Download
1 / 14
140 likes | 275 Vues
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Utredning fiskeri. Bidragsytere: Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet Kystverket Norsk Polarinstitutt Direktoratet for Naturforvaltning
E N D
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet
Utredning fiskeri • Bidragsytere: • Havforskningsinstituttet • Fiskeridirektoratet • Kystverket • Norsk Polarinstitutt • Direktoratet for Naturforvaltning • Styringsgruppen for forvaltningsplanen
Samfunnsmessige effekter • Fra 1993-2002 har man fanget fisk til en førstehåndsverdi av 50 milliarder NOK i området Lofoten – Barentshavet • Fiskerinæringen er en nøkkelnæring i Nordland, Troms og Finnmark • Fiskeriaktivitet er dyrt og profittmarginene er små • Endring i tilgjengelighet av fisk, eller reduksjon i kvoter eller priser kan derfor ha dramatiske konsekvenser for næringen • Fiskeflåten preges av en stor overkapasitet, men tiltak er iverksatt for å redusere denne
Bestandsutvikling – scenarieanalyser (kap 5) • Tar utgangspunkt i dagens situasjon for de økonomisk og økologisk viktigste artene: • Torsk • Sild • Lodde • Reke • Reduksjon av fisketrykket: • Økning av bestandsstørrelsen • Øker presset mot fôrarter i systemet • Økning av fisketrykket: • Øker risikoen for bestandskollaps • Produksjonspotensialet i økosystemet vil ikke bli utnyttet optimalt
Scenarier forts. • En økning i fisketrykket på zooplankton og andre lite utnyttede arter: • En viss reduksjon i produksjonspotensialet for økosystemet • Effekten på sild og lodde er ukjent, men i verste tilfelle kan det føre til en redusert vekst hos disse artene • Klimaendringer kan føre til endringer i vandringsmønster og livshistorie (tidligere kjønnsmodning) • Endring i beskatningsmønsteret mot fiske på eldre fisk vil sikre større gytebestander og øke overlevelsen.
Spesifikke effekter av fiskeriene (kap 6) • Bifangst av undermåls fisk og ikke-tiltenkte fangstobjekter (inkl. sjøpattedyr og sjøfugl) er den største direkte negative effekten av fiskeredskapene • Reguleringer og ulike tiltak, f.eks. ristsystemer i trålfiske, har blitt satt i verk for å redusere bifangst, men innsatsen for å utarbeide ny teknologi og nye reguleringsmekanismer må fortsette.
Spesifikke effekter forst. • Aktive bunnredskap, som bunntrål kan ha negativ effekt på sensitive bunnhabitater som korallrev og svampområder. • Tiltak har blitt iverksatt for å verne slike habitater for denne type fiskerier, men større innsats bør legges i å kartlegge og registrere alle typer sensitive bunnhabitater.
Sjøpattedyr (kap 8) • Vågehval og grønlandssel høster for en stor del av de samme bestandene som mennesket utnytter. • Konkurransen med fiskeriene varierer med år og område avhengig av hvilke byttedyr som er tilgjengelig • Konsumberegninger har vist at: • Vågehvalen tok ut ca. 19% av den sterke 1991 årsklassen av sild og 52% av den svake 1996 årsklassen • Mangel på bytte kan føre til invasjoner av grønlandssel langs norskekysten • Har store negative effekter for kystfiskeriene og økosystemet
Kongekrabbe (kap 9) Hva krabben spiser • Introdusert til Barentshavet på 1960-tallet av Sovjet Unionen. • Bestanden har siden økt betraktelig i antall og utbredelse • Effekten av denne introduserte arten på økosystemet er ennå ukjent, men et stor-skala forskningsprogram er iverksatt for å fylle dette kunnskapshullet.
Havbruk (kap 12) • Potensialet for økt havbruksaktivetet i Nordland, Troms og Finnmark er stort • Vil kreve ytterligere 4 mill. tonn fôr • Dagens fôrkilder er marin fisk (lodde, kolmule, tobis etc.) • En økning av fisketrykket på disse artene er ikke bærekraftig. • En økning av havbruksaktivteten fordrer derfor at nye fôrkilder taes i bruk.
Havbruk – påvirkning av villfisken (kap 13) • Havbruksaktiviteten kan påvirke det oseaniske marine økosystemet gjennom: • Rømminger – oppdrettsfisk som gyter i naturen • Spredning av parasitter og sykdom • Mulige effekter av lakseoppdrettsanlegg på atferd hos villfisk (kysttorsk) • Prosjekt iverksatt i Finnmark for å avklare dette
Kunnskapshull og usikkerhet (kap 14) • Utredningen har pekt på en rekke spesifikke mangler i den eksisterende kunnskapen • Det overordnede kunnskapshullet: • Manglende økologisk kunnskap om interaksjoner mellom ulike komponenter i økosystemet. • Konsekvenser: • Fører til at vi må forvalte etter føre-vâr-prinsippet, og ikke utnytte det potensialet som hadde vært mulig om kunnskapshullene var fylt.
