1 / 32

Status for interkommunalt samarbeid og samarbeidsmodeller i Sør-Trøndelag

Status for interkommunalt samarbeid og samarbeidsmodeller i Sør-Trøndelag. Vårkonferanse Ørland 10-11-juni 2009 Av Geir Vinsand og Magne Langset. Tre temaer. Utfordringer og drivkrefter Status for interkommunalt samarbeid Alternative løsningsstrategier. Utfordringer og drivkrefter.

nerice
Télécharger la présentation

Status for interkommunalt samarbeid og samarbeidsmodeller i Sør-Trøndelag

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Status for interkommunalt samarbeid og samarbeidsmodeller i Sør-Trøndelag Vårkonferanse Ørland 10-11-juni 2009 Av Geir Vinsand og Magne Langset

  2. Tre temaer • Utfordringer og drivkrefter • Status for interkommunalt samarbeid • Alternative løsningsstrategier

  3. Utfordringer og drivkrefter • Strukturelle endringer • Eldrebølgen rammer alle • Vekst og tilbakegang i folketall • Konsentrasjon av bosettingsmønster • Bedre kommunikasjonsmuligheter og økt pendling • Dynamikk i oppgaver og økte forventninger til kommunene • Innbyggere og næringsliv krever både likhet og skreddersøm • Nasjonalt reformtrykk, NAV, samhandlingsreform helse, skoleutvikling, klima/miljø, sterkere 1.linje for næringsutvikling etc. • Krav til horisontal, vertikal og sektoriell samordning • Behov for kompetanse for å sikre likhet, rettssikkerhet, kvalitet og effektiv ressursbruk • Nasjonen og innbyggerne forutsetter at kommunene opptrer profesjonelt og har nødvendige fagmiljøer

  4. Utakt ifht sentrale mål? • Likeverdig tjenestetilbud => voksende forskjeller styrt av kompetanse • Rettssikkerhet => ulik kompetanse og systemkvalitet skaper forskjeller • Påvirkningskraft => mer samfunnsbygging i regi av staten og private? • Demokratisk styring => trend i retning fragmentering, sentralisering og avpolitisering • Effektivitet => dagens kommunestruktur i kombinasjon med manglende samarbeid skaper ineffektivitet • Generalistkommunesystemet => sektor- og spesialforvaltning på frammarsj, det territorielle samordningsprinsipp taper, voksende ubalanser mellom lokale ressurser og lovpålagte oppgaver

  5. Akkurat nå • Samhandlingsreformen • Baktung forvalting • Mer behandling og forebygging i kommunene • Kommunalt medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester • NAV • Statlig regionaliseringsbølge kommer? • Kommunale restfunksjoner • Avpolitisering av sosialpolitikken? • Omsorgsplan 2015 – en haug av ambisjoner • Ny planlov – alle må ha plankompetanse og plansystem, mer samordning • Klimaløft i kommunene – mer enn et prosjekt? • Og bibliotekkommuner!

  6. Grunnleggende spørsmål • Hva er kommunens framtidige rolle i velferdspolitikken og regionalpolitikken? • Skal staten overta mer av oppgavene? • Skal vi ha sterke generalistkommuner eller et spesialkommunesystem? • Differensiert kommunesystem?

  7. Kommunenes svar Dagens kommuner + interkommunalt samarbeid

  8. Dagens kommunestruktur

  9. Hva er status for samarbeidet? • Hva er omfanget? • Hva samarbeides det om? • Hva er status for regionrådene? • Er framdriften god? • Gode resultater? • Tilpasset utfordringene? • En hovedstrategi for oppgaveløsning?

  10. Hva er kartlagt? • Interkommunalt samarbeid uten organisatorisk overbygning i form av avtalebasert samarbeid • Kjøp og salg fra vertskommuner • Administrativt vertskommunesamarbeid KL §28b • Interkommunalt samarbeid med organisatorisk overbygning, herunder følgende samarbeidsformer: • Styre etter KL §27 • Vertskommunesamarbeid etter KL §28c • Evt. forsøk etter i forsøksloven • Interkommunale selskap (IKS) • Askjeselskaper (AS) • Stiftelser

  11. Utenfor definisjonen • Fagnettverk og uformelle diskusjonsfora • Prosjektorganisert eller annen midlertidig aktivitet i kommunene • Medlemsbaserte samarbeider og foreninger • Samarbeidsordninger der staten eller private aktører er dominerende deltakere • Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc.

  12. Antall formelle tiltak pr kommune

  13. Konkretisering • Revisjon og kontrollutvalgssekretariat dekkes av store selskaper (IKS) • Trondheimsregionen og Orkdalsregionen fyller neppe vanlig definisjon på regionråd • Flere regionrådsliknende organer: Samarbeidsforum for Hitra, Frøya og Snillfjord, Trøndelagsrådet, BliLyst, Kysten er klar, Byer i Midt-Norge • 7 registrerte renovasjonsselskaper, 1 AS og 6 IKS • 7 ulike legevaktsordninger • 2 regionale innkjøpsordninger • 10 interkommunale brannordninger, 2 helhetlige løsninger

  14. Konkretisering • 6 interkommunale skatteoppkrevere • 3 ordninger for arbeidsgiverkontroll • 6 samarbeid om sosialtjeneste opp mot NAV • 3 kartsamarbeid • 2 regionale IKT-ordninger • 4 felles barneverntjenester • 2 felles regnskapsfunksjoner • 2 felles lønnsfunksjoner

  15. Konkretisering • 1 distriktsmedisinsk senter • 2 felles landbrukskontor + 1 felles landbruks- og skogbrukssjef • 1 samarbeid om museumsdrift • 1 felles vannverk + 1 kjøp og salgsavtale • 1 kjøp og salg av voksenopplæring • 1 felles utviklingsselskap/formelt næringssamarbeid • 1 felles jordmortjeneste + 1 kjøp av tjeneste • 1 formelt samarbeid om arealplanlegging • 1 bilateralt legesamarbeid • 1 kjøpsavtale smittevern/folkehelse • 1 felles personalfunksjon • 1 kjøp av grunnskoleplasser

  16. Dagens helsesamarbeid • 7 legevaktsordninger • 1 DMS • 2 Jordmorsamarbeid • 1 Legesamarbeid • 1 Smittevern, MRHV, folkehelse (kjøp) Et næringsmiddeltilsyn og en HMS-tjeneste

  17. Nord-Trøndelag • 100% deltakelse i fullverdige regionråd, hvorav 2 har tatt helhetlige styringsgrep • Dobbelt så mange tiltak på RR-nivå • 100% samarbeid om IKT, flere digitalt fusjonerte (44% i ST) • Mer utbredt samarbeid om PPT, barnevern, jordmor, kommuneoverlege, landbruk, oppmåling og byggesak • Mer formalisert samarbeid om næring => Mer utbredt samarbeid om sosialtjeneste og skatteinnkreving i ST

  18. Bruk av juridiske tilknytningsformer • 14 AS • 21 IKS • Øvrig er enten avtalebasert samarbeid, administrativt VK-samarbeid eller samarbeid med styre etter KL §27 • Ingen KL §28c VK med politisk nemnd • Ingen pågående forsøk 25%, 16% i NT

  19. Foreløpige inntrykk av dagens samarbeid • Pragmatikk, frivillighet og veto preger dagens samarbeid i alle deler av fylket • Høye prosesskostnader og svak framdrift • Mange ordninger, men begrenset omfang, ordningene under Fosen regionråd utgjør i dag 2.2% av brutto driftsbudsjett og ca 4% av sysselsettingen • Faste geografiske samarbeidsområder mangler • Ingen har tatt et samlet styringsgrep i det interkommunale rom • Hvem har langsiktige og helhetlige strategier, forankret i kommunestyrene? • De regionale aktørene gir ulike styringssignaler til kommunene og arbeider etter motstridende modeller

  20. Kritisk blikk på regionrådene • 1-2 regionråd arbeider ut fra helhetlige perspektiver og har en bred oppgavetilnærming (Fosen og Værnesregionen) • Styringsproblemer, tvil om deltakelse og lokale strukturprosesser framstår som viktige utfordringer på Fosen • Værnesregionen hemmes av vippekommuner og ulik deltakelse i samarbeidet • Trondheimsregionen og Orkdalsregionen mangler tjenesteperspektiv, svak forpliktelse og forankring? • BliLyst og Kysten er klar gir ingen svar på velferdsutfordringene, bryter med regionrådsstrukturen og bidrar til et mer komplisert forvaltningsbilde

  21. Mulighetsrom for løsninger • Staten overtar • Strukturveien • Konsolideringsalternativet • Regionkommunealternativet • Samarbeidsveien • Tradisjonelt samarbeid • Overføring av oppgaver til vertskommuner • Helhetlig regionalt samarbeid gjennom samkommune • Offentlig samforvaltning • Kommune – stat • Kommune - fylkeskommune

  22. Det framtidige helsesamarbeidet • Reformen tilsier utvidet ansvar for tjenesteproduksjon (mer behandling og mer forebygging) • Medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester • Delvis svært kompetansekrevende funksjoner • Krever prioritering og politisk styring • Må ha fast geografi, ikke bare kjøp og salg av tjenester • I større landskaper, ikke bare nabokommuner • Berører alle deler av kommunehelsetjenesten • Krever interkommunal myndighetsutøvelse og vedtaksføre organer • Må være juridisk og økonomisk forpliktende • Samme struktur for helse og sosial/nav vil være en fordel • Interkommunal avtalepart ifht statlig helseforetak

  23. Skrekksenario: både interkommunal helsekommune og bastardløsning med staten Interkommunale helsekommuner? Felles kommunal og statlig forvalting Ren kommuneforvalting Ren statsforvaltning Kommuneforvaltningen Statsforvaltningen

  24. Hovedmodell i pilot: Samkommunefunksjoner med spesialisert kommunehelsetilbud mellom kommune og foretak Helseforetaket 2. linjetjenesten Oppgaver, personell og ressurser Samhandling Stat Kommune Samkommunen Overhalla Namsos Namdalseid Fosnes

  25. Foreløpige konklusjoner • Dagens samarbeid i ST framstår i dag ikke som en hovedstrategi for kommunal oppgaveløsing • Dagens samarbeid er svakt utviklet ifht kommende reformer og viktige utfordringer for kommunene • Et samlet styringsgrep må til innenfor faste geografiske områder • Alternativet er statlig overtakelse av tjenesteproduksjon eller strukturreform • Behov for å utvikle kommunale styringsprinsipper og organisasjonsmodeller ifht. a)staten og b)fylkeskommunen

More Related