Allmenngjøring – påseplikt og solidaransvar

1. Allmenngjøring – påseplikt og solidaransvar Forhandlingsdirektør Oskar Rønbeck 27. November 2008

2. To forskrifter ligger i mappen • Forskrifter om allmenngjøring på byggeplasser(Fra 1.11.08) • Forskrifter om informasjon- påseplikt og tillitsvalgtes innsyn (Fra 14. 03.08)

3. Allmenngjøring Gjelder fra 1.nov.2008

4. § 2.Hvem forskriften gjelder for •  Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser. • Med faglært arbeidstaker menes en arbeidstaker med offentlig godkjent fag- eller svennebrev eller tilsvarende kompetanse som formelt kan likestilles med fag- eller svennebrev innenfor det fagfelt arbeidstaker utfører arbeid. • Ufaglært arbeidstaker har ikke fag- eller svennebrev. • Forskriften gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak

5. 1-1 Tariffavtalens omfang • Med bygningsarbeid menes bygge- og byggeteknisk virksomhet med tilliggende arbeider, herunder riving og • kildesortering på byggeplass. • Disse fag omfattes av overenskomsten: • Anleggsgartnerfaget, stein-, jord- og sementarbeid, • tømrere og innredningssnekkere, murere og murarbeidere, • rørleggere, kobber- og blikkenslagere, malere og • byggtapetserere, isolatører, taktekkere, stillasbyggerfaget, • og industrimalerfaget I tillegg omfattes tømrer- og • montasjearbeid i trehusindustrien.

6. § 4.Lønnsbestemmelser •        Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid, jf. § 2, skal minst ha en lønn per time på: • a) For faglærte: kr 141,75. b) For ufaglærte uten bransjeerfaring:kr127,50For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: kr 132,50. • c) For arbeidstakere under 18 år: kr 85,-.

7. Nasjonal minstelønn for bygningsarbeidere • Kr. 132,50 x 40 x 52 : Kr. 270.000 • Pluss overtid • Pluss kost og logi • Er dette sosial dumping? • Er dette tilstrekkelig beskyttelse mot konkurranse?

8. § 6.Utgifter til reise, kost og losji •        For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødvendige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser. •        Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning, e.l. kan avtales.

9. Informasjon - påseplikt og tillitsvalgtes innsyn. Gjelder fra 14. mars 2008

10. § 2.Virkeområde • Forskriften gjelder der det utføres arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, jf. allmenngjøringsloven § 3.

11. § 5.Informasjonsplikt •        Bestiller skal i kontrakter med entreprenører eller leverandører informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten gjelder for entreprenører eller leverandører når disse inngår avtaler med underleverandører.

12. Anbefalt kontraktklausul •   « Leverandøren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos eventuelle underleverandørarikkje har dårlegareløns- og arbeidsforhold enn det som følgjer av [ ... ]. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til å oppfylle kontrakten. Leiaren av verksemda er ansvarleg for at denne regelen vert etterlevd.        Alle avtaler leverandøren inngår som inneber utføring av arbeid under denne kontrakten skal innehaldetilsvarande føresegner.        Dersom leverandøren ikkje etterlever klausulen, har oppdragsgjevaren rett til å halde tilbake delar av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir tilbakehalden skal svare til ca. 2 gonger innsparinga for arbeidsgjevaren.        Leverandøren skal på oppmoding leggje fram dokumentasjon om deiløns- og arbeidsvilkåra som vert nytta. Dokumentasjonsplikta omfattar også underentreprenørar (underleverandørar). »

13. § 6.Påseplikt •        Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter

14. 4. ledd • Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskrifter etterleves.

15. 4. Ledd • Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.

16. Veiledning kommer……. • Hva gjør man i praksis?

17. ”Bedriftens påseplakat”Eksempler • Eksempler på relevante tiltak kan være: • Våre kontrakter har klausuler om etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår i henhold til allmenngjøringsforskrift (se 4b for eksempel). • Vi har en ordning for prekvalifisering av underleverandører. • Vi kontrollerer at underleverandørene er godkjent i StartBANK eller tilsvarende leverandørregistre. • Vi har oversikt over alle virksomheter under hovedleverandørens kontraktsområde. Her kan samordningsskjema ift. Arbeidsmiljølovens bestemmelser anvendes. • Vi krever fremleggelse av egenerklæring fra underleverandøren/entreprenøren om oppfyllelse av kravene til lønns- og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene.

18. ”Påseplakaten” forts. • Vi krever fremleggelse av dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren er registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene. • Vi krever fremleggelse av dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren er registrert i Brønnøysundregistrene. • Vi krever skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. • Vi krever fremleggelse av firmaattest fra hjemlandet. • Vi krever fremleggelse av sladdet kopi av arbeidstakernes ansettelseskontrakter, lønnsslipper og timelister. • Vi krever at utleieselskap er registrert i felles register over godkjente utleieforetak.

19. Solidaransvar Utredes av departmentet- høring våren 2009

20. Forslag • Arbeidstaker kan innen 4 uker etter manglende betaling av allmenngjort lønn, kreve lønnen utbetalt av ethvert overstående kontraktsledd. • Kravet må dokumenteres med timelister og lignende.

21. Arbeidstaker velger selv hvilket kontraktsledd • Betaler har regress til arbeidsgiver og andre kontraktsledd • Forholdet til lønnsgarantiordingen i konkurs må avklares

22. BNLs standpunkt • Hvor stort er problemet? • Hvem skal løse dette? • Hvordan skal dette løses? • Høring til våren • BNL skeptisk - dette kommer ”på toppen” av ID-kort og påseplikt,mv, skaper usikkerhet om ansvar