Tre eksempel • Engelsk: 30 ord pr uke, fredagstest. Far og datter • Til tannlegen …. • Forrige ukes ord …. Elevene skriver – læreren går rundt Elev legger armen over det han har skrevet Elevforedrag i geografi og prøve

  32. Noen prinsipper som utgangspunkt - repetisjon • Underveisvurdering • MÅL: Heile tida – fram mot sluttkompetanse , jf. definisjon • VEKST knytta opp til målet: Mestring og feedback – bygge kompetanse gjennom utallige og varierte situasjoner • LÆREREN: kjenner kompetansen, leder mot denne med tydelige skritt – gjennom labyrinten – trekker med seg byggesteinene - mot sluttvurdering • Sluttvurdering • Standpunkt: Læreplanen + generell lp • Eksamen: Deler av læreplanen («trekking») + generell lp Standpunktvurdering • ELEVEN skal vise resultat av trening mot målet som han etter hvert ser tydeligere og tydeligere. Sluttvurderinga viser hvordan kunnskapene og ferdighetene kan anvendes i flere ulike situasjoner på slutten av opplæringa • LÆREREN lager gode situasjoner som krever ulike handlinger fra eleven – løse komplekse utfordringer og oppgaver. Jf kjernepunkt og kompetanser (se formål)

  33. Egil Hartberg Underveisvurdering og sluttvurdering • http://icecube.cc/Player.aspx?player=80753a33-df43-470a-a190-1910d3b60a1a&video=1b93a6df-5e3e-4f54-b86d-9bb2185d2a51&station=&width=800 • 1.10 – ca 30

  34. Den norske skolen • Kopler rangering og tilbakemeldinger Gjøres ikke ellers i samfunnet • HVORFOR rangerer vi? (når vi vet at det ikke er hensiktsmessig?)

  35. Vuderingsformene – en oversiktSlemmen (2009: sd 65)

  36. Kriterier • 1 Liste med minimumskrav • 2 Helhetlig beskrivelse • 3 Rubrikk

  37. De 4 prinsippene • 1 Hvor skal eleven? Mål og kriterier • 2 Hva mestrer eleven? • 3 Hva bør eleven arbeide videre med og hvordan? • 4 Egenvurdering og hverandrevurdering

  38. Begrepene – felles på skolen? • Tilbakemelding • Framovermelding • Feedback

  39. Feedback – dette vet vi! • «Two stars and a Wish» • Dette mestrer du _______________________________________ • Dette mestrer du _______________________________________ • Dette må du jobbe mer med ______________________________ • Hvordan _______________________________________________

  40. Feedback: Avgjørende faktorer (3 av 4) • Innhold i feedback: Knyttes direkte til mål for handling, til handling – ikke til personen som person • Tidspunkt for feedback:Umiddelbart, ev. kort tid (en dag?) • Form/hvordan: Muntlig – skriftlig • Hartberg m.fl. (-12). Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk. Kr 310

  41. Feedback: Avgjørende faktorer (4 av 4) • 4 Roller i feedback/hvem: Gjør at læreren, ikke bare norsklæreren, «overlever» • Egenvurdering: metaperspektiv på egen læring. Dette må eleven lære, (knyttes til mål): Den autonome eleven • Elever med de dårligst utvikla strategiene, har størst utbytte (Black & William 1998) • Feedback er aldri nøytral, makt. Egenvurdering minsker dette elementet • Hverandrevurdering • Norge: «Sette karakter». Må læres • Får ei rolle i «den andres» læringsprosess. Læringspartner? • Må sette seg inn i standarder, kompetanse Hartberg m.fl. (-12). Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk. Kr 310

  42. Feedback – hva vet vi om hva som gir vekst?Tyrdal 2012 • SKAL VÆRE LÆRINGSFEMMENDE OG ANERKJENNENDE • - Hvilke har vi? • - Ros/praise? • 1 Karakter? Ingen læringseffekt. Holdning: Positiv for de 25 % beste, negativ for de 25 5 svakeste • 2 Karakter + verbal tekst (skriftlig og/eller muntlig)? Læringseffekt: Ingen. Holdning: som 1 • 3 Verbal tekst? Læringseffekt: 30 %- Holdning: Positiv for alle • Se også Evaluering av UDIRs «Bedre vurderingspraksis»: HOPFENBECK, THRONDSEN , LIE, DALE (2012). • “Assessment with Distinctly Defined Criteria: A research study of a national project”

  43. Feedback – hva og hvordan? Hva funker? Ikke? Trener og dommer? • Terningkast? Dvs rangering • Trenger ikke lese mer hvis 5-6 • Hvis vi leser: Med 5-erbriller, dvs begrunner karakteren heller enn å gi tilbakemelding • Eleven: 5 i oktober: rangering, øyeblikksbilde. Ingen er interessert i hva eleven kunne i nov. – hvis det ikke er på plass i mai • Eleven: 5: rangering + leser med 5-erbriller • 5 – for hva? Kompetanse? Hva slags? Hvilke byggesteiner? • Eleven opplever karakter på f. eks ei framføring som et sluttpunkt, noe han er ferdig med. Venter at læreren skal begynne med noe nytt. Mao – ikke underveisvurdering • Dele ut prøve på slutten av timen? Norsklærer: «Jeg trenger 2 uker på bunken så jeg er sikker på at jeg får satt riktig karakter. Helst skulle jeg hatt 3 slik at en kollega kunne lese 3-4 jeg er i tvil om» • Elev etter å ha lest til muntlig eksamen: «Nå skjønner jeg hva dette faget egentlig dreier seg om» • Er trener helt til eleven kommer i de store vurderingssituasjonene mot slutten

  44. Case Prosjekt over 2 uker, men denne timen er den sentrale for oss nåNorsk VG2 Sammensatte tekster - bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider- - vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier- - vurderingskriterier er laga for sluttproduktet: ei utstilling med cafemodellen 1Brainstorming er gjennomført, tavla inneholder mange stikkord som elevene har plassert i ulike innholdskategorier/tema. Elevene sitter i grupper på 3. 2I denne timen skal de velge tema, stille spørsmål til temaet for å få ulike perspektiv og formulere problemstilling for det videre arbeidet. 3Læreren sirkulerer noe, men har valgt seg ut to grupper som han følger tett, sitter i gruppa og observerer. I den ene er Ida,Kasper og Mille. Elevene overrasker læreren, får fram mange perspektiv som de drøfter relevansen av og benytter en metode for å lage problemstilling som ble gjennomgått i VG1. 4 På slutten av timen samler læreren elevene og ber Ida, Kasper og Mille fortelle hva de har kommet fram til. Læreren spør dem etterpå om de kan begrunne problemstillinga si. Elevene overrasker læreren igjen, viser solid innsikt i problemfeltet de har valgt, støtter hverandre i situasjonen og ordlegger seg svært godt

  45. Hva gjør læreren med disse overraskende positive bidraga? Til drøfting … • Hva ville du ha gjort? • Ingen ting? • Gi rosende kommentar i klasserommet? Hva sier du? • Snakke med dem/rose når de forlater klasserommet? • Notere i lærerens bok? Karakter? Tekst? Hva skriver du? • ? • Hva med resten av elevene? Må elever alltid vurderes samtidig/i samme vurderingssituasjon? • Hva kan dette brukes til i prosessen, til dokumentasjon? Når? • Ingen ting? • Utviklingssamtalen? • Halvårskarakteren? • Standpunkt?

  46. 3 gode sluttvurderingssituasjoner – ei pragmatisk tilnærming • De 2-5 siste ukene (1-2 månedene) • Hvilke kjernesituasjoner i faget? Se kjernepunkt, kompetanse, tema • Med GRF-ene • Ett sett med målesituasjoner: Muntlig, skriftlig, digitalt, sammensatt, individuelt, samarbeid – fleire? • Bruke medelever i vurderinga? • UDIR/Egil Hartberg • Lærer: «Men eleven har mange fag, mange store vurderingssituasjoner i løpet av 5-7 uker!» • Udir. «De skal ikke lese seg opp kvelden før – de har jo øvd og øvd» • «Vi skal ikke teste hvor mye de har øvd kvelden før – hvis det teller, har ikke opplæringa vært så god» «Bærekraftig kompetanse»

  47. «Bærekraftig kompetanse» • «Lange kompetanser» • Forslag til situasjoner? • Gruppesamtale? • Mappe med en sluttvurderingssituasjon? • En presentasjon + samtale?

  48. Oppgave: Gode sluttvurderingssituasjoner • Gruppesamtale/fagsamtale • Mappe med en sluttvurderingssituasjon • En presentasjon + samtale (fagsamtale) • ? • ?

  49. Muntlighet i skolen Alle elever skal utvikle sin muntlige kompetanse for å kommunisere og lære

More Related